AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #1 Skrevet 27. november 2022 Shit jeg er så lei, holder ikke ut mer. For snart fire år siden falt jeg ut av alt sosialt og arbeidsliv, jeg har vært syk hele livet men da toppet det seg. Jeg har gått til DPS, men ble verre og verre. Skulle skiftet psykolog tidlig, men jeg turte aldri ringe å si fra. Jeg ble stadig mer og mer trigget av behandler. Utviklet bulimi og selvskading på grunn av denne triggingen. Har store problemer med å si hva jeg mener, stå opp for meg selv og si hva jeg tenker på. De rundt meg har bare sett større og større forverring og har ringt inn flere bekymringsmeldinger, men jeg er tydeligvis umulig å hjelpe. Har store problemer med å forklare meg og i de mest ille episodene klarer jeg ikke snakke. Jeg er 28 år og nekter å leve flere år innestengt i min egen leilighet. Nå bor jeg hjemme siden jeg ikke klarer meg selv, har alvorlig fatigue og etter et møte med NAV f.eks. Sover jeg i 3-4 dager før jeg kommer meg ut av huset igjen. Jeg er alvorlig deprimert, angst + sosial angst, spiseforstyrret, unnvikende pf og borderline. Jeg har hatt flere episoder med hypomani, og jeg tror jeg er feildiagnostisert med borderline som har ødelagt min tillit til helsevesenet. Jeg står helt uten oppfølging nå på grunn av det og tør ikke spørre om hjelp. Jeg har i løpet av disse årene prøvd Wellbutrin og Zoloft, Wellbutrin vippet meg inn i en hypomani. Jeg kan ikke få oppfølging av kommunen da jeg bor på en svært liten plass (7000ish innbyggere) og kjenner alle som jobber der, kommer meg ikke ut til timer med privat psykolog i nærmeste by. Fastlegen min vil ikke gjøre noe da han ikke tør sette meg på noen medisiner f.eks. Da jeg er veldig suicidal. Klarer ikke å være innlagt, makter ikke det sosiale eller gruppene da jeg sliter sånn med fatigue og at jeg ikke stoler på noen. Går turer når jeg kan, og spiser noenlunde sunt. Det første jeg skal gjøre er nå å flytte ut og skaffe meg en liten jobb for å få dagene til å gå, er redd dette dytter meg ut for stupet men orker ikke maset fra NAV. Spørsmålet er, hva gjør jeg nå? Takk for alle svar, beklager det ble langt Anonymkode: d94bb...1b5 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #2 Skrevet 27. november 2022 Hva er det som gjør at du ikke kommer deg til psykolog i nærmeste by? Jeg tenker det ville være det beste å starte for deg for å få det bedre. Anonymkode: 22cf3...03a
AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #3 Skrevet 27. november 2022 Har dere noen avtalespesialister der du bor, eller i nærmeste by? Prøv en annen psykolog. Fælt å høre hvordan du har det. ❤️ Anonymkode: 44290...733
AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #4 Skrevet 27. november 2022 For en historie du bærer på. Hva med å skrive bok? Jeg har troen på deg. Fortsett å be om hjelp, ikke gi deg ❤️ Anonymkode: 1e0e7...9d1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #5 Skrevet 27. november 2022 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Hva er det som gjør at du ikke kommer deg til psykolog i nærmeste by? Jeg tenker det ville være det beste å starte for deg for å få det bedre. Anonymkode: 22cf3...03a Jeg er så ufattelig sliten. Dette har jeg strevd med siden 7. klasse. kan på mange måter minne om en ME-tilstand, men det er nok kroppen som sier stopp etter mange år med psykisk sykdom.. Jeg skal samle opp alt jeg har av krefter for jeg har et lite håp om å møte noen som forstår meg. AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Har dere noen avtalespesialister der du bor, eller i nærmeste by? Prøv en annen psykolog. Fælt å høre hvordan du har det. ❤️ Anonymkode: 44290...733 Takk for omtanken, hver dag føles ut som selvpining ❤️ jeg må kanskje flytte, det er dog en ekstrem belastning som ikke skjer før hvert fall en liten stund fram i tid. AnonymBruker skrev (14 minutter siden): For en historie du bærer på. Hva med å skrive bok? Jeg har troen på deg. Fortsett å be om hjelp, ikke gi deg ❤️ Anonymkode: 1e0e7...9d1 Tusen takk det betyr så mye ❤️ jeg skal skrive bok om jeg overlever denne kampen, det er ingen tvil. Jeg har blitt sviktet så mange ganger av helsevesenet, skole og familien min ingen andre skal måtte stå i en slik kamp.. Ts Anonymkode: d94bb...1b5 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2022 #6 Skrevet 27. november 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er så ufattelig sliten. Dette har jeg strevd med siden 7. klasse. kan på mange måter minne om en ME-tilstand, men det er nok kroppen som sier stopp etter mange år med psykisk sykdom.. Jeg skal samle opp alt jeg har av krefter