Stemor som gjør «alt» feil

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten av at far får stygge meldinger om meg av sin eks. Samboeren sier ifra, men kan jo ikke blokkere henne heller, de må kunne kommunisere rundt barnet. Meldingene går på at jeg er slem, er syk, er en dårlig mor, etc. Barnet tror jeg er skjermet fra det, hen virker i hvert fall ikke til å være negativ mot meg. Hun er nok flink med barnet, for hen er veldig snill og høflig og enkel å få med på moro. Far skjermer meg for mye, men jeg skjønner hva det er når det renner inn meldinger etter samvær og han blir lei seg, eller jeg hører det i telefonen. Av og til vil han også ha hjelp til å svare best mulig for seg.
 

Eksempler:

- Vi flyttet og begge barna fikk nye rom. Først var det galt at barnet fikk rommet «lengst bort» (det var det største). Så mente hun rommet til fellesbarnet var «finere» (de er begge fine…). Da var det jeg som hadde prioritert fellesbarnet og jeg var ondskapsfull.

- Hun nekter å hente barnet for da må hun se meg, hen må alltid leveres selv om det passer fryktelig dårlig (feks om jeg jobber kveldsvakt og levering er i leggetiden til fellesbarnet). 

- Hun nekter stebarnet å møte min familie, noe som gjør høytidene til et logistisk helvete. Bryter far regelen så får han ikke barnet i høytidene.

- I dag bakte vi pepperkaker og da var det galt at jeg lot barnet spise usunn mat (hen fikk selvsagt smake etterpå) og far fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov å bestemme alle aktivitetene her (far ønsket selvsagt også å bake)

Hva skal vi gjøre? Jeg er så sliten av dette, det har pågått i åresvis og snart tror jeg selv at jeg gjør alt feil… Samvær er annenhver helg og en dag i uka. Far ønsker mer, men får ikke det fordi jeg «lager et usunt hjem for barn å vokse opp i». Føler meg bare i veien  

Anonymkode: 46651...9fe

[AnonymBruker]

Slutt å gi sånne latterlige meldinger oppmerksomhet. Far får bare la være å svare når hun kommer med slik, ikke krangle med henne om det. Til slutt vil hun forhåpentligvis gi opp fordi hun ikke får oppmerksomhet. 

Anonymkode: 1485d...0a9

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Tommelfingerregel er at far alltid må forholde seg til en kontrollerende eks, som alltid mener at hun har rett til å blande seg inn i livet til eks og hans nye familie. 

Vi leser det også ofte her på Kvinneguiden, over kvinner som mener at deres måte er det eneste og beste måten å oppdra barn på, og forholder ikke far seg etter det så roper alle, ta kontakt med familievernkontoret, ta kontakt med advokat, dette er omsorgssvikt og mere til. 

Kvinner er i det hele og store noen kontrollerende vesener, som sjelden viker ovenfor eksen sin. Det er det for mye prestisje i. 

Mitt råd, vær tydelig ovenfor mor at dette er deres hus, deres hjem, dere styrer deres hjem og hus slik dere ønsker. Har hun innvendinger på det så må hun ta dette med advokat. All annen innblanding ansees som forstyrrelse av privatlivets fred og vil bli politianmeldt. 

Anonymkode: 8fcd7...e43

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i dette, eksen er veldig kontrollerende og vil kalle henne narsissist. Kommer med masse påstander, stiller man kritiske spørsmål tilbake som for eksempel: Hvorfor mener du stemor er slem? 
Da legger hun bare på, hun har aldri noe svar på sine påstander. Derfor jeg vet dette er bare tull og hennes måte å føle seg bedre på. Hun er en forferdelig menneske som mange styrer unna, tror hun føler seg bra av å tråkke ned på andre. Hun sier jeg kjører dårlig, mens jeg har sett henne kjøre 80 i 60 sone🙈 

Det beste er bare å ignorere alt som kommer ut av den munnen, jeg vet det er ekstremt vanskelig og frustrende. Spesielt når man selv man gjør absolutte ingenting feil, hun legger seg oppi alt. Alt fra til og med hva mine egne barna skal ha på seg, til hva slags mat og vaskemiddel vi skal bruke her. Jeg har satt en stopp på det ved å rett og slett kontakte politiet. De tok kontakt med henne og ga muntlig advarsel, hun får heller ikke komme hit uten tillatelse da hun har kommet hit opptil 4 ganger på en dag og lagd kvalme. Sier stygge ting og krangler foran barna. 
ikke la noen knekke deg, det er henne som har et problem, ikke du😊 Lykke til. 

