Par uten felles barn - aldri egentlig nære bånd?

[AnonymBruker]

Dere som er par uten felles barn, men med barn på hver deres kant fra tidligere: Føles forholdet tomt, eller at dere aldri får noe felles, nært bånd?

Er det slik at dere ikke føler dere egentlig velkommen eller i familie med hverandres familier fordi dere ikke har felles barn?

Hvordan er det å leve sammen, til og med være gift, med en partner når man ikke har felles barn? Hva fyller man hverdagen, livet med?

Er i et slikt forhold selv, og trodde jeg ikke kom til å savne felles barn, men det gjør jeg og vi er begge for gamle til å få noe felles barn. Så hva gjør man, kan livet, forholdet bli like lykkelig uten felles barn som med?

Anonymkode: 18715...848

[AnonymBruker]

Tro meg, det er ikke felles barn du savner, det ville ikke endret noe! Det er ikke felles barn som skaper nærhet og familefølelsen i et forhold, hvorfor tror du det? Det er dere to i forholdet, som skaper det sammen. Et barn blir jo ikke et lim for å holde sammen to tomme personer. 

Anonymkode: ce796...465

[AnonymBruker]

Enig i første svar. Om du føler noe mangler så er i alle fall ikke barn løsningen. 

Om noe er jeg nærmere mannen enn hva jeg opplever mange venninner er sine, da de holder sammen for barna, og har mistet forholdet i det hele. Han er min nærmeste familie, og den som alltid er der for meg og setter meg foran alle andre. Jeg føler det båndet så sterkt at jeg ville slitt med å gå videre om han ikke var der lengre. Lykke kommer jo av hva vi føler for hverandre, hva vi finner på sammen, alle samtalene vi har. 

Anonymkode: 2c125...3ac

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig ikke det er oppfatningen rundt omkring, for jeg tror at det ikke er til barnas beste med flere kull i forskjellige forhold. Uansett hvor snille og greie steforeldre man har må det være sårt å vokse opp uten å bo med kjernefamilien, samtidig som man ser sitt søsken få akkurat det. Er ikke forholdet nok uten barn så er det forholdet som må fikses av de voksne, ikke av et barn. 

Anonymkode: 318e1...b3b

[SPOCA]

Selvfølgelig kan man ha nære bånd, selv om man ikke har felles barn. Jeg føler i hvert fall veldig sterke bånd med min samboer, selv om vi ennå ikke har barn sammen. 

[AnonymBruker]

Takk for alle svar så langt, forfriskende med andre syn på dette for meg litt vonde temaet.

I forlengelsen av det, lurer jeg på: Dere uten barn, føler dere at barnemor/barnefar til deres partners barn, alltid vil være den som er nærmest partneren din? At hun/han har noe nærere og tettere med partneren enn deg? At du alltid kommer som nummer to etter eksen til partneren din?

Anonymkode: 18715...848

[AnonymBruker]

Vi er voksne folk med tenåring som yngste, de andre er voksne. Ingen av oss ønsker oss flere barn.

Vi koser oss sammen uansett og gjør ting vi har savnet når vi har hatt ansvar for unger. Vi reiser, trener, går i fjellet.

Jeg er mer lykkelig nå enn når jeg var gift med dusten jeg fikk barn med. Dette er et mer meningsfylt forhold.

Anonymkode: 09b7c...447

[AnonymBruker]

Altså herregud.. man kan fint ha bånd og ha noe å fylle dagene med uten felles barn.

Skjønner følelsen av å ville skape en "kjærlighetsbaby" sammen, eller at man kan tenke det er dumt at den delen av livet ble med en annen.

Men til det andre.. barn fungerer ikke som plaster på et dårlig forhold. Hvis du virkelig ikke føler deg nær din partner eller føler dere har noe å finne på sammen, så er ikke det noe en baby kan eller skal løse.

Og for så vidt enig i de som mener at det kan være litt kjipt for særkullsbarna når far/mor får seg en ny kjernefamilie med et nytt barn. Fokuser heller på at dine og hans barn har det best mulig. 

Anonymkode: 19ff0...f2f

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles barn, men hvert vårt fra før. De har flyttet hjemmefra, begge bodde fast hos oss tidligere.

Vi passer sammen som hånd i hanske, og har det utrolig fint sammen. Ikke hadde vi noe ønske om fellesbarn. Vi gleder oss heller over de to vi tok med inn i forholdet og fokuserte på at de skulle ha det bra.
 

