Tråden om hvorfor folk er uføre, utrolig hvor mange som har ptds og personlighetsforstyrrelse???

[AnonymBruker]

Jeg ble litt overrasket over at det var såpass mange som hadde slike diagnoser der. 

Hvis man gjenspeiler det som ble svart i den i det virkelige samfunnet så må jeg si jeg er overrasket over at det er så mye psykiske lidelser??

Er det ikke rart egentlig? 

Ptsd kan jeg skjønne hvis man har opplevd noe veldig traumatisk, en føler også det er en diagnose som brukes litt i hytt og pine nå til dags. De jeg kjenner med ptsd er  ex soldater som har vært utstasjonert i forskjellige deler i verden og der kan jeg jo forstå at de kan pådra seg slike diagnoser. 

Personlighetsforstyrrelser? Hva betyr egentlig det? 

Jeg tenkte da jeg åpnet den tråden at det kom til å være folk med skader i rygg, og mer fysisk kroniske sykdommer, men det er vel kanskje mer psykiske sykdommer som gjør at folk blir uføre. 

 

Anonymkode: bf45d...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ble litt overrasket over at det var såpass mange som hadde slike diagnoser der. 

Hvis man gjenspeiler det som ble svart i den i det virkelige samfunnet så må jeg si jeg er overrasket over at det er så mye psykiske lidelser??

Er det ikke rart egentlig? 

Ptsd kan jeg skjønne hvis man har opplevd noe veldig traumatisk, en føler også det er en diagnose som brukes litt i hytt og pine nå til dags. De jeg kjenner med ptsd er  ex soldater som har vært utstasjonert i forskjellige deler i verden og der kan jeg jo forstå at de kan pådra seg slike diagnoser. 

Personlighetsforstyrrelser? Hva betyr egentlig det? 

Jeg tenkte da jeg åpnet den tråden at det kom til å være folk med skader i rygg, og mer fysisk kroniske sykdommer, men det er vel kanskje mer psykiske sykdommer som gjør at folk blir uføre. 

 

Anonymkode: bf45d...6ba

Jeg kjenner en som er ufør på grunn av ryggskade, det er nok vanligere enn man tror

Anonymkode: 02dea...e87

[Frøkenfryden]

Personlighetsforstyrrelser handler om vansker med selvet, relasjoner til andre, regulering V følelser med mer. Det er nok mer utbredt enn man tror. Gjerne mer krevende å komme ut av da det jo er litt mer forankret i den man er enn f eks en depresjon trenger å være. På en jobb kan det nok noen ganger bli litt konflikter o.l pga at vanskene også handler om hvordan man relaterer til andre. Men det er jo mange typer da så vanskelig å svare generelt. Skal kunne behandles men tar gjerne noe tid. Antisosial PF(psykopati) tror jeg det ikke er god behandling for ennå såvidt jeg vet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kjenner en som er ufør på grunn av ryggskade, det er nok vanligere enn man tror

Anonymkode: 02dea...e87

ja var overraskende få som skrev om slike lidelser i den tråden i hvertfall, men det betyr jo ikke at den tråden gjenspeiler samfunnet, kan hende jeg tar feil der. 

Anonymkode: bf45d...6ba

[Maestro]

Stefar min er ufør pga knærne. Mamma er blitt det pga slitasjer i kropp etter mange mange år i yrkeslivet som har vært tungt for kroppen. Så kommer jeg da og ble ufør pga psykisk helse og adhd. 

En kompis er ufør grunnet ryggen. Men av unge mennesker er han den eneste jeg kjenner som er ufør pga fysisk skade. 

Personlighetsforstyrrelser! Jeg har Tre venninner med borderline. Ei venninne med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Og en kompis med paranoid personlighetsforstyrrelse. 

Som dem sier selv, det har skjedd ting i livet som har fucka til. Og at man har en feilkobling i hodet. Men er "kun" to av disse jeg er venn med, som jeg egentlig holder meg litt unna. Kan prate med dem og sånn, men engasjerer meg ikke veldig i dem. Hun ene er toxic for meg og være mye med. Så venner - men avstandsforhold holdt jeg på og si. 

