Alle følelser borte, helt plutselig?

[Gjest Gjest]

Er det virkelig mulig å bare "våkne" en dag og ha mistet alle følelsene for samboeren sin?

Jeg føler det sånn nå, plutselig var bare alt borte for et par uker siden.

Skjønner ikke hva som har skjedd selv engang, men han er bare helt "borte" for meg!

Noen som har noen god forklaring? Trodde jeg virkelig elsket han høyt, men så er det plutselig bare tomhet igjen?

Noen gode tips til hvordan jeg kan få tilbake alt jeg følte før?

(og for ordens skyld, det e ringen andre inne i bildet heller, alle omgivelser er som de har vært)

[Ramy]

jeg hadde det sånn... men det gikk over... var egentlig mange grunner til at jeg plutselig ikke følte noe fant jeg ut...men det lå liksom i underbevisstheten... Skulle flytte til en plass jeg egentli ikke vill bo...bli samboer...og begynde å studere igjen etter å ha jobbet lenge... men følelsene til kjæresten min kom tilbake når jeg var blitt mer sikker og tilfreds på livet mitt... hadde tenkt å gjøre det slutt, men er veldig glad for at jeg ikke gjorde det...

[Gjest Gjest]

Det du beskriver er omtrent akkurat slik jeg har det nå om dagen. Har vært sammen med samboeren i 8 år, og nå nylig var det som om noe bare slo meg i hodet, og det var liksom helt borte.

Det er vel en del ting som ikke har stemt helt opp gjennom forholdet, men slik er det vel med de fleste. Går jo litt opp og ned. Det jeg lurer på er om andre som har "ned-perioder", noen ganger går rundt og bare lurer på når og hvordan man skal gjøre det slutt.

Det er vondt å gå rundt å ha det sånn, for man er jo glad i den andre. Det er bare det at det mangler den følelsen at det er DEN personen man vil være sammen med.

Skjønner deg veldig godt. Selv jobber jeg med å finne det tilbake, men akkurat nå ser det vanskelig ut.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Men alt har egentlig vært flott med forholdet vårt hele veien! Vi krangler (nesten) aldri, vi har begge vært kjempefornøyde, og vi har alltid vært et typisk "perfekt" par som kan kose og vise at vi er glade i hverandre. Men nå har jeg altså bare lyst til å stikke av..

Tror nok alle par har opp og nedturer, men akkurat nå føles det ikke som en typisk nedtur, bare "tomt". Ingenting igjen å ta av, ingenting jeg føler jeg kan diskutere eller forandre på for å få det bra igjen. Alt er egentlig helt flott, bortsett fra at jeg ikke føler noe lengre!

Fælt å ha det sånn, er jo ikke akkurat noe jeg kan si til han uten å ødelegge all tillit oss imellom heller.. Vanskelig!

[Gjest ¤Humlen¤]

Dra bort fra han i to dager

[Gjest Gjest]

Men alt har egentlig vært flott med forholdet vårt hele veien! Vi krangler (nesten) aldri, vi har begge vært kjempefornøyde, og vi har alltid vært et typisk "perfekt" par som kan kose og vise at vi er glade i hverandre. Men nå har jeg altså bare lyst til å stikke av..

Tror nok alle par har opp og nedturer, men akkurat nå føles det ikke som en typisk nedtur, bare "tomt". Ingenting igjen å ta av, ingenting jeg føler jeg kan diskutere eller forandre på for å få det bra igjen. Alt er egentlig helt flott, bortsett fra at jeg ikke føler noe lengre!

Fælt å ha det sånn, er jo ikke akkurat noe jeg kan si til han uten å ødelegge all tillit oss imellom heller.. Vanskelig!

←

Jeg som skrev innlegg nr 3.

Det du skriver er omtrent som kopiert ut av mine tanker den siste tiden. Det er en forferdelig situasjon å være oppe i. Man aner ikke om det bare er en "periode" eller om det virkelig er sånn at det er best å bryte av. Man har dårlig samvittighet for at man tenker sånne tanker, og man føler seg som en hykler for at man går rundt og later som ingenting. Men hva skal man si da???

Det er så vondt å føle det sånn, for man vet at dersom man gjør det slutt vil det såre den andre voldsomt, og det er jo ikke det at man ikke er glad i den andre lenger. Man føler rett og slett at det ikke er riktig lenger.

Fortvilende... Føler med deg!

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har akkurat klart å finne ut HVORFOR jeg hadde lyst å dra fra min samboer. Jeg, eller må vel si vi, slet i etpar år med at følelsene og husfreden var utrolig opp og ned. Vi var lut lei og utslitt begge to, og jeg skjønte ikke hvorfor jeg egentlig gadd å bo sammen med en sånn mann.

Men jeg fikk meg ikke til å dra, før jeg hadde funnet ut av hva som EGENTLIG var årsaken.

Og når jeg endelig fant ut hvor liket lå, begynte problemene å løse seg, og de virkelig gode følelsene er sakte på vei tilbake igjen.

Er nå veldig lettet, over at vi ikke ødela alt i panikkhandling, dvs gikk hver vår vei; elsker han jo!

[Gjest Gjest]

Slikt skjer ja...jeg tror personlig ikke mennesket er skapt til å bo i samliv med en annen resten av livet.

Jeg tror at det er ment at vi skal være alene i perioder også, og at vi eventuelt bytter dem ut etter noen år.

[malicious]

Er det virkelig mulig å bare "våkne" en dag og ha mistet alle følelsene for samboeren sin?

Jeg føler det sånn nå, plutselig var bare alt borte for et par uker siden.

Skjønner ikke hva som har skjedd selv engang, men han er bare helt "borte" for meg! 

Noen som har noen god forklaring? Trodde jeg virkelig elsket han høyt, men så er det plutselig bare tomhet igjen?

Noen gode tips til hvordan jeg kan få tilbake alt jeg følte før?

(og for ordens skyld, det e ringen andre inne i bildet heller, alle omgivelser er som de har vært)

←

Det er også enkelte dager jeg føler ingen følelser what so ever. Jeg kjenner etter, men absolutt alle følelsnene mine for ting er ikke der. Så du kan jo "lure" hjernen din og stille deg selv et par spørsmål.

Hva ville du ha gjort om han fant seg en annen?

Er det godt å ligge inntil ham i senga?

Hvis han er sint på deg, vil du vite hvorfor?

Hvis svaret er ja, på disse spørsmålene, så er følelsene dine bare litt "skjult". Er i alle fall sånn jeg tenker det.