Føler ikke akkurat at min mann har noe nærere forhold til mor til barnet. De passet ikke sammen, og var enige om å gå hver til sitt når hun gikk gravid. 
 

Anonymkode: 38048...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for alle svar så langt, forfriskende med andre syn på dette for meg litt vonde temaet.

I forlengelsen av det, lurer jeg på: Dere uten barn, føler dere at barnemor/barnefar til deres partners barn, alltid vil være den som er nærmest partneren din? At hun/han har noe nærere og tettere med partneren enn deg? At du alltid kommer som nummer to etter eksen til partneren din?

Anonymkode: 18715...848

Nå er det ingen ekskone eller stebarn inne i bildet her.

Men jeg liker å tru at svaret er nei, basert på det jeg har av livserfaring og venninner som har vært gjennom tilsvarende. For det er jo deg han er sammen med, ikke eksen. Det er en grunn til at det ble slutt, og at de avsluttet den familierelasjonen. 

For å snu på spørsmålet; føler du din eks er mer familie enn din nåværende mann er? Føler du deg nærmere og tettere han? 

Anonymkode: 2c125...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det ingen ekskone eller stebarn inne i bildet her.

Men jeg liker å tru at svaret er nei, basert på det jeg har av livserfaring og venninner som har vært gjennom tilsvarende. For det er jo deg han er sammen med, ikke eksen. Det er en grunn til at det ble slutt, og at de avsluttet den familierelasjonen. 

For å snu på spørsmålet; føler du din eks er mer familie enn din nåværende mann er? Føler du deg nærmere og tettere han? 

Anonymkode: 2c125...3ac

Takk for den siste kommentaren der, jeg hadde ikke tenkt slik på det. Men nei, jeg føler meg overhodet ikke som nær familie, eller nær i det hele tatt, min eks. Føler vel at jeg aldri skulle fått barn med han, selv om jeg så klart er glad i barna skulle jeg ønske de hadde en annen far (vet det høres rart ut).

Han har også sagt at eksen var den siste han ville ha barn med.

Men altså, det er noe trist ved at han og eksen en dag vil bli besteforeldre sammen, og at jeg ikke vil ha noen tilknytning der, ikke ha en rolle og at han kanskje da blir fjernere for meg?

Anonymkode: 18715...848

[Daria]

At man har barn sammen betyr strengt tatt bare at man har hatt sex på et (u)gunstig tidspunkt. Man skal ikke lese mange tråder her inne om samværskonflikter og udugelige ekser for å få bekreftet at det på ingen måte garanterer noe sterkt og varig bånd...

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men altså, det er noe trist ved at han og eksen en dag vil bli besteforeldre sammen, og at jeg ikke vil ha noen tilknytning der, ikke ha en rolle og at han kanskje da blir fjernere for meg?

Faren min og hans nåværende kone (særkullsbarn på begge sider, ingen felles) pleier å si at det eneste de har felleseie på er barnebarna - de er fullblods og høyt elskede bonusbesteforeldre for hverandres barnebarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men altså, det er noe trist ved at han og eksen en dag vil bli besteforeldre sammen, og at jeg ikke vil ha noen tilknytning der, ikke ha en rolle og at han kanskje da blir fjernere for meg?

Anonymkode: 18715...848

Han blir bestefar, hun blir bestemor. De blir ikke besteforeldre sammen.

Jeg er selv vokst opp med to bestefedre på ene siden. Det er han som egentlig var "ste" som var nærmest på alle måter, da han var så engasjert. Så for fremtidige barnebarn er det så enkelt som at du og mannen er "bestefar og bestemor line", eller "bestefar og line" (opp til barna). For barn trenger det ikke være mer komplisert enn det, de knytter seg til mennesker, ikke gener. 

Anonymkode: 2c125...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for alle svar så langt, forfriskende med andre syn på dette for meg litt vonde temaet.

I forlengelsen av det, lurer jeg på: Dere uten barn, føler dere at barnemor/barnefar til deres partners barn, alltid vil være den som er nærmest partneren din? At hun/han har noe nærere og tettere med partneren enn deg? At du alltid kommer som nummer to etter eksen til partneren din?

Anonymkode: 18715...848

Vi har 5 barn til sammen. Tenåringer. 

