Foreldrene mine vil ikke ha meg hjemme lenger

[AnonymBruker]

Foreldrene mine hater meg, og de ønsker ikke at jeg skal bo under samme tak som dem lenger. Jeg vet at de vil ha det bedre om jeg ikke var tilstede for jeg en skuffelse, og jeg har ødelagt alt rundt meg. Jeg har nettopp fylt 18 år, og må ta ansvar for mitt eget liv men jeg vet ikke om jeg får det til akkurat nå, og jeg har ikke noe annet sted å gå til heller. Hva gjør jeg i denne situasjonen? Jeg føler meg totalt håpløs..

Anonymkode: aa423...07d

[Polyester]

Du får gå til NAV da. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet at de vil ha det bedre om jeg ikke var tilstede for jeg en skuffelse, og jeg har ødelagt alt rundt meg.

Er dette noe de eksplisitt har sagt til deg? For hvis ikke, så tror jeg ikke det er noe de mener...

[AnonymBruker]

Polyester skrev (4 minutter siden):

Du får gå til NAV da. 

Er dette noe de eksplisitt har sagt til deg? For hvis ikke, så tror jeg ikke det er noe de mener...

Ja, det er noe moren min har sagt direkte til meg. Hun sa dette til meg senest i dag, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Jeg vet at det kan godt hende at hun bare er oppgitt og frustrert over meg, men dette er ikke første gangen jeg får høre noe sånt av foreldrene mine.

Anonymkode: aa423...07d

[Polyester]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er noe moren min har sagt direkte til meg. Hun sa dette til meg senest i dag, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Jeg vet at det kan godt hende at hun bare er oppgitt og frustrert over meg, men dette er ikke første gangen jeg får høre noe sånt av foreldrene mine.

Anonymkode: aa423...07d

Det er veldig kjipt! Det er ikke sånt man skal trenge å høre fra foreldrene sine. Det er heller ikke greit å si sånne ting selv om man er oppgitt eller frustrert. 

Det første du må gjøre er å dra til NAV og søke om sosialstønad og spørre de om hvordan du kan få ytterligere hjelp fra de. Når du har gjort det kan du begynne å se etter leilighet å flytte til. Hvis du føler at du trenger ekstra hjelp og støtte så kan du bestille time hos fastlegen din og snakke med hen om det det som skjer nå, kanskje hen kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

Polyester skrev (4 minutter siden):

Det er veldig kjipt! Det er ikke sånt man skal trenge å høre fra foreldrene sine. Det er heller ikke greit å si sånne ting selv om man er oppgitt eller frustrert. 

Det første du må gjøre er å dra til NAV og søke om sosialstønad og spørre de om hvordan du kan få ytterligere hjelp fra de. Når du har gjort det kan du begynne å se etter leilighet å flytte til. Hvis du føler at du trenger ekstra hjelp og støtte så kan du bestille time hos fastlegen din og snakke med hen om det det som skjer nå, kanskje hen kan hjelpe deg?

Tusen takk for gode råd. Det setter jeg pris på. Jeg går til psykolog på DPS, så jeg har noen jeg kan snakke med der. Jeg føler bare ikke at det er så lett å formidle hvor vanskelig alt er akkurat nå. Jeg føler meg veldig alene om det. 

Anonymkode: aa423...07d

[Gjest supernova_87]

Uff, sånn skal det ikke være. Ingen foreldre bør si sånn til sine barn. Og det moren din sier er definitivt ikke sant. Hun sliter med seg selv og lar det gå utover deg, og det er ikke greit. 

Kan du skrive ned på forhånd og så gi det til psykologen din på DPS? Tenker det er viktig at noen voksne vet hvordan du har det og kan hjelpe deg i den situasjonen du står i. Man er riktignok voksen som 18-åring, men det er helt naturlig å fremdeles trenge hjelp fra andre rundt seg. Jeg er snart 30 og trenger stadig støtte og hjelp i livet. Å være selvstendig betyr ikke å fikse alt alene, det er det ingen som gjør. ❤️ 

[Polyester]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for gode råd. Det setter jeg pris på. Jeg går til psykolog på DPS, så jeg har noen jeg kan snakke med der. Jeg føler bare ikke at det er så lett å formidle hvor vanskelig alt er akkurat nå. Jeg føler meg veldig alene om det. 

Anonymkode: aa423...07d

Ja, dette er vanskelig og urettferdig og jeg skjønner at du føler deg alene! Jeg håper du har noen å stole på som du kan snakke med bortsett fra psykologen din. Du er i alle fall ikke alene i å føle deg slik som du gjør nå selv om du kanskje må takle det alene.

Jeg hadde det helt likt som deg bare at jeg var litt eldre, jeg nærmet meg 19. Det er mange år siden nå og jeg er glad for hvor selvstendig jeg er!

