Møtes tidlig istedenfor å skrive lenge?

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i ca 4 år og har datet til og i fra i disse årene. Noen i ett halvt års tid og andre kortere. Veldig fine opplevelser alle sammen, bortsett fra en (da prøvde jeg ut rådet om å senke kravene, som jeg ser i «dårlige datingtips» flere har prøvd med lite hell). 

Jeg har truffet dem via Tinder og sånn sett har vel Tinder fungert. Jeg kan bare føle på at det kanskje ikke er helt rette mediet, eller så bruker jeg det ikke helt rett. Jeg er en person som tiltrekkes av personlighet og sånn sett er det jo lettere håpløst å se på bilder om jeg liker dem. Men kanskje man skulle møttes tidligere? Jeg tror det er fort å gå lei av skrivingen om stort og smått med ørtende personen, jeg kan hvertfall bli det. Og selv om jeg kan danne meg et bilde av noen gjennom det skriftlige, er det jo noe annet å møtes live. 

Noen som har erfaring rundt det og har lyst å dele?

Anonymkode: a43c0...1f5

[AnonymBruker]

Du har jo reflektert rundt det, og kan vel egentlig bare teste det?  Hvis du er noenlunde god på kommunikasjon,  så synes jeg en mellomting er bra. Du kan finne ut mye av personligheten, på et par dager med litt aktiv chatting. For meg vil også skrivekjemi være viktig i et videre forhold, ettersom jeg ikke ønsker samboer. 

Anonymkode: 98aa6...4d7

[Engel]

Helt klart en fordel å møtes tidlig, så snart man han avklart at man har litt til felles og kan være en match sånn på papiret.

Men jeg sliter med det samme som deg, blir tiltrukket av personlighet, og dermed fungerer datingapper gjerne dårlig. Det blir svært langt mellom hver gang jeg møter noen jeg faktisk føler meg tiltrukket av. På den andre siden er det helt håpløst å møte noen andre steder i min alder. Møter masse flotte menn, men de er jo aldri single.

[Blåjojo]

Jeg brukte Tinder da jeg var singel. Beste var å møtes relativt kjapt, for å sjekke om kjemien var like mye tilstede i virkeligheten som på chat. 
 

Noen ble det fullstendig feil med, og andre datet jeg over litt tid.

[AnonymBruker]

Jeg synes det å skrive lenge uten å møtes er en uting. Du lager deg et bilde av personen i hodet ut fra det som er skrevet/sagt i telefonen, og har begrensede muligheter for å observere kroppsspråk, og ingen mulighet til å kjenne lukt, se detaljer ved ansiktet, føle kjemien osv. En person som du har opphøyd til drømmeprinsen i hodet kan vise seg å være noen du overhodet ikke vil ha når du blir kjent med ham fysisk.

Anonymkode: 98b16...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det å skrive lenge uten å møtes er en uting. Du lager deg et bilde av personen i hodet ut fra det som er skrevet/sagt i telefonen, og har begrensede muligheter for å observere kroppsspråk, og ingen mulighet til å kjenne lukt, se detaljer ved ansiktet, føle kjemien osv. En person som du har opphøyd til drømmeprinsen i hodet kan vise seg å være noen du overhodet ikke vil ha når du blir kjent med ham fysisk.

Anonymkode: 98b16...152

Dette. 

Jeg syns det var best å møtes etter et par uker med skriving, maks. Fallhøyden ble utrolig stor dersom man tekstet i ukesvis, da man rakk å danne seg et bilde av personen som ikke nødvendigvis nådde opp i virkeligheten. Ved å tekste i noe kortere tid, rakk jeg å danne meg nok inntrykk til å avgjøre om jeg ville møte personen eller ikke, men det hadde ikke blitt så mye teksting at jeg hadde romantisert et bilde i hodet som ingen kunne nå opp til i virkeligheten. 

Tror jeg tekstet med samboer i litt under to uker før vi traff hverandre første gang. 

 

Anonymkode: 81fe6...429