Skulle selvfølgelig ønsket at vi hadde alle 5 sammen. Men noe ønske om et felles barn har vi ikke. 

Føler vi to sammen er nærmere enn vi begge har vært med andre partnere. Føler ikke noe mangler selv om vi ikke har barn.

Jeg føler meg som en del av familien hans selv om jeg ikke er mor til hans barn. Men har kjent litt på at jeg skulle ønske hans foreldre var besteforeldre til mine barn. Fordi jeg ser hvor flinke de er med hans barn. Vi kom inn i bildet litt for seint til at de fikk en naturlig besteforeldre rolle for mine. De er veldig rause og snille med mine, men det blir mer som "noen mamma kjenner".

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Men altså, det er noe trist ved at han og eksen en dag vil bli besteforeldre sammen, og at jeg ikke vil ha noen tilknytning der, ikke ha en rolle og at han kanskje da blir fjernere for meg?

Anonymkode: 18715...848

Jeg ser for meg at vi blir besteforeldre til alle barnebarna på hver sin kant jeg. 

Finnes mange titler til besteforeldre så tror ikke det blir noe problem

Anonymkode: 53edb...5d4

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at barn har større tendens til å skape avstand. Dere får jo mer tid sammen når dere er bare dere to. Og dermed mulighet til å skape nære bånd.

Hvor nær man er noen kommer an på hvor nær man velger å være, det handler om kommunikasjon og kjemi. Tør du være den ekte deg med den andre. Er du ærlig?

Det å tro at et barn bringer nærmere er ønsketenkning og et symptom på at det er noe du savner. Løsningen er IKKE å legge det ansvaret på et uskyldig barn, finn heller ut hva det er du vil og savner (som du forestiller deg et barn kan bringe), og heller gå mot det direkte. 

Anonymkode: 7c7f4...92e

[AnonymBruker]

Kva er det som ligg under her, TS? Aner ein sårhet du ikkje kan dele med partner ❤️ 

Anonymkode: 83626...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kva er det som ligg under her, TS? Aner ein sårhet du ikkje kan dele med partner ❤️ 

Anonymkode: 83626...391

Ja, det er jo det. En sårhet over at vi ikke møtte hverandre tidligere, så vi kunne hat fått et felles barn. Føler nesten i alt i samfunnet kan relateres til det med barn, fødsel, gener som føres videre. Og så har ikke vi det sammen. Ja, er sårt.

Anonymkode: 18715...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Takk for den siste kommentaren der, jeg hadde ikke tenkt slik på det. Men nei, jeg føler meg overhodet ikke som nær familie, eller nær i det hele tatt, min eks. Føler vel at jeg aldri skulle fått barn med han, selv om jeg så klart er glad i barna skulle jeg ønske de hadde en annen far (vet det høres rart ut).

Han har også sagt at eksen var den siste han ville ha barn med.

Men altså, det er noe trist ved at han og eksen en dag vil bli besteforeldre sammen, og at jeg ikke vil ha noen tilknytning der, ikke ha en rolle og at han kanskje da blir fjernere for meg?

Anonymkode: 18715...848

Hvorfor vil du ikke ha en rolle når det kommer barnebarn?

Anonymkode: 425ec...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Takk for alle svar så langt, forfriskende med andre syn på dette for meg litt vonde temaet.

I forlengelsen av det, lurer jeg på: Dere uten barn, føler dere at barnemor/barnefar til deres partners barn, alltid vil være den som er nærmest partneren din? At hun/han har noe nærere og tettere med partneren enn deg? At du alltid kommer som nummer to etter eksen til partneren din?

Anonymkode: 18715...848

Vi er femti, vært sammen i 15 år og jeg har voksne barn, mannen min har tenåringer nå. 

Selvsagt er jeg nærmest partneren min, eksen hans betyr ingenting for ham, hun er kun moren til barna og det stopper der. Hadde jeg følt at eksen var nærmere enn meg, hadde jeg bodd alene. 

Anonymkode: c1c24...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor vil du ikke ha en rolle når det kommer barnebarn?

Anonymkode: 425ec...5cc

Forestiller meg vel at den biologiske bestemoren tar den rollen, og kanskje prøver å trekke inn min partner/bestefar på aktiviteter bare de sammen med barnebarna uten at jeg er med.

Anonymkode: 18715...848