for jeg har et lite håp om å møte noen som forstår meg. Takk for omtanken, hver dag føles ut som selvpining ❤️ jeg må kanskje flytte, det er dog en ekstrem belastning som ikke skjer før hvert fall en liten stund fram i tid. Tusen takk det betyr så mye ❤️ jeg skal skrive bok om jeg overlever denne kampen, det er ingen tvil. Jeg har blitt sviktet så mange ganger av helsevesenet, skole og familien min ingen andre skal måtte stå i en slik kamp.. Ts Anonymkode: d94bb...1b5 Er viktig å holde fast i det håpet. Jeg har troen på at det vil bli lettere for deg om du får noen å prate med. Lykke til! Anonymkode: 22cf3...03a 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2022 #7 Skrevet 28. november 2022 Trist å høre at du ikke har fått god hjelp av psykologen, men at det har blitt verre. Men veldig godt å høre hvor reflektert du er over situasjonen. Det gjør at jeg føler meg sikker på at du kommer til å greie dette. Du må bare tørre å tro enda mer på deg selv, det du kjenner innerst inne at er riktig. Det virker ikke som om du trenger en psykolog som leter etter "feil" og "diagnoser" ved deg, men et menneske som kan støtte deg på veien videre. Gjøre deg tryggere på deg selv og støtter deg når du skal klare deg selv videre. Flytting høres veldig lurt ut. Flytting og jobb. Da kommer du langt! Klem. Anonymkode: 33c9d...d75
AnonymBruker Skrevet 28. november 2022 #8 Skrevet 28. november 2022 Jeg tenker ikke flytting og jobb er lurt nå, men det kan være et steg senere. Det jeg hovedsakelig leser nå i ditt innlegg er «tør ikke be om hjelp». Men det er eneste vei til bedring. Kan en eller begge foreldre være med på legetime for å lage en plan om hvilke behandlingstilbud/utredninger dere kan søke på? Og forstår jeg deg riktig ved at du ikke er tilknyttet NAV? Du MÅ jo på AAP her. Anonymkode: c7622...1b5 1
Purple_Pixiedust Skrevet 28. november 2022 #9 Skrevet 28. november 2022 Hei du. Det er ikke uvanlig å at borderline og bipolar blir forvekslet. Det er heller ikke uvanlig at man har begge diagnoser. Jeg har begge, men er blitt ganske bra fra borderline. Fikk bipolar-diagnosen først tidlig i år selv om jeg har vært sikker på det selv og det er flere dokumenterte hypomanier i min journal. Veldig kraftige hypomanier også. Men behandler så meg gjennom borderline briller og holdt fast ved det ganske lenge før hun så det at ting ikke kunne forklares med borderline. Jeg skal nå legges inn i januar for oppstart av Litium da Lamictal ikke hadde ønsket effekt. Det jeg tenker er at du må få hjelp med medisinering dersom dine oppstemte faser er av hypoman karakter. Da skal du ha bipolar diagnose og du bør ha stemningsstabiliserende medisiner og kanskje antidepressiva og antipsykotika. Jeg har bare blitt verre med depresjoner og hypomanier av å gå ubehandlet. 1
AnonymBruker Skrevet 28. november 2022 #10 Skrevet 28. november 2022 Hvis du blir hypoman av NDRI-preparater, så er det en sterk indikasjon på bipolar lidelse. Du kan fint ha begge deler, men bipolar krever behandling, ellers sliter du deg helt ut. Angående NAV, så kan du ikke møte dem alene. Kan du ta med deg en forelder? Hvis du går på DPS kan du ha krav på å få med en sosionom på møtene. Mange blir sykere av NAV-systemet, så jeg skjønner godt at dette er krevende. Jeg leser at du skriver at du vil flytte for deg selv og skaffe en jobb. Har du sagt dette til NAV? De tar slike uttalelser helt bokstavlig, og kommer til å presse på for å få det til. Men helt ærlig så høres du for syk ut til dette nå. NAV tar ikke hensyn til at folk mangler selvinnsikt, derfor MÅ du ha med noen som kan tale din sak. Du skriver at du ikke orker innleggelse, er det fordi du har prøvd. Mange synes innleggelse er helt grusomt, og skriver seg ut etter kort tid. Men hvis du holder ut litt lenger blir du "institusjoner" og da føles det ofte helt greit. Under en innleggelse kan du starte på medisiner i trygge omgivelser. Det høres ut som en løsning, for du skal ikke ha det sånn her❤️ Anonymkode: e8fb7...b7a
Purple_Pixiedust Skrevet 28. november 2022 #11 Skrevet 28. november 2022 Forresten hvis grunnen til at du ikke liker innleggelse er fordi du blir utmattet av programmet så gjelder det å si det slik at du kan få det tilpasset. Jeg ble dårligere av å være der de første ukene første gang fordi det ble for mye for meg. Da begynte de å oppfordre meg til å ikke delta på alt. Nå når jeg skal dit i januar så velger jeg selv hva jeg deltar på. Jeg vil tro det kan gjøres tilpasninger for deg også.
Matas Skrevet 28. november 2022 #12 Skrevet 28. november 2022 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Matas, mod.
Anbefalte innlegg