Utbrent, og blir liksom ikke bedre!

[AnonymBruker]

Smalt i veggen etter covid i januar. Hadde kjørt kroppen fullstendig ned etter årevis som alenemamma, 100% jobb, 100% leder i eget firma, trening hver dag, studier, ta vare på familie ett etc. Samt underliggende angst. Startet med insomni, sterk panikkangst på natta, kvalme (som når jeg var gravid), svimmelhet. Full kollaps der jeg ikke klarte stå på beina. Hadde musikk på repeat høyt i hodet lenge, noe jeg alltid har klart å kontrollere. Startet med at jeg våknet hver halvtime på natta av høy musikk i hode. Rett og slett helt jævelig skummelt, og vil aldri dit igjen. Nå har jeg vært sykemeldt siden mars (har gjort ett stort prosjekt i eget firma), samt flyttet ( der jeg gjorde mesteparten alene ettersom det faktum at jeg faktisk er alene). Innimellom så blir jeg så sliten og deprimert så alt er svart. Det svinger utrolig masse, fra svart ene dagen til "yes, I`m back" andre dagen.

 

Noen som kan fortelle litt om sine erfaringer hvis de har møtt veggen, blitt utbrent. Noe etter covid, kanskje? Hva du gjorde for å bli bedre f. eks? Hvor lang tid det tok...etc etc?

 

 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke utbrent av corona, men av generelt høy arbeidsmengde og stress.

Jeg hadde aldri i verden kunne tatt meg av barn, gjort prosjekter i eget firma eller flyttet de første to årene. 
Det første året slet jeg mer enn nok med å gjøre vanlig og nødvendig husarbeid. Klarte så vidt støvsuge en gang i uken, og middag ble ofte brød fordi jeg ikke klarte lage middag. 
Først etter to år hadde jeg helt kontroll på husarbeidet igjen, og begynte trene, og etter tre år kunne jeg gå tilbake i jobb. 

Anonymkode: cf520...1a8

[Elle Melle]

Punkt en, akseptere at kroppen har gitt grundig beskjed over lang tid. Ta hensyn til det. Det er en prosess som er veldig lang for de fleste. Tipper 95% insisterer på at de skal komme tilbake, lik som før og ganske så raskt. Nesten ingen er villige til å skifte takt, tempo, innstilling og holdning til egne behov. Uansett hvor høyt kroppen skriker. (Kroppen er en venn, den forsøker å redde deg fra deg selv.)

Lære seg at alt man tror man må ikke faktisk er ting man må. Ikke ting man hadde måttet om man f.eks. hadde fått hjernerystelse. Også vanskelig å akseptere.

Ta alle snarveier som finnes. Kutte alle ting som tar unødig energi. (Blir man oppkavet av nyheter, kutt nyheter. Sosiale ting du tror du liker men som ikke er like koselig som andre sosiale ting og koster mye krefter, kutt dem. Kjenn etter hva som koster og la være med alt som er mulig å la være.)

Gjør mest mulig ingenting. 

Ikke tren hardt, mosjoner, gå rolig tur el.l. i stedet.

Når formen er bedre, prioriter beinhardt ting som gir glede. Hver dag.

Jobb med eget indre driv og uttalte og uutalte forventninger. Jobb med aksept. At man faktisk har grenser man Ikke bør overskride, at man har behov for glede. Og behov for hvile.

Utbrenthet oppstår når man ikke har nok anledning til å hente seg inn fysisk og psykisk mellom hver stressperiode, når hodet alltid er på og aldri kobler skikkelig ut. Eller når man mister kontrollen over tid. Siden det er en fysisk greie der stresshomoner over tid har vært alt for høye og dermed påvirker hjernen, tar det lang tid å komme seg når man har rukket å bli skikkelig syk. 

Anbefaler svensk fagstoff, de er bedre enn norske siden utmatningssyndrom er en diagnose der.

 

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (2 timer siden):

Utbrenthet oppstår når man ikke har nok anledning til å hente seg inn fysisk og psykisk mellom hver stressperiode, når hodet alltid er på og aldri kobler skikkelig ut. Eller når man mister kontrollen over tid. Siden det er en fysisk greie der stresshomoner over tid har vært alt for høye og dermed påvirker hjernen, tar det lang tid å komme seg når man har rukket å bli skikkelig syk. 

