Dere som kom dere vekk fra narsissisten. Beholdt dere kontakt med noen i familien hans?

[AnonymBruker]

Min var voldelig på alle måter, men jeg har alltid hatt nært forhold til svigermor og enkelte andre i familien hans. Nå er jeg i tvil på om jeg orker å ha kontakt. Blir så rar i hodet av å være med dem og late som det bare var en vanlig skilsmisse og ikke en flukt fra vold. Det er trist for det er tyve år med relasjoner i familien hans. Jeg kan jo ikke si noe om hva han har gjort, for da blir jeg garantert ikke trodd, så det er det ingen poeng i. 
Nei, spørs om jeg bare å ta den sorgen med å ikke ha noe med familien hans å gjøre.

Anonymkode: 5a8e6...b7a

[AnonymBruker]

Jeg ville brutt, fortalt årsaken og latt dem tro at jeg løy om de ville det. 
 

Det er også det jeg har gjort. I vårt tilfelle er han også dømt for volden mot meg, men de tror meg ikke. 
 

Jeg tenker at de helt sikkert må leve med en liten tvil. Og at det ubehaget er passelig «straff» for å ikke tro meg. 

Anonymkode: 821ea...b14

[AnonymBruker]

Nei- selv om jeg egentlig ville 

Anonymkode: aaa7a...200

[AnonymBruker]

Nei. Selv om de vet om volden, mener de at det er min skyld. De slettet meg på alle sosiale medier også. Tjue år. 

Anonymkode: 75de5...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei. Selv om de vet om volden, mener de at det er min skyld. De slettet meg på alle sosiale medier også. Tjue år. 

Anonymkode: 75de5...678

Så trist å lese. Tyve år betyr tydeligvis lite. Magefølelsen min sier også at noe slikt vil skje meg. Problemet er at vi bor i samme dalen, der alle kjenner alle. Så selv om det er over en times kjøring unna, så vil jeg støte på de innimellom. Redd for ryktespredning om meg selv dersom jeg er ærlig og sier hva som har skjedd. 

Anonymkode: 5a8e6...b7a

[AnonymBruker]

Jeg brøt med familien hans. Orket ikke å fortelle dem hvorfor jeg ville skilles og hvordan han var (voldelig psykopat). De bodde på andre siden av landet, og visste ingenting. Hadde et godt forhold til dem. Valgte også å ikke fortelle det lille barnet vårt noe da han ble større. Nå er han voksen, og har skjønt selv at det er noe galt med faren. Jeg fortalte bare noen få mennesker sannheten. De jeg trengte beskyttelse av i årene etter skilsmissen. Eks ble enda mer gal og farlig da jeg dro fra ham.

Anonymkode: c79d3...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så trist å lese. Tyve år betyr tydeligvis lite. Magefølelsen min sier også at noe slikt vil skje meg. Problemet er at vi bor i samme dalen, der alle kjenner alle. Så selv om det er over en times kjøring unna, så vil jeg støte på de innimellom. Redd for ryktespredning om meg selv dersom jeg er ærlig og sier hva som har skjedd. 

Anonymkode: 5a8e6...b7a

Det skjønner jeg veldig godt. Synes det er leit at man skal ha den tilleggsbelastningen, men det er vel gjerne naturlig at familien tar side med den de er nærmest, uansett - selv om jeg faktisk ikke tror at jeg som mor hadde gjort det om jeg visste at min sønn var voldelig og skadet kjæresten sin fysisk/psykisk. Tror jeg hadde kontaktet henne og spurt om fet var noe jeg kunne gjøre, faktisk. 

Min eks-svigerfamilie bor veldig langt unna, men synes likevel det er rart å plutselig ikke eksistere for dem. 

Jeg vurderer å anmelde min eks, men vet ikke om jeg klarer alt dramaet. 

Anonymkode: 75de5...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det skjønner jeg veldig godt. Synes det er leit at man skal ha den tilleggsbelastningen, men det er vel gjerne naturlig at familien tar side med den de er nærmest, uansett - selv om jeg faktisk ikke tror at jeg som mor hadde gjort det om jeg visste at min sønn var voldelig og skadet kjæresten sin fysisk/psykisk. Tror jeg hadde kontaktet henne og spurt om fet var noe jeg kunne gjøre, faktisk. 