Det er tidlig å flytte hjemmefra og ja det er skummelt, men alle flytter hjemmefra før eller siden. Dette klarer du nok! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Foreldrene mine hater meg, og de ønsker ikke at jeg skal bo under samme tak som dem lenger. Jeg vet at de vil ha det bedre om jeg ikke var tilstede for jeg en skuffelse, og jeg har ødelagt alt rundt meg. Jeg har nettopp fylt 18 år, og må ta ansvar for mitt eget liv men jeg vet ikke om jeg får det til akkurat nå, og jeg har ikke noe annet sted å gå til heller. Hva gjør jeg i denne situasjonen? Jeg føler meg totalt håpløs..

Anonymkode: aa423...07d

Dette sier mamma til meg også noen ganger og jeg er 19, men kun når jeg er respektløs og frekk, så hun bruker det mer som er trussel når vi krangler. Har du gjort noe som får dem til å ikke ville ha deg der? Det ligger ofte en grunn bak

Anonymkode: bc8ba...ecc

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette sier mamma til meg også noen ganger og jeg er 19, men kun når jeg er respektløs og frekk, så hun bruker det mer som er trussel når vi krangler. Har du gjort noe som får dem til å ikke ville ha deg der? Det ligger ofte en grunn bak

Anonymkode: bc8ba...ecc

… Her høres det ut som at grunnen er at TS utsettes for psykisk vold.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 minutt siden):

… Her høres det ut som at grunnen er at TS utsettes for psykisk vold.

Det synes jeg ikke at det hørtes ut som, men kan hende jeg tar feil selvfølgelig

Anonymkode: bc8ba...ecc

[MinniMusa]

Er det i spesielle situasjoner hun sier det? F.eks hvis hun må plukke opp alle kle og rot etter deg? Eller kan det være fordi hun tror det vil være godt for deg å prøve deg alene og få jobb eller utdanning? Bare noen tanker...

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (Akkurat nå):

… Her høres det ut som at grunnen er at TS utsettes for psykisk vold.

Jeg skal ikke stå her og late som at jeg er perfekt og at det kun er de som behandler meg urettferdig. Jeg kan ikke skrive alt her, men jeg sliter med alvorlige psykiske plager (har blitt diagnosert med KPTSD), som har ført til store problemer i familien fra begge sider. De opplever at jeg ikke kan bo hjemme lenger fordi jeg rett og slett er en for stor belastning. De ønsker heller at jeg skal flytte inn til venner eller liknende fordi de er drittlei av meg. Jeg forstår at det ikke er lett for dem å forholde seg til meg, men jeg synes ikke at måten de gjør dette på er riktig. Jeg føler at jeg er kanskje i den mest sårbare situasjonen jeg har vært i på flere år nå, og jeg står helt alene i det. Jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om noen ting lenger for problemene mine er aldri viktige eller alvorlige nok for dem. De har rett og slett sluttet å bry seg lenger om meg (dette har de sagt selv), og jeg må finne ut av om jeg ønsker å enten avslutte livet eller fikse opp i livet mitt på egenhånd.. 

Anonymkode: aa423...07d

[Gjest supernova_87]

Når man er barn så søker man seg til foreldrene sine for å få hjelp med problemer som de faktisk har påført oss. Dette fører til mye lidelse. Når man blir voksen får man muligheten til å ta avstand fra de menneskene som har påført oss lidelse, og dette kan på mange måter gjøre det enklere å få det bedre. Det er nok vanskelig å se dette nå, fordi du fortsatt trenger den støtten foreldre skulle gitt, selv om de ikke har klart å gi deg det. Men senere vil du se at det er enklere å komme seg fra disse plagene når du ikke lenger er rundt mennesker som snakker så nedsettende til deg og får deg til å føle at du er en byrde og belastning. Det er umulig å bli trygg rundt det. 

Livet har mye mer å by på, og du vil kunne finne mennesker som får deg til å føle deg trygg og støttet i livet. Og du vil kunne finne det fra deg selv. 

[AnonymBruker]

Uansett hva de ikke ønsker å bidra med så trenger du hjelp. Du er nødt til å gå til lege og fortell alt som det er. Ikke legg noe mellom. Du må ha hjelp. 

