Hvis du fikk med feil barn fra sykehuset- hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Så på nyhetene at ei dame fann ut ivoksen alder at ho var forvekslet m et annet barn på fødestua på 60- tallet. 

en venninne av meg ble på 80 tallet lagt til feil kvinne ved amming. Denne kvinnen merket det ikke- men moren til venninna mi reagerte med en gang og insisterte på å få sitt barn .. de fant henne - men ba likevel moren om å amme det fremmede barnet fordi venninna mi hadde drukket opp alt melka hos den andre kvinnen😂.. 

Rutinene på sykehuset er annerledes i dag - så det skal vel mye til for å få feil barn; men hvis du fikk en tlf i dag om at det var skjedd; hva ville du gjort?

Og om du fikk vite at du var forvekslet - ville du følt at du da var en annen? 
 

jeg tror at om familien var mer ressurssterk enn meg så ville jeg latt biobarnet blitt i «sin» familie. Om det var en ræva familie ville jeg krevd begge barna.

var jeg forbyttet ville jeg likevel elsker min mor og far, og ansett meg som en del av min familie- men ville ha hatt kontakt m biofamilien om de ønsket.

Anonymkode: 4fa89...1c5

[AnonymBruker]

Gubben ble nesten forvekslet på 80 tallet.fikk feil unge inn 😅 

 

Anonymkode: 97f14...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så på nyhetene at ei dame fann ut ivoksen alder at ho var forvekslet m et annet barn på fødestua på 60- tallet. 

en venninne av meg ble på 80 tallet lagt til feil kvinne ved amming. Denne kvinnen merket det ikke- men moren til venninna mi reagerte med en gang og insisterte på å få sitt barn .. de fant henne - men ba likevel moren om å amme det fremmede barnet fordi venninna mi hadde drukket opp alt melka hos den andre kvinnen😂.. 

Rutinene på sykehuset er annerledes i dag - så det skal vel mye til for å få feil barn; men hvis du fikk en tlf i dag om at det var skjedd; hva ville du gjort?

Og om du fikk vite at du var forvekslet - ville du følt at du da var en annen? 
 

jeg tror at om familien var mer ressurssterk enn meg så ville jeg latt biobarnet blitt i «sin» familie. Om det var en ræva familie ville jeg krevd begge barna.

var jeg forbyttet ville jeg likevel elsker min mor og far, og ansett meg som en del av min familie- men ville ha hatt kontakt m biofamilien om de ønsket.

Anonymkode: 4fa89...1c5

Alt som skjer har en mening, så jeg hadde ikke blitt sur nei

Anonymkode: 41bf5...958

[AnonymBruker]

Se for deg at du har en toåring som du elsker over alt på verden og finner ut at han ikke er din. Selvsagt orker ikke en mor å gi dette barnet fra seg. Som du sier. Det viktigste ville vært at det andre barnet hadde det bra. Og så hadde jeg insistert på kontakt mellom familiene 

Anonymkode: c674c...a2e

[Snabeltann]

Har du sett på Love child?

[tøydokka]

Interessant tankeeksperiment. Jeg vet at mine foreldre er mine, alle i familien har gjort dna test gjennom my heritage. Men i et tenkt scenario, så ville jeg forsøkt å få kontakt med mitt barn eller foreldre og blitt kjent. Om det var barnet mitt som var forvekslet, så spørs det hvor gammelt barnet var. Opptil 6 måneder-1 år, så ville jeg byttet tilbake. Men holdt kontakten med det barnet jeg fikk med meg fra sykehuset. Kommer jo litt an på den andre moren og selvsagt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på dette da min eldste var baby og vi ikke syntes hun lignet på oss. Som et tankeeksperiment da. På føden var hun aldri borte fra meg, men hun ble til på et laboratorium, og hva hvis de til tross for alle rutiner hadde satt inn feil embryo. I amme- og hormontåka ble jeg innimellom litt småredd for at noen skulle komme og bytte henne. 

Om det nå skulle vise seg at barna våre ikke var våre biologiske i dag, så er det virkelig helt umulig at de ikke skulle være barna våre likevel. Som noen andre sier, jeg hadde insistert på kontakt om det var et annet barn som var vårt biologiske der ute. Og våre måtte få ha kontakt med sine biologiske foreldre.  