Min eks-svigerfamilie bor veldig langt unna, men synes likevel det er rart å plutselig ikke eksistere for dem. 

Jeg vurderer å anmelde min eks, men vet ikke om jeg klarer alt dramaet. 

Anonymkode: 75de5...678

Ja det blir en tilleggsbelastning oppi det hele. Får håpe flere mødre hadde tenkt som deg. Men sitter nok langt inne for mange å kunne innse at sønnen kan være slik. Veldig trist at familien til eksen snur ryggen til. Jeg har faktisk ikke hørt noen ting fra de fleste av dem, bare de nærmeste. Syntes det er så rart. Selv om jeg ikke har sagt grunnen til at jeg dro. Føler ikke at man hadde så stor betydning for dem uansett da. Men kanskje like greit nå ser jeg. Lettere å ikke ha kontakt.
Anmeldelse er tøft, jeg tør ikke. Og som du sier, det blir mye drama.

Anonymkode: 5a8e6...b7a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så trist å lese. Tyve år betyr tydeligvis lite. Magefølelsen min sier også at noe slikt vil skje meg. Problemet er at vi bor i samme dalen, der alle kjenner alle. Så selv om det er over en times kjøring unna, så vil jeg støte på de innimellom. Redd for ryktespredning om meg selv dersom jeg er ærlig og sier hva som har skjedd. 

Anonymkode: 5a8e6...b7a

Er redd det ikke vil ha noe for seg å fortelle . De vil gjerne tro på familiemedlemmet / eksen din . Ville beholdt en god tone , men hatt mindre og mindre kontakt med de. Ofte fungerer hans familie som «flyvende aper «. De forteller deg ting du ikke har godt av å vite , å de forteller videre til han , ting du har fortalt om ditt liv nå. Det blir som å vanne en tistel . Det kommer alltid til å stikke litt å holde kontakten . 

[AnonymBruker]

Jeg beholdt kontakten med familien hans, men… jeg kjenner hver dag at dette utsette prosessen min med å komme over traumene. Det kommer opp bilder, de snakker om han (selv om jeg har sagt at jeg ikke vil høre noe). Han bruker også de som «flying monkeys” jeg vet at all info om meg går hans vei, de framsnakker han,  og prøver å få meg til å få sympati for han. 
Jeg har prøvd å kutte kontakten med de et par ganger, men det er også vondt, for jeg er glad i de, og jeg har barn med dette monsteret, så…

Fanget i denne «horror filmen» som ser ut til å aldri ende… 

Skal love deg jeg angrer hvert våkent sekund av dagen på å noen gang ha hatt et forhold til dette mennesket, for med mindre jeg vil  ta fra barna halve familien sin, så må jeg stå i dette. 

 

Anonymkode: b873f...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg beholdt kontakten med familien hans, men… jeg kjenner hver dag at dette utsette prosessen min med å komme over traumene. Det kommer opp bilder, de snakker om han (selv om jeg har sagt at jeg ikke vil høre noe). Han bruker også de som «flying monkeys” jeg vet at all info om meg går hans vei, de framsnakker han,  og prøver å få meg til å få sympati for han. 
Jeg har prøvd å kutte kontakten med de et par ganger, men det er også vondt, for jeg er glad i de, og jeg har barn med dette monsteret, så…

Fanget i denne «horror filmen» som ser ut til å aldri ende… 

Skal love deg jeg angrer hvert våkent sekund av dagen på å noen gang ha hatt et forhold til dette mennesket, for med mindre jeg vil  ta fra barna halve familien sin, så må jeg stå i dette. 

Anonymkode: b873f...104

Som du selv sier, du må ta et valg. Familien hans rereaumatiserer deg. Hva er viktigst, kontakt med svigers eller få gjennomført helingsprosessen så barna kan få en fullt fungerende mor? 

Anonymkode: 6fa84...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min var voldelig på alle måter, men jeg har alltid hatt nært forhold til svigermor og enkelte andre i familien hans. Nå er jeg i tvil på om jeg orker å ha kontakt. Blir så rar i hodet av å være med dem og late som det bare var en vanlig skilsmisse og ikke en flukt fra vold. Det er trist for det er tyve år med relasjoner i familien hans. Jeg kan jo ikke si noe om hva han har gjort, for da blir jeg garantert ikke trodd, så det er det ingen poeng i. 
Nei, spørs om jeg bare å ta den sorgen med å ikke ha noe med familien hans å gjøre.