[GrønnNellik68]

Frøkenfryden skrev (3 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelser handler om vansker med selvet, relasjoner til andre, regulering V følelser med mer. Det er nok mer utbredt enn man tror. Gjerne mer krevende å komme ut av da det jo er litt mer forankret i den man er enn f eks en depresjon trenger å være. På en jobb kan det nok noen ganger bli litt konflikter o.l pga at vanskene også handler om hvordan man relaterer til andre. Men det er jo mange typer da så vanskelig å svare generelt. Skal kunne behandles men tar gjerne noe tid. Antisosial PF(psykopati) tror jeg det ikke er god behandling for ennå såvidt jeg vet. 

Takk for svar. Hvordan finner man egentlig ut at man har personlighetsforstyrrelse? Hva er symptomene på det? 

helvede... glemte ab knappen.. ja ja.. here we go

Endret 26. november 2022 av GrønnNellik68

[Frøkenfryden]

GrønnNellik68 skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. Hvordan finner man egentlig ut at man har personlighetsforstyrrelse? Hva er symptomene på det? 

helvede... glemte ab knappen.. ja ja.. here we go

Da må man utredes, som med andre psykiske lidelser. Ofte litt mer jobb å utrede enn f eks en angst. DPS kan typisk sånt godt, mange er nok der. Mest brukte intervjuet er nok SCID 5. Tipper det er gode beskrivelser på nett, men lurt med bra sider som helsebiblioteket o.l. 
Er veldig ulike typer, borderline er den mest kjente kanskje. Men engstelig unnvikende er også veldig utbredt i Norge. De er veldig ulike men felles er vansker med gode varige stabile relasjoner til andre, stabilt selv/selvbildevansker og vansker med følelser og regulering av disse. Så er det viktig at det har vart mye av ens liv, ikke bare dukket opp, må ha vært der minimum 6 md tenker jeg, men over år er mer vanlig. Og trekkene må være der i ulike settinger og relasjoner, ikke bare i en relasjon. Man må være slik på tvers av settinger. 
Viktig å si at det jo også må skape trøbbel i livet da, for en selv eller andre. Lov å være spesiell om man har det bra. Men disse vanskene gir jo ofte vansker til den som har den, og omgivelsene kan slite også (narsissisme og antisosial rammer jo gjerne andre mest). Håper du ble noe klokere selv om jeg skrev litt for fagpreget kanskje. 

[Helene1982]

Jeg synes ikke dette er rart i det hele tatt. Som pårørende til en alvorlig psykisk syk, husker jeg lettelsen da hun fikk slag. Da kunne jeg prate om at hun var syk. Det er en skam og et stigma rundt psykisk helse, som gjør at mange ikke snakker om det, og som gjør at enda flere ikke forstår det, men tenker at man "kan ta seg sammen" om man lider av en psykisk sykdom. Det er en svakhet å ta imot behandling, og legene snakker om at det er så vanskelig for alle pårørende og ikke minst dyrt for samfunnet, uten å sette ressurser på å hjelpe de som er syke. Det synes jeg er rart.

[AnonymBruker]

At kravene for diagnoser stadig senkes og at det spilles på er åpenbart, det har jeg sett selv. Det er ikke rart at psykiske lidelser som angst,depresjon,personlighetsforstyrrelse og ptsd er så langt opp når ungdommen idag i mye større grad lever forran en skjerm og prøver mer rusmidler enn tidligere.

Veldig mange av disse diagnosene skyldes dårlige holdninger og ansvarsfraskrivelse, ett velferdssystem som har åpnet opp for at man kan slippe jobbe og fortsatt ha ok inntekt, i tillegg så er psykiske lidelser veldig ofte kvalifisert til tillegsytelser.

Det vi ser idag er ingenting av den bølgen som kommer, hvor barn sine psykiske diagnoser blir hyllet og bortforklart. En tid der barn og ungdom som ikke engang kjenner seg selv skal kunne få ta hormonkurer,operasjoner og fullstendig ødelegge seg selv mens man glatt overser advarsler fra FHI, leger og sykehus om at de fleste av disse personene har underliggende diagnoser.  Det er tydeligvis vikgere at fri og Pride skal få indoktrinere barn og at følelser skal være viktigere enn fakta.

