Fremmed som hilser på meg med fornavn, er det rart?

[AnonymBruker]

En som jobber i butikken, som også tar seg av posten, hilste plutselig på meg på fornavn i dag. Merket at jeg syntes det var veldig rart. Er det bare meg? Vi har hatt en og annen setning utvekslet gjennom årene, men aldri noen samtale. Jeg vet ikke hva vedkommende heter. Ville kanskje nikket om vi møttes på gata. Ikke fordi vedkommende jobber i butikk, men jeg kjenner jo ikke personen. Jeg hilser vanligvis ikke på folk fra apoteket etc heller. 
 

Selvsagt vet vedkommende hva jeg heter, jeg har jo hentet pakker der noen år nå, kanskje tre ganger i måneden i snitt. Men det er ikke kjempe ofte dette skjer. Og jeg er ikke lokal. Vi gikk ikke på skole sammen. Vedkommende er også i tyveårene, antar jeg. De andre ansatte gjenkjenner meg også, en av de begynner å lete frem pakker når jeg kommer, selv mens jeg handler, men har aldri snakket til meg på fornavn. 
 

Jeg er bare i førtiårene, men jeg er vant til å bli tiltalt med etternavn, muligens grunnet min posisjon i min bransje, muligens fordi jeg kommer fra en gammel familie også, min far omtales også generelt på etternavn. Men syntes det var veldig spesielt å bli tiltalt med fornavn av en egentlig ganske fremmed. 
 

Så, til kvinneguidens orakler, er det jeg (noe jeg er helt åpen for) eller den butikkansatte som gjorde noe/ reagerte uvanlig? 

Anonymkode: 856d8...f40

[AnonymBruker]

Ja det er rart. Hadde stusset veldig jeg og 

Anonymkode: fa3fe...48f

[AnonymBruker]

Ja, det er rart.

Det er noe telefonselgeraktig over det.

Anonymkode: 7a12f...a14

[AnonymBruker]

Jeg ville oppfattet det som rart.

Mulig jeg er for gammel til å ha en mening... jeg er 50 og svarer fortsatt med etternavn når noen ringer meg, sel vom jeg bare har hatt mobiltelefon de siste 20 årene. Å bli tiltatt med navn, spesielt bare fornavn, av noen som ikke kjenner meg, er for meg rart.

Anonymkode: ef3ee...80a

[AnonymBruker]

Jeg synes nok det er du som reagerer uvanlig. Jeg er snart 40 selv men ingen i min krets verken i mer høytidelige situasjoner eller i uhøytidelige bruker etternavn når en skal si navnet til et menneske. Det er også en stund siden vi sluttet å si "fru" og "frøken", språket er og har alltid vært i endring og det er langt mer vanlig å bruke fornavn når en skal snakke med andre i dag. Jeg har aldri henvendt meg til noen ved etternavn og kommer nok aldri til å gjøre det heller, det føles unormalt og veldig lite personlig, men mer som en påtatt greie som henger igjen fra gammelt av. 

Anonymkode: 16629...e29

[Helene1982]

jeg hadde syntes det hadde vært mye rarere å bli adressert med etternavnet mitt. Jeg lurer veldig på hva slags bransje som omtaler folk med etternavn. Lærere? jeg kjenner ingen som jeg tiltaler ved etternavnet. Millitæret?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes nok det er du som reagerer uvanlig. Jeg er snart 40 selv men ingen i min krets verken i mer høytidelige situasjoner eller i uhøytidelige bruker etternavn når en skal si navnet til et menneske. Det er også en stund siden vi sluttet å si "fru" og "frøken", språket er og har alltid vært i endring og det er langt mer vanlig å bruke fornavn når en skal snakke med andre i dag. Jeg har aldri henvendt meg til noen ved etternavn og kommer nok aldri til å gjøre det heller, det føles unormalt og veldig lite personlig, men mer som en påtatt greie som henger igjen fra gammelt av. 

Anonymkode: 16629...e29

 

Jeg er enig i at det er lite personlig å bli tiltalt med etternavn, men å bli tiltalt med fornavn, av noen en ikke kjenner? Det blir for personlig. Da ville jeg heller bare sagt "hei", uten verken for- eller etternavn,

Anonymkode: ef3ee...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Jeg er enig i at det er lite personlig å bli tiltalt med etternavn, men å bli tiltalt med fornavn, av noen en ikke kjenner? Det blir for personlig. Da ville jeg heller bare sagt "hei", uten verken for- eller etternavn,

Anonymkode: ef3ee...80a

Nei det er ikke "for personlig". Det er navnet ditt ikke fødselsnr ditt. Du bruker navnet ditt i absolutt alle settinger, til absolutt alle typer mennesker, du presenterer deg med det og det er ofte det aller første du sier til et annet menneske. "Hei mitt navn er...." svært få som ikke er over middels sære presenterer seg med fornavnet sitt først. Navnet ditt er ikke hemmelig eller for personlig på noen som helst måte, synes jeg, det er navnet ditt, ja det er personlig men folk må tåle at andre sier det uten at en mener at en har trykket over en personlig grense, virkelig.

