Gutt med lærevansker

[AnonymBruker]

Sønnen min har nettopp startet på ungdomsskolen. Vi bor i en bygd lang fra folkeskikken, og skolen har en stor andel ufaglærte lærere,  tillegg til at det er mange barn med adhd og annen problematikk på guttens trinn. Min sønn er enkel å ha med å gjøre, og selv om han opp igjennom liksom har hatt IOP i to fag, så har han langt i fra fått den oppfølgingen han burde ha hatt, da det har vært så mye bråk og uro i klassen.

Min sønn forsøker fortsatt å gjøre lekser og det han skal, men det blir vanskeligere og vanskeligere for han. Jeg er redd for at han en dag skal miste troen på skolen, og at han ender med å gå ut av ungdomsskolen med drittkarakterer. Har han det, så begrenser det mulighetene for hva han kan komme inn på av linjer på videregående, og han vil ha store hull i kunnskapen.

Etter å ha vært på møte med kontaktlæreren nå, så har jeg mistet tilliten til at skolen kan/vil tilrettelegge. Hun sa ting som er direkte feil i forhold til IOP'er blant annet. Så jeg tenker nå alvorlig på å flytte til en kommune med bedre økonomi og flere faglærte lærere. Problemet er at far til gutten, som har 50% nå, da kun vil se han i lengre ferier.

Hva gjør man? Det er selvfølgelig viktig å ha begge foreldrene i livet sitt, men en framtid er også viktig. Kanskje viktigere?

Anonymkode: b7ea7...495

[AnonymBruker]

Jeg tenker flytt, og gjør alt du kan for at gutten skal ha et godt og nært forhold til faren. 

 

Anonymkode: a4ed0...098

[AnonymBruker]

Guttens skolegang må gå foran så jeg ville flyttet.

Anonymkode: 3b675...28d

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet.. Bor selv i en rik kommune. Skolen er ny og veldig populær å jobbe på. Derav bare gode søkere som er faglærte. Gratis sfo første året, redusert de andre. Nå begynner de også å servere skolemat (de gjør det allerede for noen, men nå blir det for enda flere). Egen avdeling for barn med tilleggsutfordinger. Forskerklubb, stort fokus på lesing med spesialutdannet personell hvis noen har behov osv osv. Utdannelse er viktig, og grunnskolen er jo selve ryggraden!

Anonymkode: 46ed9...0e1

[AnonymBruker]

Hvis gutten trives sosialt, så hadde jeg før forsøkt ekstralærer privat før jeg flyttet ham fra venner og far. 

Jeg jobber som lærer, så hele innlegget ditt smerter meg. Men noen skoler er veldig "gode" på å sløyfe spesped når de trenger den pedagogen i en klasse. Brannslukking, som regel. 

Med litt hjelp til å repetere fjorårspensum og litt støtte til lekser fremover så kanskje han får tro på seg selv igjen. Du sier ikke hvilke to fag det er, men hvis et av fagene er norsk, så sett fokuset der. For på ungdomskolen økes hele fokuset på å lese for å lære, og på å skrive for å vise at man har lært. 

Jeg vil også råde deg til å oppfordre gutten til å skrive. Jeg aner ikke hvilke interesser han har, men om det så er å delta i (norsk, hvis norsk er problemet) forum for å diskutere anonymt om premier league-kamper. Å bruke kunnskap i den alderen (entusiastisk) er ofte det som akselererer læringsutbyttet veldig. 

Men det er tunge valg og en vond situasjon. Men ikke tenk at dette kun står på akademia vs samvær med far. Det står på mye mer - vennene hans, kjent miljø, relasjon med lærere han liker, trygghet han måtte ha... I tillegg til at det ikke er garantert at hans akademiske liv står i fare. 

Det du best kan gjøre er å holde lekser så lystbetont du kan, vis engasjement og vis at du er stolt. 

Anonymkode: 84276...1a8