Anonymkode: f94f4...a05

[AnonymBruker]

Familievernkontoret! Jeg er også «stemor» og her fungerer det heldigvis veldig bra. Mor og far har et veldig godt samarbeid. Det var litt problemer i starten men det gikk seg til.

De har vært på familievernkontoret bare de to og funnet ut av ting. Det er godt å kan snakke fritt med en utenforstående tredjepart, som også hjelper og komme til enighet. Kanskje kan du også være med en gang dersom det er behov for det. 

Her har mor og far til barnet en viss enighet om hvordan ting skal være, og jeg innretter meg etter det, kan så klart komme med innspill ovenfor far, for det er jo også vårt hjem.

Ta deg en prat med far og forklar hvordan du føler det, så får han ta det videre

Anonymkode: 9ece3...f66

[AnonymBruker]

jeg hadde tatt mor til fvk, at hun truer med at han ikke får ha barna i høytid fordi de blir kjent med din familie høres helt tragisk ut. Hun virker utrolig bitter på at far har gått videre

Anonymkode: aeeab...9a5

[AnonymBruker]

Mitt råd er å la far ta seg av kommunikasjonen med mor, og du lar være å blande deg. Bare hold deg unna, og hvis mor kontakter deg så henviser du til far. Du er ikke barnets forelder, så du har lite du skal ha sagt. Far bestemmer over barnet når barnet er hos dere. Far ordner alt med overlevering, og du holder deg unna. Sånn sett passer det jo veldig bra å ta overlevering mens du er på jobb om kvelden. 

Anonymkode: 02a40...63c

[AnonymBruker]

Sannsynligheten for at denne stemoren er på Kvinneguiden er større enn at hun ikke er her. 

Anonymkode: 8fcd7...e43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er så sliten av at far får stygge meldinger om meg av sin eks. Samboeren sier ifra, men kan jo ikke blokkere henne heller, de må kunne kommunisere rundt barnet. Meldingene går på at jeg er slem, er syk, er en dårlig mor, etc. Barnet tror jeg er skjermet fra det, hen virker i hvert fall ikke til å være negativ mot meg. Hun er nok flink med barnet, for hen er veldig snill og høflig og enkel å få med på moro. Far skjermer meg for mye, men jeg skjønner hva det er når det renner inn meldinger etter samvær og han blir lei seg, eller jeg hører det i telefonen. Av og til vil han også ha hjelp til å svare best mulig for seg.
 

Eksempler:

- Vi flyttet og begge barna fikk nye rom. Først var det galt at barnet fikk rommet «lengst bort» (det var det største). Så mente hun rommet til fellesbarnet var «finere» (de er begge fine…). Da var det jeg som hadde prioritert fellesbarnet og jeg var ondskapsfull.

- Hun nekter å hente barnet for da må hun se meg, hen må alltid leveres selv om det passer fryktelig dårlig (feks om jeg jobber kveldsvakt og levering er i leggetiden til fellesbarnet). 

- Hun nekter stebarnet å møte min familie, noe som gjør høytidene til et logistisk helvete. Bryter far regelen så får han ikke barnet i høytidene.

- I dag bakte vi pepperkaker og da var det galt at jeg lot barnet spise usunn mat (hen fikk selvsagt smake etterpå) og far fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov å bestemme alle aktivitetene her (far ønsket selvsagt også å bake)

Hva skal vi gjøre? Jeg er så sliten av dette, det har pågått i åresvis og snart tror jeg selv at jeg gjør alt feil… Samvær er annenhver helg og en dag i uka. Far ønsker mer, men får ikke det fordi jeg «lager et usunt hjem for barn å vokse opp i». Føler meg bare i veien  

Anonymkode: 46651...9fe

Dere må hvertfall slutte å informere mor om hva dere gjør. Ta vare på alle meldingene dere får fra henne, tilfelle hun begynner å nekte far samvær. 
Hun høres sjalu ut, og ikke helt frisk. 
Enten må far bare kvesse til henne, eller må dere bare ignorere slike meldinger, og sette grenser for henne. Der kommunikasjon kun handler om det som er nødvendig. 
At barnet ikke får møte din familie når dere har felles barn er jo ikke greit. 
Hvorfor? Er de rusmisbrukere eller noe galt med de? 

