Det blir bagatellisert at jeg er ufrivillig barnløs

[AnonymBruker]

Er så lei meg og oppgitt nå. Føler meg lite sett og hørt av norsk helsevesen. 

Min historie er slik; da jeg var 22 ble jeg og min samboer enig om å få barn. Sluttet på prevensjon juni 2020. Fikk ikke tilbake menstruasjon eller bortfallsblødning og gikk til fastlege i januar 21. Han mente det var vanlig og at jeg hadde god tid. Et halvt år senere, altså juni 21, gikk jeg tilbake. Fastlegen mente nok engang at jeg hadde god tid, «se det an et halvt år til». Dro tilbake i november, hvor han IGJEN sa «se det an et halvt år til». Da var det allerede 1,5 år siden jeg hadde sluttet med prevensjon. Dro da til privat gyn som satte meg på Letrozol. Hun mente at det ikke kom til å være noe problem for oss å få barn bare jeg fikk tilbake mensen. I april hadde jeg enda ikke blitt gravid og hun henviste oss til IVF. På samtale i september på Ullevåll mente de at vi måtte bare ta tiden til hjelp, for vi var unge og friske og kom til å bli gravide, men at dersom vi ikke hadde blitt gravide innen februar skulle vi ringe tilbake for oppstart. 
 

Jeg er så lei meg over dette. Føler at all helsepersonell bagatelliserer barneønske vårt. Vi har nå prøvd i 2,5 år. Hvorfor er det ingen som ser at det ikke går på egenhånd? Jeg er jo glad for at de tror jeg vil bli gravid, men jeg føler ikke jeg blir forstått og får hjelpen jeg trenger fordi jeg har «god tid». Synes det er mer stressende at man er infertil når man er 25 enn 40, da fertiliteten ikke blir bedre med åra. Er så oppgitt 

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er oppgitt, men du er faktisk svært ung og dere har heller ikke prøvd særlig lenge. 
 

Er selv ufrivillig barnløs og jeg og samboer prøvde i fire år før vi kom til IVF-behandling. Nå er jeg 31 år og endelig 6 uker på vei. 
 

Jeg vet det føles som verdens undergang, men du er virkelig svært ung og 2.5 år er kortere enn de fleste har prøvd når de henvises til ivf. I og med at de ba dere ta kontakt i februar, så er jo behandlingen rett rundt hjørnet❤️

Jeg vet det er fortvilende. Tro meg. Jeg vet. Men dere har oppriktig mye bedre tid enn de aller fleste og har heller ikke prøvd særlig lenge til å være ivf kandidater.

Anonymkode: c832a...ca9

[AnonymBruker]

Den eneste som jeg kan være med på at bagatelliserer er fastlegen. Resten har jo fulgt dere opp

Anonymkode: ee0b2...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er så lei meg og oppgitt nå. Føler meg lite sett og hørt av norsk helsevesen. 

Min historie er slik; da jeg var 22 ble jeg og min samboer enig om å få barn. Sluttet på prevensjon juni 2020. Fikk ikke tilbake menstruasjon eller bortfallsblødning og gikk til fastlege i januar 21. Han mente det var vanlig og at jeg hadde god tid. Et halvt år senere, altså juni 21, gikk jeg tilbake. Fastlegen mente nok engang at jeg hadde god tid, «se det an et halvt år til». Dro tilbake i november, hvor han IGJEN sa «se det an et halvt år til». Da var det allerede 1,5 år siden jeg hadde sluttet med prevensjon. Dro da til privat gyn som satte meg på Letrozol. Hun mente at det ikke kom til å være noe problem for oss å få barn bare jeg fikk tilbake mensen. I april hadde jeg enda ikke blitt gravid og hun henviste oss til IVF. På samtale i september på Ullevåll mente de at vi måtte bare ta tiden til hjelp, for vi var unge og friske og kom til å bli gravide, men at dersom vi ikke hadde blitt gravide innen februar skulle vi ringe tilbake for oppstart. 
 

Jeg er så lei meg over dette. Føler at all helsepersonell bagatelliserer barneønske vårt. Vi har nå prøvd i 2,5 år. Hvorfor er det ingen som ser at det ikke går på egenhånd? Jeg er jo glad for at de tror jeg vil bli gravid, men jeg føler ikke jeg blir forstått og får hjelpen jeg trenger fordi jeg har «god tid». Synes det er mer stressende at man er infertil når man er 25 enn 40, da fertiliteten ikke blir bedre med åra. Er så oppgitt 

Anonymkode: d1a86...846

Dere er enda unge samt dere har ikke prøvd serlig lenge enda

Anonymkode: a1ecc...535

[AnonymBruker]

Ok, så 2,5 år er ikke lenge å leve i en intens sorg og usikkerhet? Man har krav på behandling etter 1 år. I følge statistikker så blir 9/10 par under 25 gravide ila de seks første mnd. 