Ja og jeg ikke hvilken type angst ts har, men min angst (sosial, generell) ble tilslutt kronisk, jeg gikk i full alarmberedskap konstant. Kroppen var overbevist om at det var farlig å være på jobb, og tankene begynte å spinne på eventuelle farer. Var husredd om natta Kroppen greier ikke det presset over lengre tid.

Anonymkode: 68476...c05

[AnonymBruker]

Til TS, hvis du leser hva du har skrevet så skjønner du nok hvorfor du har møtt veggen. Du har tatt på deg altfor mye. Når kroppen aldri får hentet seg inn så blir mye trigget i kroppen inkl, svimmelhet og angst. Kanskje du bør se på hva du må kutte ned på. Trenger du og trener hver dag, kanskje 1-2 ganger i uka er nok i starten. Ingen er supermenneske, de tror det men før eller siden gir kroppen beskjed at den trenger hvile. Møtte veggen for 10 år siden og livet ble aldri det samme etterpå. 

Anonymkode: 0d98b...abe

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (4 timer siden):

Punkt en, akseptere at kroppen har gitt grundig beskjed over lang tid. Ta hensyn til det. Det er en prosess som er veldig lang for de fleste. Tipper 95% insisterer på at de skal komme tilbake, lik som før og ganske så raskt. Nesten ingen er villige til å skifte takt, tempo, innstilling og holdning til egne behov. Uansett hvor høyt kroppen skriker. (Kroppen er en venn, den forsøker å redde deg fra deg selv.)

Lære seg at alt man tror man må ikke faktisk er ting man må. Ikke ting man hadde måttet om man f.eks. hadde fått hjernerystelse. Også vanskelig å akseptere.

Ta alle snarveier som finnes. Kutte alle ting som tar unødig energi. (Blir man oppkavet av nyheter, kutt nyheter. Sosiale ting du tror du liker men som ikke er like koselig som andre sosiale ting og koster mye krefter, kutt dem. Kjenn etter hva som koster og la være med alt som er mulig å la være.)

Gjør mest mulig ingenting. 

Ikke tren hardt, mosjoner, gå rolig tur el.l. i stedet.

Når formen er bedre, prioriter beinhardt ting som gir glede. Hver dag.

Jobb med eget indre driv og uttalte og uutalte forventninger. Jobb med aksept. At man faktisk har grenser man Ikke bør overskride, at man har behov for glede. Og behov for hvile.

Utbrenthet oppstår når man ikke har nok anledning til å hente seg inn fysisk og psykisk mellom hver stressperiode, når hodet alltid er på og aldri kobler skikkelig ut. Eller når man mister kontrollen over tid. Siden det er en fysisk greie der stresshomoner over tid har vært alt for høye og dermed påvirker hjernen, tar det lang tid å komme seg når man har rukket å bli skikkelig syk. 

Anbefaler svensk fagstoff, de er bedre enn norske siden utmatningssyndrom er en diagnose der.

 

Fantastisk bra skrevet. Har du noen linker til svenske sider?

 

 

 

 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[klarinetta]

Er du sjekket for cøliaki? En snikende sykdom som ikke alltid har "typiske symptomer" men som virkelig kan sette en helt ut både fysisk og psykisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja og jeg ikke hvilken type angst ts har, men min angst (sosial, generell) ble tilslutt kronisk, jeg gikk i full alarmberedskap konstant. Kroppen var overbevist om at det var farlig å være på jobb, og tankene begynte å spinne på eventuelle farer. Var husredd om natta Kroppen greier ikke det presset over lengre tid.

Anonymkode: 68476...c05

Sånn som det der har jeg hatt det i årevis. Innimellom ofte, noen pauser uten. Jeg forstår hvorfor jeg har smelt så inn i granskævven i veggen. Jeg prøver jobbe med det, men jeg sliter med aksept og at kroppen ikke fungerer.