Anonymkode: c9d07...ef2

[Helene1982]

Hvor har du sett av kravene senkes for å få en diagnose? Jeg tror en del sier at de har diagnoser de ikke har, samtidig som at vi heldigvis får mer åpenhet og mindre skam rundt psykisk sykdom. Jeg har ikke funnet noe statistikk som sier at rusbruk er i kraftig vekst. Jeg er likevel enig i at psykiske lidelser av og til forveksles med helt vanlige problemer, og at det går utover de som er alvorlig syke og de som ikke har verktøy til å håndtere milde psykiske lidelser/syptomer, som veldig mange vil oppleve i løpet av et liv.

Det finnes ingen bølge av psykisk syke barn som hylles, settes på hormonkur og opereres. Jeg får konstant kritikk her på forumet fordi jeg kommer med fakta som ødelegger diskusjonen. For meg gir det ikke mening at diagnoser generelt skyldes dårlige holdninger og ansvarsfraskrivelse.

[Rosakatt]

Personlighetsforstyrrelser er et samlebegrep for ulike diagnoser, som frøkenfryden nevnte har problemer med selvet og relasjoner med andre. Men hvordan det opptrer er ulikt både fra diagnose til diagnose og individene innefor de ulike. De har jo fortsatt like ulike personligheter som alle andre. Foruten kanskje noen av diagnosene? 🤔 Men ja, fortsatt ulike opplevelser som andre har i livet. Påpeker det, siden det høres ut som at de ikke har en individuell personlighet, når det blir kalt for det.

De er delt inn i 3 grupper, men det betyr ikke at diagnosene i samme gruppe har samme sykdomsbilde. De har på en måte stereotypet dem utifra hvordan de opptrer eller oppfattes av andre. (Med en stor klype salt, foruten kanskje dyssosial og narcissistisk? Antar de er de alvorligste, siden ja..uempatisk 😅).

 

Clauster A. Eksentriske

- Paranoid 

- Shizoid

- Shizotyp 

 

Clauster B. Dramatiserende, emosjonelle, antisosiale

- Dyssosial(psykopat?)

- Boarderline

- Hysterisk

- Narcissistisk 

 

Clauster C. Engstelig og nervøs

- Tvangspreget

- Unnvikende

- Avhengig

 

Googlet, tror det var alle 😅

Men ja, man ser jo dette er en stor og variert gjeng

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan bare si fra eget ståsted at jeg har PTSD diagnose (har aldri hørt at det er en personlighets forstyrrelse). Jeg jobber 100% i en god jobb fordi jeg ikke vil bare legge meg ned og gi opp. Samt har jeg sagt til meg selv at der finnes da folk som har hatt det verre som klarer seg fint. Med mantra om å slutte å være et offer, ingen er 100% normale uansett...du klarer dette.

Problemet er at jeg ikke innrømmer over meg selv at jeg faktisk er i kategorien "sårbar kvinne". Angst og selv-hat begynner sakte men sikkert å slå hull i mitt ytre skall. Jeg kan gjerne være god I ting, men møter veggen fort, dvs. får selvdestruktive tanker og utfører en masse selvsaboterende handlinger både ubevisst og bevisst. 

Så det er ikke bare enkelt å gjøre det jeg gjør, som er å gi faen i det at man er sårbar og bare kjøre på. Etterhvert begynner folk rund meg reagere på min usikkerhet, vansker med å fange opp ting og annen oppførsel og så klør de seg i hodet og lurer på hvem som egentlig har blitt ansatt. 

Per i dag lever jeg i det som er en drømme scenario for meg arbeidsmessig, og hater meg selv fordi jeg føler meg som en bedrager fordi min psykiske helse ikke er så god som den bør være i jobben, selv om jeg trodde jeg skulle klare det. Hvis jeg blir oppsagt så kommer jeg glatt til å bare akseptere det, det hadde faktisk vært en lettelse.🙁 Men samtidig som det var lettelse ville jeg skuffet meg selv enormt, og sikkert sunket i dyp depresjon fordi jeg ikke klarte det som var drømmen og målet. 