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

Dere er jo virkelig unge. Litt fascinert over at du ikke ønsker å gjøre noe annet enn å få barn som 22-åring? Mener ikke å dømme, bare fascinert, altså. Hvis dere har råd så kan dere dra til privat behandling.  Kanskje spørre om forskudd på arv eller noe?

Anonymkode: ca1d2...8b9

[AnonymBruker]

Forstår at dette er vanskelig ❤️ Det føles nok ut som en hel evighet å vente og vente sånn. Hvis dere har mulighet økonomisk, kan dere sjekke mulighetene i Danmark. Der er de veldig flinke på dette 😊 

Anonymkode: a483b...44b

[AnonymBruker]

Vi var i 30-årene, og det tok laaang tid. Fastlegen hoppet vi raskt rett over. Men selv privat gyn holdt igjen, og gjorde feil. Og vi måtte "henge i røret" til klinikken for å få fremgang der. 

Om man føler dette haster må man gå privat. Dere har en luksus mange av oss ikke hadde; tid. 

Anonymkode: 256ed...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere er jo virkelig unge. Litt fascinert over at du ikke ønsker å gjøre noe annet enn å få barn som 22-åring? Mener ikke å dømme, bare fascinert, altså. Hvis dere har råd så kan dere dra til privat behandling.  Kanskje spørre om forskudd på arv eller noe?

Anonymkode: ca1d2...8b9

For meg er det meningen med livet. Er nå 25. 

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår at dette er vanskelig ❤️ Det føles nok ut som en hel evighet å vente og vente sånn. Hvis dere har mulighet økonomisk, kan dere sjekke mulighetene i Danmark. Der er de veldig flinke på dette 😊 

Anonymkode: a483b...44b

https://www.copenhagenfertilitycenter.com/no/klinikker.htm

Anonymkode: a483b...44b

[AnonymBruker]

Jeg heier på deg for at du vil ha barn når du er så ung. Flere burde det. 

Anonymkode: f582d...909

[AnonymBruker]

Til dere som måtte stille spørsmål ved alder; 

Vi er nå eneste paret i vennegjengen som ikke har fått barn, enda vi begynte et år før de andre. Ene paret i vennegjengen venter nå nr 2. Her vi bor er det veldig vanlig å få barn i denne alderen. Og vi er snart de eneste som ikke har. Det fører dermed til masse spørsmål og mas fra alle kanter, noe som også er veldig sårt. 
 

Synes også det er større fordeler å få barn som 25-åring enn 40-åring, og synes det er stygt å stille seg kritisk til at folk velger å få barn i den alderen det biologisk sett er best å få barn.

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

Jeg var under utredning hos gyn som 21 åring. Pga en sykdom hos meg måtte prøvingen starte tidlig og maks 6 mnd før vi evnt skulle få hjelp. Men selvom jeg var ung sa gyn 1 år gjaldt før alle uansett alder før det ble iverksatt tiltak her på sykehuset. 

Anonymkode: a141e...c08

[AnonymBruker]

Det du opplever nå, er hvordan over 25% av alle menn har det. De blir bare avfeid som incels, men du får ihvertfall hjelp. 

Anonymkode: 88ba5...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det du opplever nå, er hvordan over 25% av alle menn har det. De blir bare avfeid som incels, men du får ihvertfall hjelp. 

Anonymkode: 88ba5...38d

Jaha? Og hvor mange damer blir ikke avfeid? Er vel en grunn til at min MANNLIGE fastlege ikke ønsket å hjelpe meg, rett og slett fordi kvinnehelse ikke betyr en dritt

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Til dere som måtte stille spørsmål ved alder; 

Vi er nå eneste paret i vennegjengen som ikke har fått barn, enda vi begynte et år før de andre. Ene paret i vennegjengen venter nå nr 2. Her vi bor er det veldig vanlig å få barn i denne alderen. Og vi er snart de eneste som ikke har. Det fører dermed til masse spørsmål og mas fra alle kanter, noe som også er veldig sårt. 
 

Synes også det er større fordeler å få barn som 25-åring enn 40-åring, og synes det er stygt å stille seg kritisk til at folk velger å få barn i den alderen det biologisk sett er best å få barn.

Anonymkode: d1a86...846

Du virker veldig hårsår? Folk stiller vel heller spørsmål ved hvorfor du stresser sånn. Du har jo virkelig god tid og sannsynligheten for at dere vil greie det på egen hånd er faktisk stor. For noen tar det rett og slett bare litt tid.

Jeg og min eks prøvde i over ett år da jeg var 20. Jeg var så stresset og lagde et enormt styr av det. Det gikk ikke, og det er jeg glad for. Fikk barn med min kjære mann som 34 åring etter betydelig kortere prøveperiode. Jeg var mye mer avslappet denne prøverunden og tror det hadde alt å si for at spiren satt.