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til TS, hvis du leser hva du har skrevet så skjønner du nok hvorfor du har møtt veggen. Du har tatt på deg altfor mye. Når kroppen aldri får hentet seg inn så blir mye trigget i kroppen inkl, svimmelhet og angst. Kanskje du bør se på hva du må kutte ned på. Trenger du og trener hver dag, kanskje 1-2 ganger i uka er nok i starten. Ingen er supermenneske, de tror det men før eller siden gir kroppen beskjed at den trenger hvile. Møtte veggen for 10 år siden og livet ble aldri det samme etterpå. 

Anonymkode: 0d98b...abe

Har ikke hverken trent eller jobbet på nesten ett år, men sliter med aksept at det fortsatt ikke er over. Jeg er mye bedre. Fra å ligge på sofaen omtrent i koma og ikke orke noe. Ikke gå, ikke snakke, ikke se på noe - til å fungere noenlunde normalt. Hvordan har du hatt det i disse ti åra? Og hva var dine symptomer når du traff veggen?

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (2 minutter siden):

Er du sjekket for cøliaki? En snikende sykdom som ikke alltid har "typiske symptomer" men som virkelig kan sette en helt ut både fysisk og psykisk.

Ikke sjekket for det, men tviler sterkt på at jeg har det. 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke sjekket for det, men tviler sterkt på at jeg har det. 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Nevner det fordi utelukking av cøliaki er en del av utredning for ME. 🌼

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (3 minutter siden):

Nevner det fordi utelukking av cøliaki er en del av utredning for ME. 🌼

Ikke ts men har veldig lik situasjon. Ble utredet for me men kvalifiserte ikke for Canadakriteriene på nåværende tidspunkt. Jeg hadde kvalifisert for de hvis jeg ble utredet for ti måneder siden da jeg var betydelig dårligere, men jeg har hatt bedring etter jeg begynte med aktivitetsavpasning. Er fortsatt langt fra bra nok til å fungere i en normal hverdag.

Anonymkode: 68476...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ikke hverken trent eller jobbet på nesten ett år, men sliter med aksept at det fortsatt ikke er over. Jeg er mye bedre. Fra å ligge på sofaen omtrent i koma og ikke orke noe. Ikke gå, ikke snakke, ikke se på noe - til å fungere noenlunde normalt. Hvordan har du hatt det i disse ti åra? Og hva var dine symptomer når du traff veggen?

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Noen måneder før det smalt var jeg sliten hele tiden, tåkehode, svimmel, mye vann i kroppen. Våkna en morgen og fikk krystallsyken. Det var ille. Da slutta jeg og spise og orka ingenting. Svimmel og kvalm hele tiden. Det tok nesten 2 år før var sånn noenlunde bedre, hadde da starta med trening. Bare helt forsiktig. Klarte av og til bare 10 minutter før jeg måtte slutte. Fikk hjelp av fysioterapeut. Selv om det sleit meg ut så slutta jeg ikke med trening, alt var tilrettelagt. Det tok vel 1 år på trening før jeg merka bedring. Noe bedring hadde nok kommet underveis uten jeg fikk det med meg. Psyken var helt i kjelleren og så ikke lyst på livet for og si det sånn. 

Lang prosess for og ha kommet der jeg er i dag. Stresser man så tar det tid. Har du ikke en lege som du kan snakke med og det er hjelp for deg? Nav setter jo krav  tilslutt når det gjelder tilrettelegging på jobb. Har man kjørt seg skikkelig grøfta så er det ingen kvikk fiks altså, ting tar tid. 

Anonymkode: 0d98b...abe

[Elle Melle]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2022 den 15.21):

Fantastisk bra skrevet. Har du noen linker til svenske sider?

 

 

 

 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Denne psykiateren sin podcast er fin: https://niklasnygren.se/podcast/

Han har blogg og har skrevet bok, men da må man jo orke å lese.

https://niklasnygren.se/utmattningsbloggen/

Her kan man finne nyttige ting:

https://www.keds.nu/

https://www.1177.se/sjukdomar--besvar/hjarna-och-nerver/utmattningssyndrom/

Gammel, men interessant: 

https://youtu.be/qK76HqBET6o

Skal se om jeg husker litt mer etter hvert.

emma holmgren sin bok: Våga vara rädd, har en lang liste med ressurser bakerst i boken.

