Har det gått for langt med alkoholen med min far - er det mulig at det kan snu?

[AnonymBruker]

Jeg er alvorlig bekymret for alkoholbruken til far. 

Jeg har funnet ut etter å ha bodd hjemme under korona og jobbet der på hjemmekontor, at faren min og damen hans ikke klarer seg en eneste helg eller ferie uten masse alkohol. Ja, det er ikke overdrivelse, ikke en eneste helg på over 1 år minst. Vi snakker ikke om å bare ta seg noen øl, men det går i brennevin hver eneste helg. Ofte drikkes det bare en øl som start, også er det rett på sterkere saker. Det er cognac og Jägermeister osv. Det står alltid enorme mengder med flasker i barskapet, det kjøpes inn i store kvanta for å ha på lager, og det er hyppige turer innom på Vinmonopolet.  Jeg har selv sett faren min drikke en halv cognacflaske alene på en kveld, og en hel flaske på under en uke og dette er nok normalen hver uke, om ikke mer. Har han mulighet så drikker han alle fridagene han kan. Har han feks. fri fredagen også, så drikker han torsdag, fredag og lørdag. Han kan også drikke litt søndag kveld når han starter sent på jobb på mandager. I ferier så spiller det ingen noen rolle hvilken ukedag det er, da skal alkoholen frem nesten hver dag, og det begynner gjerne rundt klokka 16.00, så tidlig som mulig. 

Jeg skjønner at dette er på vei til å kunne gå veldig galt, og jeg føler det har gradvis blitt verre og verre, med at det konsumeres større mengder uten at han ser ut til å være særlig påvirket, samtidig så vet jeg faktisk ikke helt hvor lenge det har pågått med denne drikkingen.

Han fungerer i jobb, kommer seg på jobb og drikker stort seg ikke i ukedagene om han ikke skal på jobb dagen etterpå, men det hender at han tar seg noen glass når han en gang i blant starter litt seinere på jobb dagen etterpå som jeg nevnte...

Jeg er ganske sikker på at det er ingen utad som har merket at han har et problem, og hadde det ikke vært for at jeg har vært hjemme i en periode over lang tid, så hadde jeg nok vært uvitende om hvor ille det er, selv om jeg selvfølgelig har sett at de har drukket alkohol når jeg har vært på besøk en helg før. Jeg bare trodde ikke at det skjedde hver eneste helg, og at det gjerne er flere helgedager og så mange dager i ferier som mulig. Og jeg har tenkt at det er bra de koser seg sammen, noe jeg tror mine søsken har tenkt også, og nok tenker fortsatt.

Det eneste som faktisk hindrer han i å drikke hver dag slik jeg ser det, er jobben, siden han bruker hver helg og ferie til å drikke. Og han nærmer seg pensjonsalder, han er 59 år og har sagt han vil pensjonere seg tidlig. Fortsetter han som nå så kommer det til å ha sklidd helt ut innen han er i midten av sekstiårene...visst han faktisk overlever så lenge da.. Helsen er jo et kapittel for seg selv. 

På en anne side er det jo enda under noenlunde kontroll, og tenker at så lenge det ikke blir verre så går det greit og jeg kan bare ignorere det, men samtidig tror jeg det er litt ønsketenking at det ikke kommer til å bli verre... at alkohol bare en dag skal slutte å smake godt eller noe, eller at han får en wake up call av noe slag..

Jeg blir kvalm av å skrive dette, og jeg har i senere tid blitt fysisk uvel av å være på besøk når det drikkes. Med en gang jeg ser at de har begynt på en øl så blir jeg uvel og klarer egentlig ikke å være i samme rom, og trekker meg tilbake. Jeg har funnet ut at dette går ikke lenger for min del, så jeg må faktisk gå så drastisk til verks og slutte å komme på overnattingsbesøk for min egen del, og dette er veldig trist da jeg er svært knyttet til barndomshjemmet mitt. Dessuten er det lange avstander, så overnattingsbesøk er egentlig eneste mulighet for å besøke med mindre jeg tar inn på hotell.

Jeg er det barnet som har vært mest på besøk, og han liker å ha meg der, så det kommer til å merkes visst jeg plutselig aldri kommer lenger...Jeg er der at jeg ikke en gang har lyst å komme i ferier, og det er jo veldig trist visst jeg plutselig slutter å komme på besøk i julen feks...så kanskje det kan hjelpe å si at jeg opplever ubehag ved drikkingen som gjør til at jeg ikke har lyst å komme på besøk, men at jeg gjerne kommer på besøk en helg han kan legge fra seg alkoholen? Eller bør jeg være så direkte og si, at jeg er bekymret for det med alkoholen og jeg er redd det skal utvikle seg til det verre? Men jeg er redd han bare vil avfeie det og synest jeg blander meg.

For det som er veldig ille og som gjør det hele så vanskelig, er jo at de er jo to om det og damen er like mye med på det som han.  Uansett hva alle andre vil mene så har de jo støtte i hverandre, og jeg tror faktisk at de selv ikke innser at det er så ille siden de er to om det og at det har normalisert alkoholbruken gjennom hverandre.  Jeg er også redd på sikt at hun skal forlate han når hun innser at han har større problem enn henne og han mister fotfestet helt, mens hun enda har kontroll. For etter det jeg har observert har hun noe bedre kontroll enn han, og jeg tror det skal mer til for at det sklir ut hos henne. Dette var jo det som skjedde med Knausgårds far for de som har lest bøkene hans, dama var med å drakk, men forlot han når det ble for ille, mens faren hans til slutt drakk seg i hel, mens damen klarte seg. Leste dette i sommer og likhetstrekkene mellom Knausgårds far og min far på når det begynte å gå galt, var utrolig skremmende å lese. 

Dette er så utrolig fortvilende... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som har vært i samme situasjon og har noen råd? Er det noe håp eller bør jeg begynne å kutte mest mulig kontakt for å skjerme meg fra det som kommer? Skal jeg la søsken være uvitende eller dra de inn i dette? På dene en siden kanskje det kan hjelpe å alliere, på andre siden kan det slå helt feil - at han ikke vil innse at han har problem og at han føler seg sviktet av egne barn og som resultat søker han enda mer til alkoholen. Shit, dette er vanskelig...

Anonymkode: 31061...f62

[AnonymBruker]

Du bør søke støtte som pårørende til en alkoholiker: https://terapivakten.no/2018/07/07/parorende-til-en-alkoholiker/

BlåKors kan også kontaktes!

Her bør du snakke med noen som kan noe om din rolle i dette… for din far er fungerende alkoholiker - enn så lenge… har selv to venninner med fedre som har drukket seg i hjel, og anbefaler deg sterkt å ta kontakt med de som kan hjelpe deg i dette, dette er ikke noe å stå i alene. ❤️

Anonymkode: 406e1...c19