Anonymkode: 9ea5e...2d0

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Sannsynligheten for at denne stemoren er på Kvinneguiden er større enn at hun ikke er her. 

Anonymkode: 8fcd7...e43

Ja, hun er ts? 

Anonymkode: 05ff5...1c5

[AnonymBruker]

Mor trenger ikke å vite alle deres planer i høytidene. Alt hun trenger og vite er det praktiske rundt levering, henting og hvor lenge barnet skal være med dere. Ellers er det ingen grunn til at hun skal få henge seg opp i at dere besøker din familie. Og hvis hun fortsetter å true med at far ikke får ha barnet så ta det gjennom foreldrevernkontoret. 

Anonymkode: 2db66...2e9

[AnonymBruker]

Regner med at moren vet hva som skjer hos far og stemor fordi barnet forteller om det når h*n kommer hjem til moren etter samvær og at det er da moren reagerer.

Dette høres utrolig slitsomt ut for alle. 

Siden dere har fellesbarn så går jeg ut ifra at dere har vært sammen noen år, så mor har ingenting med at far tar med barnet til nye familien. Det er det far som bestemmer. 

Anonymkode: c8c4e...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere må hvertfall slutte å informere mor om hva dere gjør. Ta vare på alle meldingene dere får fra henne, tilfelle hun begynner å nekte far samvær. 
Hun høres sjalu ut, og ikke helt frisk. 
Enten må far bare kvesse til henne, eller må dere bare ignorere slike meldinger, og sette grenser for henne. Der kommunikasjon kun handler om det som er nødvendig. 
At barnet ikke får møte din familie når dere har felles barn er jo ikke greit. 
Hvorfor? Er de rusmisbrukere eller noe galt med de? 

Anonymkode: 9ea5e...2d0

Veldig viktig. Men viktig å gi litt. Ellers kommer hun til å kjøre harde forhør på ungen.

Anonymkode: 5ec7e...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Veldig viktig. Men viktig å gi litt. Ellers kommer hun til å kjøre harde forhør på ungen.

Anonymkode: 5ec7e...266

Ja, barnet forteller en del, pluss at det virker merkelig å ikke informere mor i det hele tatt om hva barnet har deltatt på. Forstår jo at hun vil vite litt om hva barnet har gjort.

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mitt råd er å la far ta seg av kommunikasjonen med mor, og du lar være å blande deg. Bare hold deg unna, og hvis mor kontakter deg så henviser du til far. Du er ikke barnets forelder, så du har lite du skal ha sagt. Far bestemmer over barnet når barnet er hos dere. Far ordner alt med overlevering, og du holder deg unna. Sånn sett passer det jo veldig bra å ta overlevering mens du er på jobb om kvelden. 

Anonymkode: 02a40...63c

Mor nekter uansett å snakke med meg, det er ikke det som er problemet, det er at det kommer lange avhandlinger om hvor fæl jeg er hver gang barnet har vært her. Det er klart det sliter på psyken min selv om dritten går til far? Han blir jo også veldig lei seg om vi egentlig har hatt det koselig, også begynner han å tvile på om han har gjort noe feil likevel.

Nei, det passer ikke veldig bra at han alltid må levere, fordi overleveringen skjer midt i leggetiden til fellesbarnet. Han kan jo ikke dra fra dette barnet for å overlevere eldste? Stort sett går det, problemet er når minste sover og jeg er på jobb. I hvert fall ikke når argumentet til mor er at fordi vi flytta nærmere henne så bør det I HVERT FALL ikke være et problem å levere.

Kan foreslå for mannen at han presser hardere på at de møtes på fvk.

Anonymkode: 46651...9fe

[AnonymBruker]

Er det egentlig nødvendig at samboeren din videreformidler dette tullet til deg? Tilfører det livet ditt noe?

Enn om han begynner å ignorere disse meldingene, eller bare si at "dette er opp til oss, du får mene det du vil." Når folk ikke får noen respons så gir de seg som regel etter hvert.

