Har så mye negativt som skjer "på en gang" - føler meg på felgen. Råd?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg befinner meg i en situasjon hvor det er flere "negative" ting som skjer på en gang, og jeg føler meg veldig hjelpesløs og passiv i egen situasjon. 

- En rotete situasjon på arbeidsplassen som har pågått over lengre tid (må bytte jobb, men prosessen strekker ut)
- Min far er syk, jeg følger opp (er med på sykehus osv).
- Min mor er psykisk ustabil og skjeller meg ut i tide og utide (vært verre den siste tiden).
- Føler nettverket mitt har falt litt fra hverandre - både grunnet meg og "dem". 
- Flere positive ting jeg har gledet meg til har blitt avlyst
- Tar master, og føler jeg ikke klarer å levere slik jeg ønsker grunnet det over
- Det går ikke så bra med kjæresten (ikke datet så lenge) ,og jeg ser for meg at det vil bli slutt innen kort tid
 

Føler rett og slett jeg har mange bekymringer som begynner å tære på meg. Jeg har vært deprimert tidligere, og føler ikke jeg er det nå. Blir likevel litt bekymret for at totalbelastningen skal bli for stor. Merker jeg sliter med å holde orden i hus og hjem, og føler meg "tom" når jeg er alene. Klarer ikke få utrettet det jeg i utgangspuntket ønsker, og alt kjennes ut som et stort fjell.

Er det noen som har noen gode tips til å skape litt "orden" i kaoset? Gode metoder, ting å fokusere på? Hvordan forholde seg til ting, strukturere hodet?

Anonymkode: 0838d...0d9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i blant er livet sånn så går det om man jobber for det og tar riktige valg. 

Dette året her startet med å miste jobben, deretter ville eldste barnet bo mest hos pappa så jeg ser barnet mitt annen hver helg. Så ble det slutt med pappaen til eldste og jeg måtte flytte. På jobben jeg da begynte på har det vært ekstremt bratt læringskurve. Det var ikke slik jeg så for meg at det skulle bli.

Så når jeg fikk egen bolig så kostet det endel å finne alt av møbler og diverse. Økonomisk ligger jeg bakpå til ut januar. Jeg håper på å ordne en fin jul for barna likevel. 

Eksen dumpet meg for ei annen, når det ikke fungerte forsøkte han å komme tilbake. Det har vært skikkelig helvete når jeg ikke ville det. 

I tillegg sliter jeg fysisk med kroppen og må jobbe så mye jeg kan. Så man kan fint si at jeg er utslitt etter alt dette. 

Hva får jeg gjort med det? 

Jeg var utrolig fokusert på å gjøre det bedre på jobb og det hjalp. Nå er det bare skryt å få. Økonomisk har jeg jobbet ekstremt mye, spart der jeg kan og fått noe hjelp, så det går jo rundt. Følsesmessig rundt eldstebarnet har roet seg med tiden fordi jeg bare må legge bort følelsene. 

Eksen greiene er noe jeg får stå i til han blir lei. Min fysiske form så sover jeg når jeg kan, lar oppvask og klesvask stå for å prioritere helsa. 

Det som motiverer meg er at innen februar er min økonomiske krise ferdig og jeg kan roe litt ned. 

Anonymkode: f2d43...6c5

[AnonymBruker]

Det er mye for deg for tiden og det gjør deg nok sliten og stressa. Når vi er slitne og stressa så setter det farge på tankene. Kanskje noen av bekymringene dine egentlig er stresset ditt som snakker?

Et triks for å skille ut disse tingene kan være at når setningen starter med "jeg føler at" og det som kommer er en negativ tolkning, så kan du spørre deg selv om du vet helt sikkert at det er sånn, eller om oppfatningen din kan være farget av at du har det tøft. Kanskje det kan hjelpe deg å finne ut hvilke bekymringer du kan sette litt på pause frem til du føler deg litt bedre.

Og hvis du kan, skjerm deg fra moren din. Om mulig så fullstendig skjerming. Du behøver virkelig ikke utskjellig på toppen av alt annet. Nå er tiden for å være litt egoistisk.

Anonymkode: 20e07...fdd

[Gjest supernova_87]

Oi, skjønner at dette blir altfor mye på en gang. ❤️ 

En ting som jeg har en tendens til å gjøre, det er å "rydde opp", få det ned på papiret sånn du har gjort her, og se hva er det jeg har kontroll over, og hva er det jeg ikke har kontroll over. Hva er handlingsplanen liksom. 

Ta for deg hver enkelt ting som du har skrevet ned, skriv hva som plager deg mest med situasjonen, og finn ut hvordan du kan redusere energien du bruker på det. F.eks med faren din og at du følger opp, finnes det en måte du kan strukturere bedre så det ikke tærer så på? Eller master: kan du redusere press og forvetning til hvilken karakter du vil ha. 

Når det gjelder din mor, du er ikke forpliktet til å svare henne på telefon når hun skjeller deg ut. Særlig ikke når hele totalsituasjonen din går på helsa løs. 

Hvis du f.eks ønsker å få det til med kjæresten, hva kan du gjøre der? Det er jo gjerne en positiv faktor inn i livet som kan gi energi hvis det er mindre bekymring. Kanskje det å investere der, og sette grenser for din mor er en bedre måte å prioritere den energien du har nå. 

Masse lykke til! Jeg håper det ordner seg med din far.