Livet er urettferdig

[AnonymBruker]

Hvordan takler du at livet er urettferdig når det er deg det er urettferdig for?

Vet veldig godt at livet ikke er rettferdig, noen ganger er man heldig andre ganger ikke. 

Selv er jeg ikke så veldig flink til å komme over det faktumet at livet ikke er rettferdig selv om jeg vet. Men vil bli flinkere til det!

Gjerne kom med tips til hvordan å bli flinkere, er sykt lei av å gå rundt å deppe hele tiden

Anonymkode: 54def...852

[AnonymBruker]

Jeg prøver å finne ting jeg liker, og så gjøre det også.

For det er skikkelig mye jeg blir glad av. Tur i skogen, dusj med såpe som lukter godt, en god kopp kaffe, lese bok, ha farger rundt meg.

Og selv om «urettferdig» innimellom kan forstyrre noe av det jeg liker å gjøre er det ofte mye igjen som jeg kan gjøre. Vondt i beinet -> kan fortsatt strikke. Fikk ikke jobben jeg ønsket meg -> tur i skogen gjør meg glad uansett.

Anonymkode: 68c91...d9b

[AnonymBruker]

Jeg gjør det beste ut av det jeg kan av egne forutsetninger og muligheter. Også gir jeg meg selv en reality check innimellom med å se på de som ikke har det jeg har i stedet for å andre veien. Jeg blir veldig takknemlig over det jeg har når jeg får litt perspektiv på det. 

Anonymkode: 79bf3...19b

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på det slik. Når det kommer utfordringer så ser jeg hva jeg kan lære av det. Ja, det er tøft men sannheten er at jeg vokser og lærer når ting et vanskelig. Et derfor takknemlig for opplevelsene jeg får, og tenker ikke at det er urettferdig.

Anonymkode: 416e2...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gjør det beste ut av det jeg kan av egne forutsetninger og muligheter. Også gir jeg meg selv en reality check innimellom med å se på de som ikke har det jeg har i stedet for å andre veien. Jeg blir veldig takknemlig over det jeg har når jeg får litt perspektiv på det. 

Anonymkode: 79bf3...19b

Enig i denne, takknemlighet er nøkkel til å ha det bra. Pleier også å si 'jeg får lov til' i stedenfor 'jeg må'

Anonymkode: 416e2...992

[AnonymBruker]

Synes du et ganske heldig jeg. Du har mat, strøm og det er ingen russere som prøver å drepe deg

Anonymkode: 91388...7c4

[AnonymBruker]

Jeg skaper meg små ting å glede meg over og gjør det beste ut av situasjonen. Livet er altfor kort til å gå å deppe 

Anonymkode: ddf2b...84a

[Bombasi]

Det første du må gjøre er å slutte å sammenligne deg med andre. Hvordan livet går for andre har ingen relevans opp mot deg.

Og så må du akseptere ditt utgangspunkt og sørge for å spille deg selv god på alle mulige måter utifra dette. 

Denne såkalte urettferdigheten kommer som ofte som er resultat av en eller annen form for innsats. Ikke alltid, men ofte. Skal du oppleve oppturer så må du legge til rette for det og sørge for at oppturene er initiert. 

Du vinner ikke i Lotto om du ikke satser og tipper.

[skreppamedleppa]

Heldigvis er ikke livet rettferdig. Det hadde vært ennda kjipere om vi hadde fortjent det livet hadde slengt i ansiktet vårt hele tiden. Babyer som dør av kreft, incest, vold, sykdommer etc... Dårlige ting skjer med gode folk og vica versa, og det tar aldri slutt igrunn. Dette er et faktum på lik linje som at 2+2=4, du kan like gjerne akseptere det, jo før jo bedre.

Og så er det slitsomt å alltid leite etter en "silver lining" i en hver situasjon. Skal en le eller skal en gråte? Jeg tror en bør gjøre begge deler.  For min egen del fungerer det å le av galskapen, det absurde, å finne galgenhumor. Jeg ble spurt en gang på et jobbintervju om hvilken type humor jeg har, jeg svarte "svart", og tenkte igrunn "bye bye jobb", jeg fikk jobben, uten at det var poenget. Poenget er at viss en har evnen til selvironi, evnen til å le av situasjoner som er så absurde og så gale at det omtrent virker som en har galgenhumor på vei til galgen så innehar en også en enorm styrke vil jeg si. Jeg har noen få gode venner med samme type humor og den interne sjagongen vi deler når livet vårt er skikkelig drit er langt utenfor hva som er akseptabelt men dess verre dess bedre. Mye er morbid i livet, alle opplever sin del, noen langt mer enn andre, sånn er det bare. Og så må en også gi seg selv lov til å "slikke sårene", livet er drit og det er faktisk helt ok å ha det litt drit innimellom og ikke bare gå rundt å være takknemlig for absolutt alt livet gir en. Det er greit, det er greit å falle, grine, ha det kjipt, være sint, så lenge en reiser seg, tørker tårene og kommer seg opp på hesten igjen, tar tak i tøylene og tar en kontroll over seg selv. Alt som er verdt å ha her i livet må mange kjempe hardt for å inneha. 

Og så må en ha hvilepunkter.. Utvikling kommer ikke av komfor, men hvile og gode ting for deg er livsviktig. Balansen mellom ro og kaos.. Hva gjør deg godt? En bok, en tur i fjellet? Setter du pris på å lage mat, lader du batteriene best alene eller sammen med noen? Hvordan behandler du deg selv når du skal være god med deg selv? Hva gir deg styrke og energi? Finn ut av dette og gjør det rett og slett.