Anonymkode: 16629...e29

[AnonymBruker]

"jeg kommer fra en gammel familie"

😂

Anonymkode: 76e50...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei det er ikke "for personlig". Det er navnet ditt ikke fødselsnr ditt. Du bruker navnet ditt i absolutt alle settinger, til absolutt alle typer mennesker, du presenterer deg med det og det er ofte det aller første du sier til et annet menneske. "Hei mitt navn er...." svært få som ikke er over middels sære presenterer seg med fornavnet sitt først. Navnet ditt er ikke hemmelig eller for personlig på noen som helst måte, synes jeg, det er navnet ditt, ja det er personlig men folk må tåle at andre sier det uten at en mener at en har trykket over en personlig grense, virkelig.

Anonymkode: 16629...e29

 

Nei, nei. selvfølgelig er ikke navnet ditt hemmelig. Men for meg er det for personlig å bli tiltalt med mitt navn av en person som jeg faktisk ikke har presentert meg for. Jeg synes det er unaturlig å tiltalte et menneske jeg ikke kjenner, og som ikke har introdusert seg selv for meg, ved navn - og det gjelder både for- og etternavn. 

Jeg hilser på folk jeg ikke vet navnet på, folk jeg ser ofte, som de som jobber i butikken jeg handler i - også om jeg ser dem på gata, men jeg tiltaler dem ikke ved navn om de ikke har introdusert seg for meg.

 

Anonymkode: ef3ee...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Nei, nei. selvfølgelig er ikke navnet ditt hemmelig. Men for meg er det for personlig å bli tiltalt med mitt navn av en person som jeg faktisk ikke har presentert meg for. Jeg synes det er unaturlig å tiltalte et menneske jeg ikke kjenner, og som ikke har introdusert seg selv for meg, ved navn - og det gjelder både for- og etternavn. 

Jeg hilser på folk jeg ikke vet navnet på, folk jeg ser ofte, som de som jobber i butikken jeg handler i - også om jeg ser dem på gata, men jeg tiltaler dem ikke ved navn om de ikke har introdusert seg for meg.

 

Anonymkode: ef3ee...80a

Vel som sagt så er dette en litt gammeldags holdning føler jeg ut ifra hvordan språket vårt er nå. Noen føler det blir for personlig, men skal en først hilse på noen bruker en fornavn som oftest uavhengig av hvordan en har truffet hverandre. Før neiet en, løftet på hatten og omtale hverandre som "herr og fru Sivertsen", slikt gjør en nok langt mindre av i dag, da vi er blitt mindre høytidelig i hilsninger i møte med folk.

På navneskilt som mange mennesker i ulike typer jobber har er det også bare vanlig med fornavn. 

Men det er nok som du også skrive høyst individuelt hvordan vi liker det. Jeg synes som jeg har skrevet at det er uvanlig reaksjon på en slik filleting og at jeg aldri har eller kommer til å omtale andre mennesker med bare etternavn, da jeg synes det er veldig unaturlig. Mens andre kan synes det er rart å mene at fornavnet er det vi liker og er mest vanlig å hilse med på alle vi møter uavhengig av hvem og hvor. Vi er forskjellige. Er også enige i kommentaren at det kanskje bare er i militæret og kompani Laurizen jeg har hørt en slik holdning at det bare er etternavn en skal hilse med, så jeg tror det generelt var vanligere før, uten at jeg selvsagt sitter med fasit her.

Anonymkode: 16629...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vel som sagt så er dette en litt gammeldags holdning føler jeg ut ifra hvordan språket vårt er nå. Noen føler det blir for personlig, men skal en først hilse på noen bruker en fornavn som oftest uavhengig av hvordan en har truffet hverandre. Før neiet en, løftet på hatten og omtale hverandre som "herr og fru Sivertsen", slikt gjør en nok langt mindre av i dag, da vi er blitt mindre høytidelig i hilsninger i møte med folk.

På navneskilt som mange mennesker i ulike typer jobber har er det også bare vanlig med fornavn. 

Men det er nok som du også skrive høyst individuelt hvordan vi liker det. Jeg synes som jeg har skrevet at det er uvanlig reaksjon på en slik filleting og at jeg aldri har eller kommer til å omtale andre mennesker med bare etternavn, da jeg synes det er veldig unaturlig. Mens andre kan synes det er rart å mene at fornavnet er det vi liker og er mest vanlig å hilse med på alle vi møter uavhengig av hvem og hvor. Vi er forskjellige. Er også enige i kommentaren at det kanskje bare er i militæret og kompani Laurizen jeg har hørt en slik holdning at det bare er etternavn en skal hilse med, så jeg tror det generelt var vanligere før, uten at jeg selvsagt sitter med fasit her.