Anonymkode: 8bf24...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere må hvertfall slutte å informere mor om hva dere gjør. Ta vare på alle meldingene dere får fra henne, tilfelle hun begynner å nekte far samvær. 
Hun høres sjalu ut, og ikke helt frisk. 
Enten må far bare kvesse til henne, eller må dere bare ignorere slike meldinger, og sette grenser for henne. Der kommunikasjon kun handler om det som er nødvendig. 
At barnet ikke får møte din familie når dere har felles barn er jo ikke greit. 
Hvorfor? Er de rusmisbrukere eller noe galt med de? 

Anonymkode: 9ea5e...2d0

Neida, ikke noe galt med dem, helt ordinære folk.

Han setter grenser ved å si at hun ikke kan omtale meg på den måten, fremhever at jeg også bidrar med positive ting for barnet, osv. Man vil jo ikke eskalere konflikten heller liksom, vanskelig balansegang... Det ignoreres jo litt, men igjen, han må svare på et tidspunkt, for da er det plutselig et spm eller en beskjed angående barnet. Vet ikke om fvk kan bidra med å justere forventninger til kvalitet og kvantitet på kontakten omkring barnet?

Anonymkode: 46651...9fe

[AnonymBruker]

Hun kan vel ikke nekte far helgesamvær uten en legitim grunn for det. Det skal veldig mye til for at far kan nektes samvær. Far må ta kontakt med familievernkontoret og prate med mor sammen med en tredjepart. Ta vare på alle meldinger, og gjerne be om at all kontakt skal være skriftlig så hun ikke kan komme med muntlige trusler. Mor er helt sikkert bitter fordi far har gått videre, og det er helt greit og forståelig, men denne oppførselen er jo potensielt skadelig for barnet. Barnet er tjent med en god relasjon til stemor og å få bli inkludert i stemors familie og aktivitetene som gjøres med søsken. Med mindre det er snakk om rus, vold osv. Å spise pepperkaker er ikke noe som kan kalles skadelig for barn med mindre barnet er allergisk.

Anonymkode: 21496...145

[Lønnesirup01]

Fars kamp å ta.

Det er deres felles barn, hun kan ikke bestemme når han får se og ikke se barnet. Det er samværsavtalen som gjelder, og skal han ha barnet i julen, bestemmer han hva dere gjør disse dagene.

At han "ikke får se barnet i julen" er en tom trussel. Holder hun igjen barnet kan dere faktisk ringe politiet og hun blir pålagt dagbøter. Å forhindre fastsatt samvær er det ganske strenge sanksjoner på.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, barnet forteller en del, pluss at det virker merkelig å ikke informere mor i det hele tatt om hva barnet har deltatt på. Forstår jo at hun vil vite litt om hva barnet har gjort.

 

Mor nekter uansett å snakke med meg, det er ikke det som er problemet, det er at det kommer lange avhandlinger om hvor fæl jeg er hver gang barnet har vært her. Det er klart det sliter på psyken min selv om dritten går til far? Han blir jo også veldig lei seg om vi egentlig har hatt det koselig, også begynner han å tvile på om han har gjort noe feil likevel.

Nei, det passer ikke veldig bra at han alltid må levere, fordi overleveringen skjer midt i leggetiden til fellesbarnet. Han kan jo ikke dra fra dette barnet for å overlevere eldste? Stort sett går det, problemet er når minste sover og jeg er på jobb. I hvert fall ikke når argumentet til mor er at fordi vi flytta nærmere henne så bør det I HVERT FALL ikke være et problem å levere.

Kan foreslå for mannen at han presser hardere på at de møtes på fvk.

Anonymkode: 46651...9fe

Kan overlevering foregå på skolen/i barnehagen?

Anonymkode: 21496...145

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Neida, ikke noe galt med dem, helt ordinære folk.

Han setter grenser ved å si at hun ikke kan omtale meg på den måten, fremhever at jeg også bidrar med positive ting for barnet, osv. Man vil jo ikke eskalere konflikten heller liksom, vanskelig balansegang... Det ignoreres jo litt, men igjen, han må svare på et tidspunkt, for da er det plutselig et spm eller en beskjed angående barnet. Vet ikke om fvk kan bidra med å justere forventninger til kvalitet og kvantitet på kontakten omkring barnet?

Anonymkode: 46651...9fe

Han kan svare på kun det spørsmålet han må svare på. Aldri svar på alt det usaklige.

Anonymkode: 21496...145