Så dette fra noen som faktisk har PTSD og er i full jobb relevant til utdannelse og bakgrunn. Jeg forstår godt at folk som virkelig sliter psykisk er uføre. 

Syns dere det hørtes ut som en god idé, dette at jeg prøver mitt beste? Er det riktig valg? Eller skulle jeg ha akseptert mine begrensninger og mitt sårbarhet og heller jobbet som renholder via NAV selv når jeg er ingeniør med ettertraktet kompetanse? 

Fint om folk som ikke vet hva de snakker om mht. uføre med psykiatriske diagnoser og deres antatte latskap holder munn!

 

Anonymkode: bf6cf...049

[AnonymBruker]

Jeg er av de som er uføretrygdet nærmere 60 år gammel med diagnosen PTSD, det står kompleks type i beskrivelsen.

Samtidig har jeg alvorlig polynevropati, prolaps i ryggen, slitasje i knærne, store nevromer i bena de ikke vil operere pga nevropatien, migrene der det ikke er funnet en god medisinering for meg ennå, karpaltunnelsyndrom, kronisk regnbuehinnebetennellse, grønn stær.

Det er veldig få som vet om PTSD diagnosen, og ingen spør - fordi de ser problemene jeg har med balanse og å bevege meg., at jeg sliter med å bruke hendene og at Jeg er så "heldig" at jeg får feber og skjelvinger av å gjøre dagligdagse ting som krever litt fysisk anstrengelse. Samtidig så ser jeg at symptomene mine på PTSD ville blitt forverret om jeg hadde en mer aktiv og sosial hverdag, og at de ville gjort det vanskelig å fungere i jobb lenger selv om jeg ikke hadde hatt mine fysiske plager også. 

Det ble av leger og nav lagt hovedvekt på PTSD i uføresøknaden fordi erfaringen er at de fysiske diagnosene ville gitt meg uføretrygd - men først etter en arbeidsutprøving som ville forverret mye. Slike vurderinger er nok ikke helt uvanlige, og vil påvirke statistikken.

Det virker som noen tror det er en enkel diagnose å få, jeg tror ikke det selv. Selv om lege og behandlere så jeg hadde det, så måtte jeg til en psykiater for å få det offisielt. Det ligger alvorlige hendelser bak en slik diagnose, selv om ikke alle som har opplevd alvorlige hendelser får samme reaksjon.

Om det trøster noen som er redd for skattepengene/oljepengene, så har jeg fått klar beskjed om at jeg har merkbart kortere forventet levetid pga diagnosene. Så totalt sett er det ikke sikkert det blir dyrere med meg enn om jeg hadde vært frisk og levd flere år med alderspensjon.

 

Anonymkode: 50164...4cf

[AnonymBruker]

Det var vel veldig mange med kompleks PTSD i den tråden, som egentlig er noe helt annet en PTSD. 

Jeg veit, ut fra jobben min, at PTSD blir brukt veldig mye av leger uten at diagnosen er satt på skikkelig vis. Det er fordi det gir pasienten mange fordeler. Man får for eksempel raskere og bedre hjelp. PTSD skal i Norge egentlig settes av en psykiater/psykolog etter ICD10, så mange har nok andre tilpasningsforstyrrelser. 

Anonymkode: fabe2...307

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var vel veldig mange med kompleks PTSD i den tråden, som egentlig er noe helt annet en PTSD. 

Jeg veit, ut fra jobben min, at PTSD blir brukt veldig mye av leger uten at diagnosen er satt på skikkelig vis. Det er fordi det gir pasienten mange fordeler. Man får for eksempel raskere og bedre hjelp. PTSD skal i Norge egentlig settes av en psykiater/psykolog etter ICD10, så mange har nok andre tilpasningsforstyrrelser. 

Anonymkode: fabe2...307

kan du fortelle litt om fordelene som gis til PTSD-pasientene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var vel veldig mange med kompleks PTSD i den tråden, som egentlig er noe helt annet en PTSD. 