Anonymkode: 318d4...81d

[AnonymBruker]

Det her skjedde i Australia. 2 gutter som ble forvekslet. De fikk kontakt i tenårene.  Det ble ekstra sårt fordi den ene familien var rik og ressurssterk  den andre en fattig aleneforsørger. Han som skulle vokst opp i den rike familien slet endel i tenårene med bitterhet og rotløshet. Han som skulle vært i den fattige familien gadd nesten ikke forholde seg til sin egen tlige mor. Hun ressurssvake mammaen sa i slutten av programmet at hun følte det som hun mista begge sønnene sine.

Anonymkode: d8057...81c

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Se for deg at du har en toåring som du elsker over alt på verden og finner ut at han ikke er din. Selvsagt orker ikke en mor å gi dette barnet fra seg. Som du sier. Det viktigste ville vært at det andre barnet hadde det bra. Og så hadde jeg insistert på kontakt mellom familiene 

Anonymkode: c674c...a2e

Det siste tror jeg er viktig. Kontakt og åpenhet 

Anonymkode: d5e03...6ae

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldreskapet er sosialt og ikke biologisk, en knyttes sammen gjennom å bygge en relasjon.

I reportasjen er i NRK var det noen rare moment, at den biologiske søsteren hadde brutt kontakten etter rettslig krav om DNA test. Det samme med den biologiske moren. Lurer på hva som er årsaken, sjalusi? Vil ikke dele arv med en person til? Skulle likt å visst hele historien der. 

Anonymkode: 769a2...640

[AnonymBruker]

Podcasten this american life har en kjempefascinerende historie om dette, jentene var riktignok voksne da det ble oppdaget, så det var ikke noe tema å bytte tilbake - dere kan høre den her:

https://www.thisamericanlife.org/360/switched-at-birth
 

Ellers finnes det jo en del slike historier der ute, tror nok at det har skjedd oftere enn man liker å tenke på. 

Anonymkode: 8729a...baf

[AnonymBruker]

Er vel ikke uten grunn at de får på seg armbåndet på sykehuset før de omtrent har kommet helt ut av mor 😅 

Anonymkode: ba502...ca3

[Million]

Det er helt umulig at mitt barn kunne blitt forbyttet med noen andre på fødeavdelingen. Ikke bare var han den minste som lå der de dagene vi var der (prematur) så lett å kjenne igjen, men jeg så et spesielt merke på han allerede mens han lå forbundet til meg med navlestrengen og fremdeles hang fast i meg etter fødselen. Da han ble lagt på brystet mitt med navlestrengen fremdeles ned fra magen hans og inn i underlivet mitt, så jeg fra første sekund at babyen hadde et spesielt merke på ene øret. Det har han fremdeles, over tjue år senere. Jeg vet ikke hvorfor jeg festet meg sånn ved det merket, men det gjorde jeg altså. 

Jeg så på det merket hver dag mens vi var på fødeavdelingen, faktisk. Hans spesielle merke = mitt barn.

 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke sannsynlig at det skjer nå i dag her? De får på seg armbånd nesten med en gang? 

Anonymkode: cb14b...293

[AnonymBruker]

Tenker det er greit å informere om det, så kan barna bli kjent med både sine biologiske familie og familien de er vokst opp hos. Men jeg må si hun som var på nyhetene i går virket VELDIG spesiell, der tenker jeg det er mer med henne enn det som kommer frem. Hun har brutt kontakten med hele familien hun vokste opp hos, vil jo tro at selv om man føler seg annerledes så har man fremdeles et forhold til de man hele livet har tenkt er sine søsken, mor, tanter, onkler og søskenbarn. Ingen vennskap fra barndommen tydeligvis, nekter å dra tilbake dit hun vokste opp nesten på trass, selv om ingen der kan noe for det som har skjedd. At hun heller ikke har kontakt med sin biologiske familie tenker jeg kan ha noe med fremtoningen hennes å gjøre, hvis hun er veldig bitter mot biologisk familie så kan jeg forstå det blir mye for dem. Lurer veldig på hvordan historien ser ut fra den andre kvinnen som ble forbyttet sitt synspunkt.  