Anonymkode: 16629...e29

 

Jeg jobber i et yrke hvor folk ringer meg (min bedrift), og vanligvis presenter seg med for- og etternavn. Typisk "Hei, det er Jens Nilsen som ringer", hvor jeg da svarer "Hei, Jens!". Det har med relasjonsbygging å gjøre. Da har jo vedkommende presentert seg for meg.

Jeg kan som regel se hvilket telefonnummer folk ringer fra, og kan slå dem opp hos 1881 - gjort på et øyeblikk, men jeg tiltaler ikke den som ringer ved navn før de selv har presentert seg. Det har med tillitsbygging å gjøre (og, nei; jeg slår ikke opp telefonnummer når folk ikke presenterer seg; da vil de være anonyme, selv om jeg kan finne ut hvem de er ved å bruke 1881).

Jeg ville ikke reagert om en telefonselger spurt om jeg er Fornavn Etternavn, men jeg ville reagert om en telefonselger spurte om jeg er Fornavn. Vedkommende kjenner meg jo ikke personlig.

Det er kanskje annerledes om man er født i 2000, eller i 1990, men ikke alle er så unge. 

Min far (født i 1944) ville kjeftet deg opp om du ringe ham som telefonselger og spurte om han er Hans Fornavn (uten etternavn). Du - telefonselgeren- kjenner ham ikke, og har dermed ikke noen rett til å bruke hans fornavn, i hans verden.

 

Så, igjen: Ja, jeg synes det er rart at noen en ikke kjenner tiltaler meg ved navn, slik også TS synes det er rart.

 

 

 

Anonymkode: ef3ee...80a

[Helene1982]

Jeg tror tråden egentlig handlet om at TS ble omtalt ved navn i det hele tatt av en person som Hun/han  ikke hadde hilst på. Men jeg ble litt revet med om folk som vanligvis tilales ved sitt etternavn. Jeg så for meg damer i pelskåpe som var i fare for å dåne, og herrer med bart stresskoffert og frakk, og som røyket inne

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg jobber i et yrke hvor folk ringer meg (min bedrift), og vanligvis presenter seg med for- og etternavn. Typisk "Hei, det er Jens Nilsen som ringer", hvor jeg da svarer "Hei, Jens!". Det har med relasjonsbygging å gjøre. Da har jo vedkommende presentert seg for meg.

Jeg kan som regel se hvilket telefonnummer folk ringer fra, og kan slå dem opp hos 1881 - gjort på et øyeblikk, men jeg tiltaler ikke den som ringer ved navn før de selv har presentert seg. Det har med tillitsbygging å gjøre (og, nei; jeg slår ikke opp telefonnummer når folk ikke presenterer seg; da vil de være anonyme, selv om jeg kan finne ut hvem de er ved å bruke 1881).

Jeg ville ikke reagert om en telefonselger spurt om jeg er Fornavn Etternavn, men jeg ville reagert om en telefonselger spurte om jeg er Fornavn. Vedkommende kjenner meg jo ikke personlig.

Det er kanskje annerledes om man er født i 2000, eller i 1990, men ikke alle er så unge. 

Min far (født i 1944) ville kjeftet deg opp om du ringe ham som telefonselger og spurte om han er Hans Fornavn (uten etternavn). Du - telefonselgeren- kjenner ham ikke, og har dermed ikke noen rett til å bruke hans fornavn, i hans verden.

 

Så, igjen: Ja, jeg synes det er rart at noen en ikke kjenner tiltaler meg ved navn, slik også TS synes det er rart.

 

 

 

Anonymkode: ef3ee...80a

har du en telefon som du fortsatt kan slenge på røret i sinne? Jeg håper ja.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

har du en telefon som du fortsatt kan slenge på røret i sinne? Jeg håper ja.

Ja, det har jeg, selv om det er en virtuell telefon. 

Men jeg gjør det ikke, med mindre jeg får drapstrusler. Noe som heldigvis bare skjer én eller to ganger i året.

Anonymkode: ef3ee...80a

[Helene1982]

Ok nå heller jeg mot mafiaboss i tynnstripet dress og tykk sigar. tynn bart.

[Helene1982]

import og eksport

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (8 minutter siden):

Ok nå heller jeg mot mafiaboss i tynnstripet dress og tykk sigar. tynn bart.

Meg, mener du?

Anonymkode: ef3ee...80a

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Meg, mener du?

Anonymkode: ef3ee...80a

jepp. faren din sønnen din og du heter det samme. Dere har hvit duk under søndagsmiddagen, som ofte er selvskutt.

[Helene1982]

jeg er bare en campingvogn og en spåkule unna å være en klarsynt …