De fleste av oss har en ubetydelig tilværelse

[AnonymBruker]

De aller aller fleste mennesker er bare tenner i tannhjulet. Vi eksisterer i 70-80 år som regel, og 50 år etter vår bortgang er det knapt noen som husker oss.

Ikke har vi utført noe som faktisk utgjør en forskjell for generasjonene etter oss. Milliarder av mennesker har eksistert og gått bort, og 99.9% er det ingen som kjenner til eller vet noe om.

Anonymkode: 31604...cf6

[Mezzosoprena]

Ok.

[AnonymBruker]

Hva er det du vil diskutere med denne tråden?

Anonymkode: 832b9...615

[TheHairyToothfairy]

Snakk for deg selv. Jeg går inn i historiebøkene!

[AnonymBruker]

Ja, det er jo det som føles forferdelig. Et sandkorn i universet. Ubetydelig. Og livet mitt er et øyeblikk i evigheten.

Anonymkode: e178b...512

[Gjest supernova_87]

Til og med de som fører til endringer er jo ganske ubetydelige. Og de som fører til store endringer er også ofte de som egentlig skaper skade på planeten og naturen. 

Vi er alle betydelige i det livet vi lever for oss selv. Et privat liv er nedvurdert. Et liv er et liv, og hver og en av oss kan nyte vårt eget liv. Helt uten å bli betydelig for andre enn oss selv, og våre nærmeste. Vi trenger faktisk ikke være spesiell, selv om vi mates med den tanken daglig. Vi kan være bare helt normalt, helt ok, helt gjennomsnittlig. ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg lurer fortsatt på hva det er TS vil spørre om eller diskutere.

Anonymkode: 832b9...615

[AnonymBruker]

Dette har jeg tenkt på også. Men jeg har faktisk vanskeligere for å forstå de som absolutt vil bli kjent og berømt og husket lenge etter sin død — skjønner bare ikke vitsen. Jeg tror det er i de nære relasjonene vi finner mening i tilværelsen, relasjonene trenger ikke nødvendigvis være tipptopp heller, det er båndene mellom oss som betyr noe. 

Anonymkode: e5792...57d

[AnonymBruker]

Det stemmer, er ikkje det befriande? Vi betyr ingenting og vi skal alle døy ein dag. 

Du kan derimot bety veldig mykje for andre og gjera ein forskjell for folk i vanskelige livssituasjoner. Du kan gjera ein forskjell for enkeltmennesker. 

I det store bildet betyr vi ingenting. 

Anonymkode: cbabc...7a2

[Trolltunge]

Ja. Er ikke det absolutt fantastisk? Hvilken utrolig frihet det gir oss! Vi kan tabbe oss ut, snuble, feile og få kritikk, og om noen få knips er vi uansett glemt. Så hvorfor engste seg så mye over å gjøre feil? 🥰

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på dette mange ganger ts. Og mer jo eldre jeg blir og vet at en gang blir min tur også. Prøver å være takknemlig for det jeg har. Men ja. Det er en stusselig tanke at vi er så betydningsløse på en måte. Alle har verdi sies det. Og ja, alle har jo det her og nå for de nærmeste. Samtidig føles det tomt at vi går rundt for oss selv og når vi dør, er det ingen som husker oss. Og alt er over. Det var det liksom. Jeg tror det er både en velsignelse og forbannelse å ha "intellekt" slik vi har. Hadde vi bare eksistert, hadde vi ikke tenkt over og plages med dette. Men det gjør vi og vi kan tenke over vår eksistens. Samtidig er det mange gleder ved å ha intelligens også. 

Anonymkode: 669ca...679

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (6 minutter siden):

Ja. Er ikke det absolutt fantastisk? Hvilken utrolig frihet det gir oss! Vi kan tabbe oss ut, snuble, feile og få kritikk, og om noen få knips er vi uansett glemt. Så hvorfor engste seg så mye over å gjøre feil? 🥰

Dette har jeg aldri forstått. Har hørt flere si det. 

Og grunnen er fordi når vi dør, så er jo alt glemt ja og særlig når de nærmeste dør også. Men det betyr at da betyr det ingenting. Det er ikke viktig det som skjedde. Så ja. Men det er jo NÅ vi lever. Så hvis vi driter oss ut, så vil det absolutt ha betydning for oss. For det skjer jo mens vi lever og har mulighet til å skspe oss et bra eller dårlig liv! Når vi er død spiller ingen rolle uansett, vi er jo borte da. Men det teller jo hva som skjer nå 🙂

Anonymkode: 669ca...679

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (11 minutter siden):

Ja. Er ikke det absolutt fantastisk? Hvilken utrolig frihet det gir oss! Vi kan tabbe oss ut, snuble, feile og få kritikk, og om noen få knips er vi uansett glemt. Så hvorfor engste seg så mye over å gjøre feil? 🥰

Akkurat slike overpositive svar som får eksistensens rullegardin til å gå ned for meg i hvert fall. De gjør det hele verre.

Anonymkode: e5792...57d

[AnonymBruker]

Sjukt digg å ikke måtte utrette så jævlig mye, egentlig. Bare njuta så mye som mulig

Anonymkode: 645fd...22f

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat slike overpositive svar som får eksistensens rullegardin til å gå ned for meg i hvert fall. De gjør det hele verre.

Anonymkode: e5792...57d

Åh? Dette har vært det jeg trøster meg med når livet føles vanskelig, og for meg hjelper det enormt angående å se at det jeg føler som store problemer egentlig ikke betyr noe særlig. Da klarer jeg å takle det mye mer rasjonelt, eller legge det bort. 

[AnonymBruker]

Kvifor må vi utretta så mykje å vere så fantastiske? kva tenkje du vi burde fått til? 

Anonymkode: cbabc...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sjukt digg å ikke måtte utrette så jævlig mye, egentlig. Bare njuta så mye som mulig

Anonymkode: 645fd...22f

Njuta en pils og en tjall i de svenske skoger? Ja, ja..hvorfor ikke..? Kanskje det er det beste vi kan håpe på.

Anonymkode: e5792...57d

[Blåttvann]

Håper ikke du er veldig gammel, dette er jo noe alle vet dersom man ikke lever med hodet i ræva.

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å finne motivasjon for å gjøre noe og oppnå noe i livet da vi uansett dør. 

Anonymkode: e9977...0bc

[AnonymBruker]

De fleste betyr noe for noen her mens vi faktisk lever, og det er det som er viktig.

Om jeg er glemt 50 år etter min død, kunne ikke brydd meg mindre. Da er jeg enten borte for godt eller et annet sted uansett. Nå lever vi, og da er det her og nå som betyr noe.

Anonymkode: 32ca6...93a