Hvordan vite om diagnosen sin egentlig er ekte?

[AnonymBruker]

Er diagnotisert med asperger i voksen alder. Men saken er at jeg ikke har følt meg særlig annerledes, ikke i voksen alder. Men jeg blir smådeppa hele tiden jeg leser noe om asperger på nett for det er så mye negativt. Noen ganger lurer jeg på om det er det jeg egentlig har da jeg har jobb, har skaffet det uten hjelp fra nav, jeg blir ikke utslitt av å være blandt folk osv. Jeg har jo noen trekk, men alle har trekk fra et eller annet, så hvor går grensa liksom? Det som plager meg er at siden jeg fikk diagnosen så er jeg hele tiden redd for at jeg virker annerledes og at ting er ekstra spesielt når jeg gjør det. Jeg forbinder alt med asperger. Hvis jeg vil være alene så er det aspergers, hvis jeg er engasjert i noe er det as, hvis jeg er motivert er det as osv osv.. at alt ved meg er feil. Og så er jeg alltid litt redd for at andre misliker meg og synes jeg er rar uten at de sier det. 
Jeg leser jo at vi er våres egen verste kritiker, og at ting sikkert ikke er så negativt som jeg selv er redd. Men så er det tilbake til å lese noe om asperger og da er alt bare sært og rart uansett virker det som. 
Jeg kjenner folk som har diagnosen, som det ikke er noe negativt med, de er annerledes, men alle liker dem fordi de er naturlig "morsomme". Så kjenner jeg folk som er direkte rare, som jeg ikke vet om har diagnosen, men de bare er rare. Sier de samme tingene hele tiden du møter dem, virker ikke til å forstå når folk har fått litt nok av dem, blir ekstra "klengete" på de som de føler seg tryggere på. 
Har også lest at asperger ikke kan sees på hjernen, så er det da en ekte ting? For meg virker det mer som en konsekvens av oppvekst, miljø, traumer osv. Akkurat som mange andre diagnoser. For virkelige sykdommer som ikke kan gjøres noe med, blir jo gjerne oppdaget i scanning eller kan sees. 
Depresjon er samme greie, den kan ikke sees, på samme måte som feks kreft. Det er en konsekvens av at livet har gått en for mye imot. 
Personlighetsforstyrrelser er også samme greie. 

Så hvordan skal jeg tolke min asperger? Noen ganger bare føler jeg at det ikke er noe jeg egentlig har? Jeg er også en person som liker forandringer. En ting tl jeg synes er litt "urettferdig" er at hva som er "sykt" skal bestemmes av majoriteten. Da jeg var barn var jeg veldig rotete, når vi var på besøk hos andre på min alder var andre jenter alltid så ryddige og dette fikk meg til å føle meg annerledes. Men i dag er jeg mer ryddig enn de fleste, på jobb, hjemme osv.. men nå virker det som dette skal kalles ocd, eller en del av aspergersen? 

Anonymkode: c4e9d...1e5

[AnonymBruker]

Det er du som er autoriteten på deg selv. De fleste diagnoser eksisterer egentlig ikke, det er et menneskeskapt påfunn hvor man samler en bestemt gruppe av faktorer (som man har bestemt seg for at heter "symptomer"), og hvis de er tilstede samtidig så sier leken at man har den eller den diagnosen. 

Det er en menneskeskapt struktur som man kan velge å forholde seg til, eller ikke. Bruk det som kan være nyttig, om noe, men aldri la andre sine meninger definere deg som menneske. Vi er mye mer enn hva andre projiserer på oss.

Anonymkode: 05c10...3c6

[AnonymBruker]

Det er faktisk ganske mange som blir feildiagnostisert med Asperger. Ofte kan de symptomene de har enten skyldes bare gener, personlighet eller traumer. 

Du skriver jo ingenting om hvilke symptomer du faktisk har så det kan man jo ikke si så mye om. 

Anonymkode: 47f37...e8d

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er du som er autoriteten på deg selv. De fleste diagnoser eksisterer egentlig ikke, det er et menneskeskapt påfunn hvor man samler en bestemt gruppe av faktorer (som man har bestemt seg for at heter "symptomer"), og hvis de er tilstede samtidig så sier leken at man har den eller den diagnosen. 

Det er en menneskeskapt struktur som man kan velge å forholde seg til, eller ikke. Bruk det som kan være nyttig, om noe, men aldri la andre sine meninger definere deg som menneske. Vi er mye mer enn hva andre projiserer på oss.

Anonymkode: 05c10...3c6

Jaha..

[AnonymBruker]

Glem diagnosen du, den er bare tull uansett.

Lev livet som du ønsker, hva som passer for deg. Er kun du som kan definere deg og ditt liv.

Anonymkode: a6835...5c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er du som er autoriteten på deg selv. De fleste diagnoser eksisterer egentlig ikke, det er et menneskeskapt påfunn hvor man samler en bestemt gruppe av faktorer (som man har bestemt seg for at heter "symptomer"), og hvis de er tilstede samtidig så sier leken at man har den eller den diagnosen. 

Det er en menneskeskapt struktur som man kan velge å forholde seg til, eller ikke. Bruk det som kan være nyttig, om noe, men aldri la andre sine meninger definere deg som menneske. Vi er mye mer enn hva andre projiserer på oss.

Anonymkode: 05c10...3c6

Helt enig, skolepsykologien er helt på trynet. Handler kun om å sortere mennesker etter diagnoser, alle passer inn i en.

Livsfarlig, ser jo at folk skylder på diagnosen sin. Ikke ønsker å endre adferd.

Anonymkode: a6835...5c6

[AnonymBruker]

Synes det er fascinerende hvor mye tillit folk har til helsepersonell og diagnoser. Diagnostisering av psykiske lidelser er meget subjektivt og vil til enhver tid være påvirket av hvem som utgjør diagnostiseringen og evt arbeidskultur og kolleger. En aspberger-diagnose vil således kunne være feil. Akkurat som adhd-diagnoser osv 

Hilsen en som jobber i feltet

Anonymkode: 8eba5...890

[AnonymBruker]

Det kan jo godt hende at du har blitt feildiagnostisert. Jeg ble feildiagnostisert. Jeg har egentlig kompleks PTSD og var alvorlig deprimert da jeg fikk diagnosen Aspergers syndrom. Jeg kjenner meg veldig igjen i å tvile så på meg selv. Det var som å bli gaslåightet av helsevesenet. Jeg trodde jeg hadde intuisjon, men lærte jo å tvile på meg selv for jeg hadde jo en diagnose som basically fortalte meg at "du forstår ikke sosiale koder". Slet ekstremt med sosialt i den tiden. 

Nå vet jeg at diagnosen var feil. Jeg stoler på mine relasjoner. Hva skulle folk ha igjen for å gi uttrykk for at de liker meg og å bruke tid med meg, hvis det er løgn. 

Du høres lur ut. Og kanskje det egentlig ikke betyr noe om man har Aspergers eller ikke. Hvis den forringer livet ditt, kast den på båten. ❤️ 

Anonymkode: 75949...399