Vet det er vondt, og vet du blir bekymret, men du er nok ikke infertil. Prøv så godt du kan å senke skuldrene. Nyt kjæresten din og gjør hyggelige ting sammen, plutselig er testen positiv  

Anonymkode: a5480...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Til dere som måtte stille spørsmål ved alder; 

Vi er nå eneste paret i vennegjengen som ikke har fått barn, enda vi begynte et år før de andre. Ene paret i vennegjengen venter nå nr 2. Her vi bor er det veldig vanlig å få barn i denne alderen. Og vi er snart de eneste som ikke har. Det fører dermed til masse spørsmål og mas fra alle kanter, noe som også er veldig sårt. 
 

Synes også det er større fordeler å få barn som 25-åring enn 40-åring, og synes det er stygt å stille seg kritisk til at folk velger å få barn i den alderen det biologisk sett er best å få barn.

Anonymkode: d1a86...846

Du trenger ikke forsvare deg. Burde være helt unødvendig… Kroppen er lagd for å takle svangerskap best i alderen 18-25 år😊 Det er absolutt helt normalt å få barn når man er 25! De fleste av mine venner fikk også sine barn rundt den alderen, jeg hang litt etter å fikk første i alder av 31 , jeg var også den eneste av oss som fikk en haug med komplikasjoner under svangerskapet (sier ikke at det er pga alderen i mitt tilfelle), men ønske om barn nr 2 nå gjør at jeg stresser pga jeg begynner å bli «gammel» i den forstand ift å være gravid. Heier på dere❤️ lagt ved link til en god klinikk i Danmark som du kan sjekke ut! 

Anonymkode: a483b...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du virker veldig hårsår? Folk stiller vel heller spørsmål ved hvorfor du stresser sånn. Du har jo virkelig god tid og sannsynligheten for at dere vil greie det på egen hånd er faktisk stor. For noen tar det rett og slett bare litt tid.

Jeg og min eks prøvde i over ett år da jeg var 20. Jeg var så stresset og lagde et enormt styr av det. Det gikk ikke, og det er jeg glad for. Fikk barn med min kjære mann som 34 åring etter betydelig kortere prøveperiode. Jeg var mye mer avslappet denne prøverunden og tror det hadde alt å si for at spiren satt.

Vet det er vondt, og vet du blir bekymret, men du er nok ikke infertil. Prøv så godt du kan å senke skuldrene. Nyt kjæresten din og gjør hyggelige ting sammen, plutselig er testen positiv  

Anonymkode: a5480...5f0

Er ikke hårsår, men når folk spør hvorfor jeg vil ha barn så ung så tenker jeg det er normalt å svare på det. 

Anonymkode: d1a86...846

[AnonymBruker]

Dette var lite omtenksomme tilbakemeldinger. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din ❤️ Her opplevde vi å prøve på nummer to etter å ha fått første som uhell da jeg var tenåring. Og vi mistet, gang på gang. Til slutt tålte ikke forholdet dette, og det ble ikke nummer to. For meg så har dette vært en sorg som har vart og vart gjennom 20-årene mine. Da jeg i starten av 30-årene møtte mann nummer to, fikk vi rast to barn. Jeg sitter nå og kjenner på et ønske om et fjerde barn, men føler meg for gammel. 

Så jeg skjønner fortvilelsen din, og samtidig skjønner jeg de som mener dere har god tid. Først og fremst vil jeg anbefale at dere finner noe annet som gleder dere i livet mens dere driver med dette. Fordi det er så altoppslukende, og sorgen hver måned kan ødelegge deg fullstendig. Jeg levde ikke jeg da dette pågikk. Og så holder dere fast på å videre kontakt med helsevesen i februar. Da får dere være tydelige på at de ikke skal tenke på alder, men faktisk prøvetid dere har bak dere. 

Masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: 85778...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var lite omtenksomme tilbakemeldinger. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din ❤️ Her opplevde vi å prøve på nummer to etter å ha fått første som uhell da jeg var tenåring. Og vi mistet, gang på gang. Til slutt tålte ikke forholdet dette, og det ble ikke nummer to. For meg så har dette vært en sorg som har vart og vart gjennom 20-årene mine. Da jeg i starten av 30-årene møtte mann nummer to, fikk vi rast to barn. Jeg sitter nå og kjenner på et ønske om et fjerde barn, men føler meg for gammel. 

Så jeg skjønner fortvilelsen din, og samtidig skjønner jeg de som mener dere har god tid. Først og fremst vil jeg anbefale at dere finner noe annet som gleder dere i livet mens dere driver med dette. Fordi det er så altoppslukende, og sorgen hver måned kan ødelegge deg fullstendig. Jeg levde ikke jeg da dette pågikk. Og så holder dere fast på å videre kontakt med helsevesen i februar. Da får dere være tydelige på at de ikke skal tenke på alder, men faktisk prøvetid dere har bak dere. 

Masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: 85778...29a

Tusen takk for et fint svar ❤️❤️ 

Anonymkode: d1a86...846