Alt skjer for en grunn

[AnonymBruker]

Jeg har et litt klisje med noe jeg har tenkt på en stund. Hvis det er noen som har ett eksempel på dette så vil jeg gjerne høre

De fleste sier at alt skjer for en grunn, men gjør det egentlig det? Jeg var selv sammen med verdens herligste fyr som vi ble forelska i hverandre og hoppet inn i et forhold veldig fort. Det har vært veldig mye opp og ned i det siste og sist forrige helg sendte han meg melding at han ville prøve igjen. Men vi ser gang på gang at det ikke funker, på grunn av at vi ikke føler oss så klare begge to og fordi vi har mye i hverdagen begge to. Jeg elsker han fortsatt og kunne sett for meg en fremtid men han, noe han også sier. 

Men at han ikke vet mer, at det ikke funker nå. Han sier at følelsene har dabbet litt av med tanke på og se hverandre to ganger i uken er vanskelig, og mener at hvis vi hadde bodd sammen hadde det vært bedre. Han sier han føler noe og han blir sjalu hver gang jeg er med noen andre gutter.

Men noen som har opplevd dette her før? Vil helst ha fine svar🥺

Anonymkode: a009e...1de

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: a009e...1de

[AnonymBruker]

Noen ganger tror jeg at man møter folk for at man skal lære noe og få seg en erfaring mer i livet. Dette kan jo være en av de situasjonene. Dere passer ikke sammen men dere lærer noe av hverandre. 

Jeg og tror at ting skjer av en grunn og det er det jeg tenker når ting er som mørkest og ting ikke går min vei... jeg vet når tåka letner og tiden går så innser jeg jo at det som skjedde egentlig var til for det beste for meg. 

Jeg syns det er vanskelig å skjønne at hvis man elsker hverandre, hvorfor er det så vanskelig å få det til å fungere sammen? Da burde en jo klare å være på tilbudssiden ovenfor sin partner og klare å løse ting. Hva er det som ikke fungerer mellom dere da? 

Anonymkode: 9077b...1dc

[AnonymBruker]

Alt skjer av en grunn i den forstand at alt har en årsak er vel selvinnlysende. Derimot er det veldig lite som tyder på at ting skjer med oss fordi «noen» har en plan med våre liv.

Anonymkode: 522d1...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen ganger tror jeg at man møter folk for at man skal lære noe og få seg en erfaring mer i livet. Dette kan jo være en av de situasjonene. Dere passer ikke sammen men dere lærer noe av hverandre. 

Jeg og tror at ting skjer av en grunn og det er det jeg tenker når ting er som mørkest og ting ikke går min vei... jeg vet når tåka letner og tiden går så innser jeg jo at det som skjedde egentlig var til for det beste for meg. 

Jeg syns det er vanskelig å skjønne at hvis man elsker hverandre, hvorfor er det så vanskelig å få det til å fungere sammen? Da burde en jo klare å være på tilbudssiden ovenfor sin partner og klare å løse ting. Hva er det som ikke fungerer mellom dere da? 

Anonymkode: 9077b...1dc

Altså jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi alt har skjedd så fort. Han er inne i en veldig mørk periode nå med seg selv og på jobb. Jeg har aldri hatt det så bra med en person. Han har alltid sagt siden vi slo opp at han trodde det ordna seg, bare at vi trengte litt tid fra hverandre. Men etter en uke sendte han meg melding og sa han ville at det skulle funke. Men han har så mye og gjøre hele tiden og han er ikke helt ferdig med det gamle livet sitt enda. 

Han var her i går og han ville ikke at jeg skulle vente på han og vi gjorde det ordentlig slutt. Han sier har hele tiden sagt at han kan se en fremtid med meg, og han sa at han hadde jo fortsatt følelser og når jeg spurte om han fortsatt elska meg sa han smålig ja men syntes det var dumt og si siden vi ikke var sammen. Han sa at i sommer når han møte meg for første gang var han dødsforelska men og se hverandre to ganger i uka gjorde at det dabba av litt. Han sier han ikke klarer nå, men hver gang jeg spør om han kan se for oss i fremtiden sier han ja og at han vil det sammen som meg. Men han er så mye opp og ned. Jeg skal legge han helt fra meg.

Anonymkode: a009e...1de

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at jeg må ha det så utrolig vondt ? 

Hva skal man liksom lære av dette? 

Anonymkode: 00b26...11f

[AnonymBruker]

Alt skjer ikke av en grunn. Det er bare et ordtak for å trøste. Mye skjer helt uten mening og grunn. Sånn er livet, og livet er urettferdig. Vi må bare gjøre det beste ut av det livet gir oss, samt vi kan jobbe for å få det vi vil ha. Man kan gjøre mye for å bedre egen situasjon. 

Anonymkode: 83b32...135

[AnonymBruker]

Jeg var også sammen med en sånn mann, som først var dødsforelska i meg, og detter så mørkt på både jobben sin og å fortsette å være sammen med meg. 

Jeg lærte av det hva jeg ikke vil ha, og hva jeg ikke godtar. Så med den nye kjæresten min er jeg mye tøffere og mindre passiv når det skjer noe. Godt mulig vi passer mye bedre sammen også. Jeg er ihverfall glad at det ikke ble eksen og jeg. Jeg pleier å si til han nye, hvis han klager på noe: "hvem kan endre på det da? Jeg tror det er du" 🙃 Og da blir han sånn eh ja 😄

Anonymkode: ef2aa...b20