Hvordan fordele tiden som alenemamma

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har to barn, 9 og 11.
De er hos pappaen kun annen hver helg (etter hans ønske dessverre).

Og jeg savner å få litt alenetid med barna mine.
Etter skole og jobb er vi alle litt ute av det, så det er ikke mange aktiviteter verken ungene eller jeg higer etter i hverdagen.

I helgene kjenner jeg på et kjempesavn etter å ha de litt hver for seg.
Følge de opp med interesser, kunne dra på slalåm med den ene, gå på kino med den andre, spise ute og kunne ha en samtale med kun ETT barn uten å bli forstyrret av den andre som vil konkurrere om oppmerksomheten.

Jeg må i tillegg plastre over den manglende interessen fra far, som selvfølgelig gjør vondt for barna.

Vi har familie rundt oss, men det er faktisk ingen som interessert i å avlaste noe særlig.
Ikke at det er noen andres ansvar, men det er litt trist.

Hva gjør dere andre? Er det bare å innse at sånn her er det?
Jeg kan la den eldste være alene hjemme, men jeg har jo ikke samme mulighet til å sette fra meg minste for å finne på noe alene med den eldste.

Jeg savner så veldig å ha litt alenetid og kvalitetstid med barna hver for seg.
Det er i tillegg veldig utmattende til tider å skulle være mamma OG pappa for to stykker på samme tid og egentlig kunne gi den 100% av meg selv fordi den andre også vil ha like mye av meg…

Anonymkode: 82b92...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei!

Jeg har to barn, 9 og 11.
De er hos pappaen kun annen hver helg (etter hans ønske dessverre).

Og jeg savner å få litt alenetid med barna mine.
Etter skole og jobb er vi alle litt ute av det, så det er ikke mange aktiviteter verken ungene eller jeg higer etter i hverdagen.

I helgene kjenner jeg på et kjempesavn etter å ha de litt hver for seg.
Følge de opp med interesser, kunne dra på slalåm med den ene, gå på kino med den andre, spise ute og kunne ha en samtale med kun ETT barn uten å bli forstyrret av den andre som vil konkurrere om oppmerksomheten.

Jeg må i tillegg plastre over den manglende interessen fra far, som selvfølgelig gjør vondt for barna.

Vi har familie rundt oss, men det er faktisk ingen som interessert i å avlaste noe særlig.
Ikke at det er noen andres ansvar, men det er litt trist.

Hva gjør dere andre? Er det bare å innse at sånn her er det?
Jeg kan la den eldste være alene hjemme, men jeg har jo ikke samme mulighet til å sette fra meg minste for å finne på noe alene med den eldste.

Jeg savner så veldig å ha litt alenetid og kvalitetstid med barna hver for seg.
Det er i tillegg veldig utmattende til tider å skulle være mamma OG pappa for to stykker på samme tid og egentlig kunne gi den 100% av meg selv fordi den andre også vil ha like mye av meg…

Anonymkode: 82b92...6dc

og egentlig ikke kunne gi dem 100% **

Anonymkode: 82b92...6dc

[AnonymBruker]

Den ene kan besøke en skolekamerat en ettermiddag?

Anonymkode: 6a5f6...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den ene kan besøke en skolekamerat en ettermiddag?

Anonymkode: 6a5f6...0a6

Jo, men det er ikke barebare å sende barna avgårde til venner, de må ville selv. Og jeg kan ikke belage meg på å kunne sette de hos venner heller..
Den ene er ikke utadvendt på den måten. 

Anonymkode: 82b92...6dc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner behovet ditt, men det er ikke sikkert det er et problem for barna. Jeg har vokst opp med en mor som var helt alene med oss. Det var ikke så lett for henne å finne på ting med bare en av oss. Jeg har egentlig aldri tenkt over at det var et problem, så for barna dine går det nok bra 🥰 leggingen var vel den tiden hun tok med en og en av oss. Hun tok seg god tid, leste bøker og sang. Jeg var eldst, så jeg fikk leke på rommet mitt eller se litt på tv mens hun la lillebror. Så var det min tur. 

Nå har jeg blitt mor selv da, så jeg skjønner jo absolutt hva du tenker og at du har lyst til å ha litt ekstra tid med barna hver for seg også. 

Anonymkode: f1f79...6ce

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, men det er ikke barebare å sende barna avgårde til venner, de må ville selv. Og jeg kan ikke belage meg på å kunne sette de hos venner heller..
Den ene er ikke utadvendt på den måten. 

Anonymkode: 82b92...6dc

Man behøver ikke være «utadvendt» for å ha venner. Faktisk viser studier at introverte både er flinkest til å etablere vennskap og til å høyne kvaliteten på vennskapene. Dette med venner = ekstrovert er en myte. Ekstroverte har typisk stor omgangskrets, men få gode venner. Det å trygge barna i møte med verden uten sine foreldre er en av de absolutt viktigste delene av oppdragelse. Så her er det ikke noe «de må ville selv». Det heter «jeg må jobbe hardere med å trygge dem på vennskap». Lykkes ikke barn på et eller flere arenaer i livet så kan vi voksne trygt anta at det er vi som ikke har gjort en god nok jobb. Og så forbedrer vi oss på den. Fordi det er oppgaven til voksne.

Anonymkode: 868cb...5b0

[AnonymBruker]

Savner de egentid med deg? 

Trives de sammen og gjør mye sammen? 

Jeg forstår ditt behov for egentid, men tror ikke du skal henge deg opp i alenetid med ett og ett barn hvis de ikke spesifikt ber om det. 

Anonymkode: 70f15...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Savner de egentid med deg? 

Trives de sammen og gjør mye sammen? 

Jeg forstår ditt behov for egentid, men tror ikke du skal henge deg opp i alenetid med ett og ett barn hvis de ikke spesifikt ber om det. 

Anonymkode: 70f15...5d5

Nei, ikke sånn egentlig.

Men det blir gjerne mye bråk hvis jeg f.eks spiller kort med bare én, da kan den andre bli sjalu.
Det er et enormt problem at verden er «urettferdig», selv om jeg prøver å lære de at ting er ikke alltid likt.

Det er dog en del aktiviteter som er vanskelig å gjennomføre, fordi jeg har to, som er enklere med en.
Ting jeg føler jeg skulle gjort med de. Men kanskje det er et «offer» å svelge?

Anonymkode: 82b92...6dc