Irriterer meg over hjelpeløse folk

[AnonymBruker]

Jeg har et stort problem. Eller hvertfall et problem som har blitt større jo eldre jeg blir.

Jeg irriterer meg over voksne folk som ikke har interesse av å være selvstendige eller løse problemer de støter på. Én ting er alle folkene her på KG som spør om ting de hadde brukt kortere tid på å Google, men det er verre når venner og familie virker helt hjelpeløse. Jeg tenker mest på praktiske oppgaver.

Som liten måtte jeg klare meg selv og jeg ble veldig tidlig selvstendig, kanskje jeg derfor er ekstra sensitiv rundt dette.

Men la oss si at en venninne har fått en pakke i posten som er teipet igjen. Hun leter etter saks, men finner ikke saks, så jeg foreslår at hun bare kan bruke en kniv. Da blir jeg oppgitt hvis venninnen min sier "går det da??? Blir ikke innholdet ødelagt?". Som om jeg mener at pakken skal knivstikkes med 20 harde hogg... Så jeg må forklare at man bare snitter i teipen slik at klaffene på esken åpner seg. Ja, dette har skjedd. Vi er 40år...

Jeg får ofte en følelse av at folk ikke ønsker å finne løsninger på ting. De gir opp og/eller spør om hjelp til helt merkelige greier. Jeg synes ikke man skal bruke tiden til andre på tull og tøys, spesielt ikke når den andre må reise for å hjelpe til med noe man lett kunne klart selv.

Burde jeg senke forventningene mine til folk? Er jeg en bitch? Jeg svarer alltid hyggelig, men har lyst til å si noe ala "kødder du nå eller? Du kan jo bare ...".

Anonymkode: 84403...566

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme som deg, TS. Jeg har ei venninne som stiller meg spørsmål på Messenger av typen: "Når går bussen til byen?" selv om jeg har flyttet fra der hun bor for ti år siden og ikke tar buss lenger. Eller "Når åpner Rema?" Ting hun lett kunne googlet seg til. Så vil hun heller at jeg skal google det for å gi henne svaret.

Forstår heller ikke folk som er så utrolig hjelpeløse på de minste ting. Hadde i venninne som var på ferietur i London med sin mor. De gikk forbi en sånn confectory, sjokoladebutikk.

Venninnen kom til meg etterpå og sa: "Åh, jeg hadde så lyst å gå inn dit, men min mor ville ikke." 

Jeg svarte: "Men kunne ikke du bare gått inn så kunne din mor gått i en annen butikk imens?"

Det hadde hun visstnok ikke kommet på var en mulghet.

Ja, det er bagateller, men det er bare eksempler som gjør meg også frustrert.

Anonymkode: 6318a...76e

[Maestro]

Har det helt likt. Jeg er den selvstendige. Ei venninne er over 30, bor hos mor og har med mor til lege liksom. Kunne aldri falt meg inn og ha med mamma til legen, med mindre det var snakk om alvorlig sykdom. Og klarer ikke og tenke selv og er ganske uviten om ting. Blir oppgitt og irritert 🙊Føler ikke hun er rusta til voksenlivet i det hele tatt og er faktisk bekymret hvordan det skal gå. 

[AnonymBruker]

Hadde en nabovenninne som ville ha hjelp til å fylle bensin, skifte lyspærer, avrime fryseren, henge opp gardiner osv, hun mener sånt er vanskelig og nesten skrøt av hvor upraktisk hun var. Før var det meg, nå er det hennes sønn på 11 som slaver. Noen bare er sånn. Nei, ikke handicappet, bare bortskjemt barndom.

Anonymkode: e14ec...111

[Gliffy]

Jeg blir også veldig oppgitt over sånne folk! Har en del av de på jobben også. Maser heller på andre enn å bare slå opp ting selv. 

Og så blir jeg irritert av folk som ikke tar tak i situasjoner. For eksempel en jeg kjenner som klager over jobben sin og sier det er så fælt der ar han må sykemelde seg. Han har masse fravær, er like mye hjemme som på jobb, det har vart i flere nå.  Hvorfor søker han ikke andre jobber? Han har en utdanning det er lett å få seg jobb med, men han vil heller gå rundt og belaste de andre på arbeidsplassen samt skattebetalerne med sykmeldinger grunnet mistrivsel..

