Kjipt. Slett

[Gjest Karli]

Slett

 

 

 

Endret 26. november 2022 av Karli

[PM75]

Du har ikke en partner du kan stole på eller lene deg på i kriser. Dessverre. 

[NiceOrNothing]

Karli skrev (4 minutter siden):

Han er en som setter grenser, veldig klare og store grenser for seg selv. Skal han hjelpe til med noe, skjer det på hans premisser, og det han hjelper til med er sortert og ofte kan jeg høre " jeg skal gjøre det fordi jeg ikke har annet valg". Han gjør mye på hjemmebane, men det er slik han planlegger det, og det kommuniseres ikke. Han lever sitt liv. Jeg lever mitt, og jeg må spørre " hva skal du i dag" " hvordan var dagen din" osv.

Et familiemedlem trengte hjelp denne helgen. De ber aldri om hjelp til noe, men står midt i en tragedie som også har innvirkning på meg. Jeg vil så gjerne hjelpe, og det kan ikke utsettes.  Jeg klarer det ikke alene, hvis ikke hadde jeg ordnet dette selv. Jeg er operert. Først sier mannen min ja, om det ikke løser seg på annet vis, vel å merme. De ble glade for å høre at de kan regne med oss. Han understreker deretter at han har viktigere ting å foreta seg. Deretter trekker han seg to dager før. Jeg var klar over at det er ekstremt mye å be om, og vet at han kunne si nei. For meg er dette viktigere enn julekos og pakker. Får høre at min mor og hennes syke samboer stiller opp. De er over 70.  Det er ingen tjeneste vi kan kjøpe oss ut av.

Det har vært rot i garasjen i månedsvis, og det skulle han visst ta nå. Det var viktigere. I tillegg hadde hans mor bedt han om å hjelp før jul, og det var plutselig denne helgen. Jeg vet at det er han som gjør alt han kan for å ha en gyldig grunn. Så nå blir jeg bedt om å bli med til hans mor for å hjelpe til der. Jeg så meldingen der han tilbyr seg å komme. Den lå foran nesen på meg. 

Så mens familien min sitter i en vanskelig situasjon, føler jeg meg totalt maktesløs. Sist han hjalp til med noe, satte han av 3 timer og gjorde alle oppmerksomme på hvor dyrebar tiden hans var. Familien min er ikke sånn.

Spør jeg kjapt om noe ellers også, som " kan du holde i bollen mens jeg heller...." labber han sakte ut på kjøkkenet og nøler.

Spør jeg han om et telefonnummer, kan han si " du får det senere. Er opptatt"

Ringer jeg og det passer "dårlig", svarer han ikke. Det samme gjelder andre. Selv tar jeg alltid telefonen når mine kjære ringer. Det er jeg på en måte opplært til.

Selv har jeg stått i badehåndkle og svart han på spørsmål slik at han kan ha progresjon i der han selv holder på med fra morgenen av. Deretter stikker han i full fart mens jeg står igjen fordi jeg ikke rakk å henge på.  

Det virker som han prøver å poengtere noe. 

 

 

 

Å sånt orker du å forholde deg til ? Høres ut som en humørsyk tenåring .

[Mt3]

Dra i parterapi, snakk ut om positive og negative ting.

Hva skal du bli med til hans mor og hjelpe til med (som operert) om du ikke kan hjelpe din egen slekt med noe som helst i en vanskelig situasjon. 

Hvorfor setter du ikke grenser selv. Han sa ja til å hjelpe til, da kan ikke rydding av garage - som allerede har vært utsatt i flere måneder trumfe det en har sagt ja til.

[AnonymBruker]

Slik du beskriver denne mannen, høres han bare egoistisk og slem ut. Ikke en du kan regne med når livet butter. 

Men, du har jo valgt et liv med denne mannen. Så jeg regner med han har mange gode sider som du føler veier opp for de mindre gode?

Anonymkode: 17459...612

[AnonymBruker]

Herregud, så trist Han og hans familie er åpenbart viktigere enn deg og dine. Hadde mistet så respekten for en som er så lite raus med sin partner.

Anonymkode: ec463...cab

[AnonymBruker]

Å det der gidder du…. Han bryr seg kun om seg selv, du kan ikke stole på han, å han beviser det gang på gang. Dette er noe han kommer til å fortsette med også. Så tipper at du nå står med valget om å bli (og dermed godta situasjonen) eller gå. 

Anonymkode: 77227...f46

[AnonymBruker]

Takk for råd og svar

Anonymkode: 0cf22...9ef

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Karli said:

Så nå blir jeg bedt om å bli med til hans mor for å hjelpe til der.

Det sier du selvklart nei til, og drar hen til din familie og hjelper det du kan. Du har vel fortsatt en avtale med dem? 

Deretter kan du dumpe idioten. 

Anonymkode: 9ce06...d66

[AnonymBruker]

Du sier til familien din at samboeren din brøt avtalen og heller ville hjelpe sin mor. Og så drar du til familien din (ta buss om du ikke har bil). Du reiser IKKE til hans mor, for selv om HAN bryter avtaler, så er ikke DU en sånn person. Du kan bidra hos dine foreldre så godt du kan. Lage mat eller ta lett arbeid. At dere ikke får gjort det samboeren din skulle gjøre får du ikke gjort noe med. Det er ikke DIN feil, og hadde du vært singel måtte det uansett blitt løst på en annen måte.

Spør deg selv om dette er mannen du ønsker å dele resten av livet med. Om han har de verdiene som du ønsker i en partner. Og vær ærlig med familien din nå i helgen om hvordan han er. Tenker det blir godt med støtte fra dem nå fremover i stedet for at du skal måtte ha dårlig samvittighet på hans vegne, og finne på unnskyldninger for han.

Anonymkode: 880c8...4da