Endret 1. desember 2022 av Elle Melle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2022 den 18.06):

Noen måneder før det smalt var jeg sliten hele tiden, tåkehode, svimmel, mye vann i kroppen. Våkna en morgen og fikk krystallsyken. Det var ille. Da slutta jeg og spise og orka ingenting. Svimmel og kvalm hele tiden. Det tok nesten 2 år før var sånn noenlunde bedre, hadde da starta med trening. Bare helt forsiktig. Klarte av og til bare 10 minutter før jeg måtte slutte. Fikk hjelp av fysioterapeut. Selv om det sleit meg ut så slutta jeg ikke med trening, alt var tilrettelagt. Det tok vel 1 år på trening før jeg merka bedring. Noe bedring hadde nok kommet underveis uten jeg fikk det med meg. Psyken var helt i kjelleren og så ikke lyst på livet for og si det sånn. 

Lang prosess for og ha kommet der jeg er i dag. Stresser man så tar det tid. Har du ikke en lege som du kan snakke med og det er hjelp for deg? Nav setter jo krav  tilslutt når det gjelder tilrettelegging på jobb. Har man kjørt seg skikkelig grøfta så er det ingen kvikk fiks altså, ting tar tid. 

Anonymkode: 0d98b...abe

Joda, vært i terapi og alt. Sier nei til mye, og stresser ned. Problemet nå er bare at jeg må jobbe fulltid igjen fra mars, og jeg orker ikke gå tilbake til gamle jobben. Så må prøve finne ny jobb, og det setter igang litt tankevirksomhet 😏Det som er vanskelig er at man plutselig går fra helt fin, til å kræsje fullstendig. Sliter med at kroppen ikke henger med, og skal lite til før pulsen går opp. 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, vært i terapi og alt. Sier nei til mye, og stresser ned. Problemet nå er bare at jeg må jobbe fulltid igjen fra mars, og jeg orker ikke gå tilbake til gamle jobben. Så må prøve finne ny jobb, og det setter igang litt tankevirksomhet 😏Det som er vanskelig er at man plutselig går fra helt fin, til å kræsje fullstendig. Sliter med at kroppen ikke henger med, og skal lite til før pulsen går opp. 

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Kvalifiserer ikke du for AAP via NAV om du ikke er frisk nok til å begynne å jobbe igjen?  Eller er du for frisk for AAP?

Anonymkode: 21c07...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kvalifiserer ikke du for AAP via NAV om du ikke er frisk nok til å begynne å jobbe igjen?  Eller er du for frisk for AAP?

Anonymkode: 21c07...783

Jeg vil helst jobbe litt, bare jeg finner rett jobb skal det nok gå bra♥️

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg vil helst jobbe litt, bare jeg finner rett jobb skal det nok gå bra♥️

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Du kan jobbe opp mot 60% og ikke miste AAP. Synes det er en risiko du tar ved å starte i full jobb med en gang. Kroppen din trenger å ta et skritt om gangen. Har du først gått på veggen, er 1 år med hvile/restitusjon ingenting. Går du på en smell igjen, vil det ta enda lenger tid - om du i det hele tatt kommer deg tilbake.Du kan føle deg klar, men det er ikke sikkert at kroppen din er det.

Anonymkode: 0f598...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan jobbe opp mot 60% og ikke miste AAP. Synes det er en risiko du tar ved å starte i full jobb med en gang. Kroppen din trenger å ta et skritt om gangen. Har du først gått på veggen, er 1 år med hvile/restitusjon ingenting. Går du på en smell igjen, vil det ta enda lenger tid - om du i det hele tatt kommer deg tilbake.Du kan føle deg klar, men det er ikke sikkert at kroppen din er det.

Anonymkode: 0f598...360

Jeg starter rolig, og kjenner på det♥️ Må man søke AAP etter endt sykemelding da?

Anonymkode: 9b1a4...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg starter rolig, og kjenner på det♥️ Må man søke AAP etter endt sykemelding da?

Anonymkode: 9b1a4...3c8

Når det nærmer seg et år så får du beskjed om dette fra din nav-veileder. Du søker ca tre måneder før. Jeg var der du er, bestemt på å gå tilbake. Men når jeg nærmet meg innså jeg at jeg trengte mer tid. Det å bli økonomisk avhengig av NAV var både en nedtur og noe som skremte meg. Men når man kommer i gang så går det jo bra det og. 

Anonymkode: 68476...c05