Anonymkode: 5a8e6...b7a

Jeg var ikke gift, men samboer. Jeg var åpen om hvordan jeg opplevde forholdet. Heldigvis hadde mange sett det samme som meg. Svigermor er fremdeles bestemor til barna så vi har kontakt uansett. 

Anonymkode: e142c...b6b

[AnonymBruker]

Ja jeg har det, men de var en splittet familie allerede på grunn av akkurat problemet. Min eks har nok arvet sin narsissisne fra mor, som utsatte sine barn for nye vondt. Jeg har fremdeles kontakt med de av hans søsken som beholdt fornuft, hjerte empati. De har slitt med mye av det samme som meg, og har alltid gitt meg støtte. Jeg har også gitt det tilbake når de har slitt på grunn av dette. 

Anonymkode: b2145...b73

[AnonymBruker]

Begrunnet bruddet med "vokst i fra hverandre". Vi ble veldig ulike i løpet av årene, så det var forsåvidt riktig det også. Har lite kontakt med familien hans. Får klem og tar en preik når jeg møter på de.

Om jeg skulle begynne å legge ut om min opplevelse av forholdet, så ville det skape splid og han ville nok føle for å gjøre hevn. Det er bedre at vi samarbeider om ungene på en fredelig måte uten at vi har for mye med hverandre å gjøre. Har liksom en slags våpenhvile for min del. Han tror jo at alt er fryd og gammen og at han har vært verdens beste partner siden "alt galt var min feil".

Anonymkode: 5bca2...fff

[AnonymBruker]

Har god kontakt med flere av søsknene hans. Vi har alltid hatt et nært forhold, og de er jo familien til barna også. 
Noen av dem har jo også sett at forholdet vårt ikke var bra gjennom årene, og har hatt egne utfordringer med han. 
Jeg har ikke fortalt dem omfanget av volden, men da de selv tok opp episoder de har reagert på sa jeg at det er kun en liten del av det, men at jeg ikke vil snakke om det.

Det var søsknene selv som tok kontakt med meg etter bruddet for å si at vi alltid er familie uansett, og at de støtter meg. Er veldig glad for det, for han har jo løyet meg ut i kulda hos noen av felles venner..

Anonymkode: 0367b...efb

[AnonymBruker]

Jeg følte meg forpliktet til å fortsette å ha noe kontakt og god tone med familien fordi jeg ikke ville støte de eller virke uhøflig, men ved hjelp av terapi lærte jeg å sette mine egne behov først og det var å kutte kontakt med alt og alle som minnet meg på han. Det er mye bedre nå. Det er en viktig ting faktisk også for å unngå traumetrigging og såkalt flying monkeys som skal megle dere sammen igjen, nevnte noe om han til deg, nevne noe om deg til han og utsette deg for å ikke få klippet navlestrengen til han helt. 

Anonymkode: 02272...660

[AnonymBruker]

Nei, han kom seg ikke bort fra narsisisten. Han vet ikke hun er det på «orntlig» enda, etter 20 år. Fordi, hun mener dette er det beste for barna. Han er enig i det, selv om han er redd henne, dypt deprimert, forakter henne og avskyr hennes nærvær. 

Anonymkode: 2aed9...7fa

[AnonymBruker]

Nei. Jeg kutta ut vennskapet med søstra hans,  og vennskapet med mora hans. Blokkert. Mora døde av kreft noen år etter det. Søstra går den dag i dag og baksnakker meg til sine «venner». Og det gjør sikkert den lille drittsekken jeg var sammen med også.

Anonymkode: c3963...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Jeg kutta ut vennskapet med søstra hans,  og vennskapet med mora hans. Blokkert. Mora døde av kreft noen år etter det. Søstra går den dag i dag og baksnakker meg til sine «venner». Og det gjør sikkert den lille drittsekken jeg var sammen med også.

Anonymkode: c3963...3ec

(Skriver lille, da han var liten både i høyde og for umoden til å kunne kalles mann, selv om han er over førti år)

Anonymkode: c3963...3ec

[AnonymBruker]

Nei, heldigvis ikke, de var like fæle.

Anonymkode: 683ff...e12