Anonymkode: 35d30...068

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gitt fra meg 4,5 åringen min. Det hadde jeg aldri klart. Men jeg hadde nok måttet ha kontakt med mitt biologiske barn der ute. Det hadde vært ekstremt vanskelig å takle tror jeg. Og hvis den andre familien ville bytte barn, og vi ikke ville det. Vet ikke hvordan en evt rettssak ville dømt i en sånn sak heller. 

Anonymkode: 46711...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker det er greit å informere om det, så kan barna bli kjent med både sine biologiske familie og familien de er vokst opp hos. Men jeg må si hun som var på nyhetene i går virket VELDIG spesiell, der tenker jeg det er mer med henne enn det som kommer frem. Hun har brutt kontakten med hele familien hun vokste opp hos, vil jo tro at selv om man føler seg annerledes så har man fremdeles et forhold til de man hele livet har tenkt er sine søsken, mor, tanter, onkler og søskenbarn. Ingen vennskap fra barndommen tydeligvis, nekter å dra tilbake dit hun vokste opp nesten på trass, selv om ingen der kan noe for det som har skjedd. At hun heller ikke har kontakt med sin biologiske familie tenker jeg kan ha noe med fremtoningen hennes å gjøre, hvis hun er veldig bitter mot biologisk familie så kan jeg forstå det blir mye for dem. Lurer veldig på hvordan historien ser ut fra den andre kvinnen som ble forbyttet sitt synspunkt.  

Anonymkode: 35d30...068

Enig, og i tillegg har hun byttet navn. Virker ustabil og det er nok mye som ikke kommer fram.

Anonymkode: 67195...7d4

[AnonymBruker]

Jeg kan først si at jeg er 100% sikkert på at barna mine er mine. De var så utrolig lik faren sin at det var nesten skummelt.

Nå er de voksne og foreldre selv.

Hadde jeg fått vite nå at de virkelig via DNA ikke er mine så hadde jeg likevel forblitt mamma’n deres.

Det andre barnet hadde jeg nok blitt nysgjerrig på, men det fikk oppsøke meg om det ønsket kontakt. Jeg ville aldri tatt første skritt.

Jeg trur at det båndet jeg har til mine barn idag er så fullt av kjærlighet at å miste de til en annen familie ville tatt livet av meg. Da hadde jeg mistet den eneste grunnen for å leve videre.

Heldigvis slipper jeg å frykte dette 😊

Anonymkode: 005ea...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker det er greit å informere om det, så kan barna bli kjent med både sine biologiske familie og familien de er vokst opp hos. Men jeg må si hun som var på nyhetene i går virket VELDIG spesiell, der tenker jeg det er mer med henne enn det som kommer frem. Hun har brutt kontakten med hele familien hun vokste opp hos, vil jo tro at selv om man føler seg annerledes så har man fremdeles et forhold til de man hele livet har tenkt er sine søsken, mor, tanter, onkler og søskenbarn. Ingen vennskap fra barndommen tydeligvis, nekter å dra tilbake dit hun vokste opp nesten på trass, selv om ingen der kan noe for det som har skjedd. At hun heller ikke har kontakt med sin biologiske familie tenker jeg kan ha noe med fremtoningen hennes å gjøre, hvis hun er veldig bitter mot biologisk familie så kan jeg forstå det blir mye for dem. Lurer veldig på hvordan historien ser ut fra den andre kvinnen som ble forbyttet sitt synspunkt.  

Anonymkode: 35d30...068

Hvor kan jeg se dette på TV?

Anonymkode: 005ea...fec

[Blålilla]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at foreldreskapet er sosialt og ikke biologisk, en knyttes sammen gjennom å bygge en relasjon.

I reportasjen er i NRK var det noen rare moment, at den biologiske søsteren hadde brutt kontakten etter rettslig krav om DNA test. Det samme med den biologiske moren. Lurer på hva som er årsaken, sjalusi? Vil ikke dele arv med en person til? Skulle likt å visst hele historien der. 

Anonymkode: 769a2...640

I tillegg hadde hun ikke kontakt med noen av de to mødrene.

Jeg stusset på det. Skulle gjerne hatt historien til den andre jenta også