Jeg veit, ut fra jobben min, at PTSD blir brukt veldig mye av leger uten at diagnosen er satt på skikkelig vis. Det er fordi det gir pasienten mange fordeler. Man får for eksempel raskere og bedre hjelp. PTSD skal i Norge egentlig settes av en psykiater/psykolog etter ICD10, så mange har nok andre tilpasningsforstyrrelser. 

Anonymkode: fabe2...307

Det tror jeg ingenting på! Slike anekdotiske kilder gjør bare at mistroen mot folk med ptsd øker. 

Og de med ptsd får slett ikke raskere og bedre hjelp. 

Gi skikkelige kilder på begge deler, eller stå for at dette kun er din personlige synsing. 

Anonymkode: a56e4...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det tror jeg ingenting på! Slike anekdotiske kilder gjør bare at mistroen mot folk med ptsd øker. 

Og de med ptsd får slett ikke raskere og bedre hjelp. 

Gi skikkelige kilder på begge deler, eller stå for at dette kun er din personlige synsing. 

Anonymkode: a56e4...5a2

Men kjære vene.. Bare fordi diagnosen blir brukt for mye, betyr ikke det at pasientene ikke har problemer.. De har gjerne andre sammensatte diagnoser i stedet. 

Nå bekrefter du egentlig det jeg sier, og det AB over her spør om. PTSD er en langt mer anerkjent diagnose, og folk tar det mer seriøst. Og derfor «misbrukes» diagnosen.

Anonymkode: fabe2...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det var vel veldig mange med kompleks PTSD i den tråden, som egentlig er noe helt annet en PTSD. 

Jeg veit, ut fra jobben min, at PTSD blir brukt veldig mye av leger uten at diagnosen er satt på skikkelig vis. Det er fordi det gir pasienten mange fordeler. Man får for eksempel raskere og bedre hjelp. PTSD skal i Norge egentlig settes av en psykiater/psykolog etter ICD10, så mange har nok andre tilpasningsforstyrrelser. 

Anonymkode: fabe2...307

Jeg syns det du sier er interessant, psykologen min hevdet nok hardnakket på PTSD så hva kan jeg gjøre. Jeg er nærmest sikker på at jeg har en viss mild form for autisme eller er høysensitiv, kanskje mer "i tillegg" heller enn "som alternativ". Har jo i følge psykologer hatt et forferdelig liv. Uansett, det spiller ikke stor rolle for meg personlig hvilken merkelapp blir satt på, poenget blir ikke mindre det samme om psykisk helse og hvor lurt det er å overbevise seg selv om man er problem fri nok til å fungere i en viss jobb og at jeg syns folk skal gi seg med tanker om at man nødvendigvis er lat samfunnsnyttig snylter om man er ufør pga. psykisk helse. De vet ikke hva de snakker om.

Anonymkode: bf6cf...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men kjære vene.. Bare fordi diagnosen blir brukt for mye, betyr ikke det at pasientene ikke har problemer.. De har gjerne andre sammensatte diagnoser i stedet. 

Nå bekrefter du egentlig det jeg sier, og det AB over her spør om. PTSD er en langt mer anerkjent diagnose, og folk tar det mer seriøst. Og derfor «misbrukes» diagnosen.

Anonymkode: fabe2...307

Hva er det du mener at jeg bekrefter? 

Anonymkode: a56e4...5a2

[AnonymBruker]

Som statistiker ville jeg vært svært forsiktig med å generalisere dette funnet til resten av befolkningen. 

Stort sett kvinner mellom 25 og 50 her inne kanskje. 

Også innenfor denne gruppen av kvinner mellom 25 og 50 er det nok en skjev fordeling sammenlignet med denne gruppen som helhet. 

SÅ - det eneste du kan si utfra denne "undersøkelsen" er at blant kvinneguidens brukere, som besvarte denne tråden, er det en flere enn du forventet at ville ha PTSD og personlighetsforstyrrelse som grunnlag for en uføretrygd. 

 

 

Anonymkode: 800bc...30c