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje bli oppfattet sånn. Er selvstendig men spør ofte om ganske enkle ting som å skru opp bilder, steke biff eller hvordan oppbevare salat eller vaske dusjen. Lærte ingenting sånt hjemme og alle må lære en gang. Er i 30 årene og skammer meg ikke for å spørre 

Brukte forresten kniv til å åpne pakke en gang og da ripet hele innholdet opp og ble ubrukelig

Anonymkode: 1e2c4...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan kanskje bli oppfattet sånn. Er selvstendig men spør ofte om ganske enkle ting som å skru opp bilder, steke biff eller hvordan oppbevare salat eller vaske dusjen. Lærte ingenting sånt hjemme og alle må lære en gang. Er i 30 årene og skammer meg ikke for å spørre 

Brukte forresten kniv til å åpne pakke en gang og da ripet hele innholdet opp og ble ubrukelig

Anonymkode: 1e2c4...48b

Du har ikke Google du?

Og man åpner da pakken på nøyaktig samme måte enten man bruker kniv eller saks. Man har jo aldri den skarpe siden eller spissen inn mot innholdet i pakken.

Anonymkode: 5794b...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kan kanskje bli oppfattet sånn. Er selvstendig men spør ofte om ganske enkle ting som å skru opp bilder, steke biff eller hvordan oppbevare salat eller vaske dusjen. Lærte ingenting sånt hjemme og alle må lære en gang. Er i 30 årene og skammer meg ikke for å spørre 

Brukte forresten kniv til å åpne pakke en gang og da ripet hele innholdet opp og ble ubrukelig

Anonymkode: 1e2c4...48b

Men hvorfor prøver du ikke å gjøre det selv først eller Googler? 

Jeg føler holdningen din er essensen av problemet mitt, du bryr deg ikke om at folk ser på deg som hjelpeløs. Og du synes det er helt greit å være avhengig av andre. Det synes jeg er veldig rart. Men vi er alle forskjellige, det er ikke egentlig noe rett og galt her. Jeg bare irriterer meg over sånt fordi det er så galt for meg personlig. Jeg hadde også vært flau hvis jeg ble oppfattet som et barn.

Men jeg har sikkert noe å lære av deg i forhold til å ikke bry meg om andres meninger, selv om jeg i denne sammenheng føler det handler mest om at jeg ønsker å være selvstendig for min egen del. Vite at jeg kan stole på meg selv. Jeg er uredd i møte med utfordringer og vippes aldri av pinnen.

Samtidig er det sårt også, fordi jeg har blitt sånn pga omsorgssvikt og mobbing. Kanskje jeg er sjalu på dere som åpenbart har hatt en mer skjermet oppvekst hvor dere har kunnet stole på andre og ikke tatt alt ansvar for alt alene? Det kan vitne om at dere har hatt folk rundt dere som dere har kunnet lene dere på?

Anonymkode: 84403...566

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et stort problem. Eller hvertfall et problem som har blitt større jo eldre jeg blir.

Jeg irriterer meg over voksne folk som ikke har interesse av å være selvstendige eller løse problemer de støter på. Én ting er alle folkene her på KG som spør om ting de hadde brukt kortere tid på å Google, men det er verre når venner og familie virker helt hjelpeløse. Jeg tenker mest på praktiske oppgaver.

Som liten måtte jeg klare meg selv og jeg ble veldig tidlig selvstendig, kanskje jeg derfor er ekstra sensitiv rundt dette.

Men la oss si at en venninne har fått en pakke i posten som er teipet igjen. Hun leter etter saks, men finner ikke saks, så jeg foreslår at hun bare kan bruke en kniv. Da blir jeg oppgitt hvis venninnen min sier "går det da??? Blir ikke innholdet ødelagt?". Som om jeg mener at pakken skal knivstikkes med 20 harde hogg... Så jeg må forklare at man bare snitter i teipen slik at klaffene på esken åpner seg. Ja, dette har skjedd. Vi er 40år...

Jeg får ofte en følelse av at folk ikke ønsker å finne løsninger på ting. De gir opp og/eller spør om hjelp til helt merkelige greier. Jeg synes ikke man skal bruke tiden til andre på tull og tøys, spesielt ikke når den andre må reise for å hjelpe til med noe man lett kunne klart selv.

Burde jeg senke forventningene mine til folk? Er jeg en bitch? Jeg svarer alltid hyggelig, men har lyst til å si noe ala "kødder du nå eller? Du kan jo bare ...".

Anonymkode: 84403...566

Irriterer meg ofte over lignende ting. Men jeg greier fint å leve med det, om det ikke kommer med en påståelighet om at ting ikke er mulig i tillegg.