Anonymkode: 47214...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skal ikke stå her og late som at jeg er perfekt og at det kun er de som behandler meg urettferdig. Jeg kan ikke skrive alt her, men jeg sliter med alvorlige psykiske plager (har blitt diagnosert med KPTSD), som har ført til store problemer i familien fra begge sider. De opplever at jeg ikke kan bo hjemme lenger fordi jeg rett og slett er en for stor belastning. De ønsker heller at jeg skal flytte inn til venner eller liknende fordi de er drittlei av meg. Jeg forstår at det ikke er lett for dem å forholde seg til meg, men jeg synes ikke at måten de gjør dette på er riktig. Jeg føler at jeg er kanskje i den mest sårbare situasjonen jeg har vært i på flere år nå, og jeg står helt alene i det. Jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om noen ting lenger for problemene mine er aldri viktige eller alvorlige nok for dem. De har rett og slett sluttet å bry seg lenger om meg (dette har de sagt selv), og jeg må finne ut av om jeg ønsker å enten avslutte livet eller fikse opp i livet mitt på egenhånd.. 

Anonymkode: aa423...07d

Jeg vil tro foreldrene dine er blitt slitene rett og slett og de har jo tatt vare på deg frem til nå. Du er voksen og det burde være helt fair for dem å ikke ønske å ha deg boende hjemme lenger om du er for mye å håndtere

Anonymkode: bc8ba...ecc

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skal ikke stå her og late som at jeg er perfekt og at det kun er de som behandler meg urettferdig. Jeg kan ikke skrive alt her, men jeg sliter med alvorlige psykiske plager (har blitt diagnosert med KPTSD), som har ført til store problemer i familien fra begge sider. De opplever at jeg ikke kan bo hjemme lenger fordi jeg rett og slett er en for stor belastning. De ønsker heller at jeg skal flytte inn til venner eller liknende fordi de er drittlei av meg. Jeg forstår at det ikke er lett for dem å forholde seg til meg, men jeg synes ikke at måten de gjør dette på er riktig. Jeg føler at jeg er kanskje i den mest sårbare situasjonen jeg har vært i på flere år nå, og jeg står helt alene i det. Jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om noen ting lenger for problemene mine er aldri viktige eller alvorlige nok for dem. De har rett og slett sluttet å bry seg lenger om meg (dette har de sagt selv), og jeg må finne ut av om jeg ønsker å enten avslutte livet eller fikse opp i livet mitt på egenhånd.. 

Anonymkode: aa423...07d

Kjære deg, du er ikke en belastning. Det er ikke din skyld at du har fått den diagnosen. Mye sier meg at du har fått den diagnosen pga foreldrene dine? Stemmer det? De har påført deg traumer, og nå skylder de på deg. 

Kanskje det kan være godt for deg å distansere deg litt? Slik at du slipper å gå oppi de som har påført deg traumene?

Hva sier psykologen? 

❤️

[AnonymBruker]

MinniMusa skrev (13 minutter siden):

Er det i spesielle situasjoner hun sier det? F.eks hvis hun må plukke opp alle kle og rot etter deg? Eller kan det være fordi hun tror det vil være godt for deg å prøve deg alene og få jobb eller utdanning? Bare noen tanker...

Jeg går på skole, holder på å fullføre mitt siste år på VGS, samtidig som jeg aktivt leter etter en deltidsjobb. Foreldrene mine har forventninger om at jeg skal få til alt det andre "normale" ungdommer på min alder får til, når jeg faktisk ikke har kapasitet til det. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver hver eneste dag, men likevel vil det aldri være godt nok. 

Anonymkode: aa423...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg går på skole, holder på å fullføre mitt siste år på VGS, samtidig som jeg aktivt leter etter en deltidsjobb. Foreldrene mine har forventninger om at jeg skal få til alt det andre "normale" ungdommer på min alder får til, når jeg faktisk ikke har kapasitet til det. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver hver eneste dag, men likevel vil det aldri være godt nok. 

Anonymkode: aa423...07d

Respekterer du dem da? Hjelper du til hjemme når det trengs?

Anonymkode: bc8ba...ecc

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil tro foreldrene dine er blitt slitene rett og slett og de har jo tatt vare på deg frem til nå. Du er voksen og det burde være helt fair for dem å ikke ønske å ha deg boende hjemme lenger om du er for mye å håndtere

Anonymkode: bc8ba...ecc

Det tviler jeg på. TS har fått kompleks PTSD, som er et resultat av langvarige relasjonstraumer påført av omsorgspersoner. Sannsynligheten er stor for at foreldrene enten har utsatt henne for grov omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Det er ikke TS som har gjort noe galt her.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 minutt siden):

Det tviler jeg på. TS har fått kompleks PTSD, som er et resultat av langvarige relasjonstraumer påført av omsorgspersoner. Sannsynligheten er stor for at foreldrene enten har utsatt henne for grov omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Det er ikke TS som har gjort noe galt her.

Kanskje ikke legge ord i munnen på TS? Hun nevnte aldri noe om at hun hadde blitt påvirket for vold eller seksuelle overgrep. Noen ganger klarer ikke foreldre å gi mer fordi de er slitene rett og slett

Anonymkode: bc8ba...ecc