Frustrasjon over mannens "vingling" i forhold

[Gjest frustrert]

Må bare få ut litt aggresjon og frustrasjon her.

Idag skal mannen min på julebord. I utgangspunktet en helt grei ting.

For omtrent to uker siden ba han meg med, siden julebordet var med følge. Jeg spurte han på søndag om han var sikker på at jeg skulle bli med, og han svarte bekreftende.

Jeg gikk til frisøren ( er veldig sjelden jeg føler for å pynte meg så mye, men dette var tross alt for å gjøre et ok inntrykk for han sin del), planla fredagen i forhold til at jeg skulle bort osv.

På mandag begynte det tre nye kvinner på jobben hans. han har pratet masse pent om hun ene av de, og var så glad for at det hadde kommet en ny person han fikk god kontakt med.

I går sa han at det kanskje var best han dro alene likevel, for det var tydeligvis ikke så mange andre som skulle ha med følge likevel. Hun nye hadde nemlig ikke følge.

Han skal dra rett fra jobb på julebord idag, og ringte nå og spurte om jeg hadde lagt planer for kvelden. For det kunne KANSKJE hende at jeg kunne komme ned til byen og møte de andre når de gikk videre fra middagen! Det var nemlig en god del som skulle være sammen med følget sitt utover kvelden likevel.

Jeg sa at jeg tvilte på at jeg gadd å dra sent ned for å være med på "rølpeturen" deres (lite hyggelig å møte alle de når de har drukket hele ettermiddagen og er en sammensveiset "gjeng"), og da ble han jaggu meg snurt.

Hva i all verden er det han vil egentlig?

Her vingler han frem og tilbake om jeg får være med eller ikke, og plutselig skal jeg stå på "ringevakt" hvis han finner ut at jeg kan komme sent ikveld? Og jeg kan ikke få være med likevel siden det har begynt en ny jente som (stakkars liten) ikke har følge?

Hva faen er det han tenker med? Hvor for gitt tar han meg egentlig?

Irritert, såret, skuffet, og frustrert her jeg sitter nå.. Grrrr..

Noen kommentarer? Er det jeg som overreagerer?

For syns skyld, dette er ikke første gang han "vingler" i lignende sammenhenger.

(men det var godt å få det ut...)

[Wayah]

Jeg synes ikke du overreagerer, det er helt legitimt å bli irritert over sånn vingling i min bok!

Du burde kanskje fortelle ham hvordan det er for deg å bli satt på sidelinjen slik etter at du først skulle vært med... Jeg hadde heller ikke godtatt det, men kan jo være han ikke har tenkt over hvordan det føles.

Bruk enkle ord, så kanskje det synker ned.

[Nelle]

Du overreagerer ikke, og jeg synes ikke du skal godta det. Mannen har ikke integritet. Han kan ikke skalte og valte med deg på denne måten. Det er dårlig gjort, og jeg er helt enig med deg i at du ikke gidder å være "ringevakt" tilfelle han trenger deg.

[Gjest Piper]

hadde min mann fulgt andre på den måten, hadde han vært singel. Kan man ha følge med, da syns jeg følge selv kan få bestemme om følge vil være med eller ikke.

Jeg forstår godt at du er frustrert, irritert og sinne, for jeg hadde vært det samme. På den andre siden hadde min mann måtte være beredd på en skikkelig samtale, og den hadde IKKE vært til hans fordel om han ahdde gjort noe slikt.

[Jane How]

Kankjse han skal prøve å imponere hun nye eller noe. Siden hun ikke skal ha følge er det en mulighet for at han kan "flørte" litt med henne. Så kankjse hun skal ha følge etter middagen og da er det plutselig ok at du er med igjen.

Bare noen tanker, men det virker jo litt merkelig/mistenkelig!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du føler det sånn; ville følt det samme selv!

Han "huserer" med deg, det vil si at du lar han riste deg mentalt som en filledukke.

Det er ikke sikkert at han skjønner hvilken betydning oppførselen hans har for omgivelsene, sånn generelt, tror jeg.

Men av en voksen mann burde man kunne forvente slik utviklet intelligens.....

Jeg hadde aldri i verden godtatt at han holdt på sånn! Et slikt sosial IQ-nivå trenger tilbakemelding fra omgivelsene. Ellers blir hans sosiale preging på dette at det er helt normalt og akseptabelt, og godtar du dette vil det bare fortsette og fortsette. Og kanskje til og med bli verre...

Kjæresten min er litt på samme nivå på enkelte saker, og jeg har prøvd å bare la det passere. Det virket mot sin hensikt, for det ble bare verre.

Så prøvde jeg å bruke ord og fortalte rolig hvordan jeg følte det, uten at jeg ble mindre kjærlig av den grunn. Det virket heller ikke.

Først når jeg demonstrerte med all tydelighet hva jeg følte, med det jeg gjorde i praksis, funka det og det gled inn i bevisstheta liksom.... (hehe)

Men uansett hva du gjør; det tjener verken han eller deg at du later som ingenting.

REAGÈR!!!

[Cata]

Det der hørtes i overkant vinglete ut, ja. Enten er du med som følge på hele julebordet, eller så sitter du hjemme og koser deg mens han er ute. Men å sitte telefonvakt i tilfelle han synes det passer at du kommer utpå kvelden....? Niks. Det høres ut til å være ganske ødeleggende for selvtilliten.

[Gjest *Snart medlem*]

Kankjse han skal prøve å imponere hun nye eller noe. Siden hun ikke skal ha følge er det en mulighet for at han kan "flørte" litt med henne. Så kankjse hun skal ha følge etter middagen og da er det plutselig ok at du er med igjen.

Bare noen tanker, men det virker jo litt merkelig/mistenkelig!

←

Akkurat dette slo meg også. Først skal du være med, men når det kommer en ny dame på jobb, så er du plutselig ikke invitert lenger??

Julebord er da ofte slik at enten er også partner invitert, eller så er ikke partner invitert. Høres sært ut med et julebord som ikke kan avgjøre før et par dager før om partner skal være med eller ikke.

[Gjest Betty Boop]

Vinglete? Dette her er jo bare rett og slett respektløst! Dersom man gjør en avtale med en venninne/venn eller en kollega eller et hvilket som helst annet menneske så forventer man da at avtalen blir holdt.