Er det noen som har gjort "alt" rett og alikevel har krevende barn?

[AnonymBruker]

Er det noen som helt fra fødsel har vert veldig pedagogisk korrekte som å gi masse kroppskontakt og nærhet det første året, mye trøst, deretter bekreftet følelsene til barnet, satt ord på og snakket sammen, tilbrakt masse tid med det, lekt med det, satt grenser og vært konsekvente, vært vennlig og empatisk osv, som alikevel har fått barn med problemer eller som er veldig krevende?

Anonymkode: 9e3e8...fe3

[Gjest Hipparchia]

Begynte barnet i barnehagen ved før det var 2 år? 

[Bacteria]

Det er det nok sikkert. Eller, er det virkelig noen som er så perfekte som du skisserer i hi? Tror ikke det gitt. 
Men på samme måte som barn kan bli veldig krevende og få problemer selv om de har veldig gode foreldre, så er det barn som blir velfungerende og harmoniske selv om de har vokst opp i kaos og borderline omsorgssvikt…

Gener er viktigere enn vi tror.

[AnonymBruker]

Nei, jeg har vært heldig og fått veldig empatiske og greie barn, så jeg føler innsatsen jeg har lagt inn har vært verdt det, men det er jo en kombinasjon av gener og miljø vil jeg tro. 
 

Hvilke utfordringer har barnet ditt? Kan du ha skjemt det litt bort? Spør fordi jeg ser veldig mange foreldre har en tendens til det i dagens samfunn. 
 

Ikke i form av kjærlighet og omsorg, men materielt sett og hvordan man oppfører seg mot andre… 

Anonymkode: c2f57...d6b

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (24 minutter siden):

Begynte barnet i barnehagen ved før det var 2 år? 

Hva har det med saken å gjøre? Finnes vel ingen studier på at barn som begynner i barnehagen når de er ett blir mer krevende enn de som er eldre…

Anonymkode: c2f57...d6b

[Gjest Hipparchia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva har det med saken å gjøre? Finnes vel ingen studier på at barn som begynner i barnehagen når de er ett blir mer krevende enn de som er eldre…

Anonymkode: c2f57...d6b

Har du ikke lest aviser i det siste? Mange psykologer som har teorier at den dårlige psykiske helsen til ungdommen i dag skyldes tidlig barnehagestart. Syns derfor ts bør ta med det som en faktor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er det noen som helt fra fødsel har vert veldig pedagogisk korrekte som å gi masse kroppskontakt og nærhet det første året, mye trøst, deretter bekreftet følelsene til barnet, satt ord på og snakket sammen, tilbrakt masse tid med det, lekt med det, satt grenser og vært konsekvente, vært vennlig og empatisk osv, som alikevel har fått barn med problemer eller som er veldig krevende?

Anonymkode: 9e3e8...fe3

Mener du, ts, at målet med å «gjøre alt riktig» er å få barn som ikke er til bry? Barn er høylytte. De tar feil. De er påståelige. De krangler. De ler høyt selv om far har hodepine. De stuper kråke i sofaen selv om mor liker den ryddig. De løper og hopper og tramper og blir sinte og glade og lei seg. De har egne meninger, agendaer og ønsker. De protesterer og tar plass og nekter å gi seg og justerer ikke mening etter andre.

Og det - ts - det er et vellykket barn. Et som er trygt. Og sett. Og hørt. Og som får rom til å være et menneske. Når du velger å få barn velger du å få en romkamerat som er et selvstendig individ, ulikt deg. Og du bør samtidig velge å være raus nok til tåle det. Og ha innsikt nok til å forstå at det ofte ikke er det minste behagelig. Men det er et valg alle som liker mennesker under 18 år tar. Men ingen som liker å ha - å eie - sine egne genetiske avkom tar.

Anonymkode: 8a5e3...bb8

[AnonymBruker]

Noen ganger tror jeg man kan gjøre alt riktig men likevel er barn, eller blir barn krevende. Vi har vært og er støttende og omsorgsfulle foreldre, gjort det vi har trodd har vært riktig hele veien, har stort nettverk og god tid til barna. Stilt opp på alt. Barna har vært smarte, flinke, godt likte hele oppveksten...

-men i dag sliter de alle tre på ulike vis. To med sosiale vansker og innesluttethet, mulig depresjon hos den ene, og et barn som tester alle grenser altfor tidlig, lyver, er ufin, fester... ghaaaah! 

 

Anonymkode: 27a15...3ba

[Rotemor]

Du ønsker å diskutere at foreldre flest selv er direkte årsak i barns problemer? Overskriften din lyser av skyldplassering på foreldrene… Eller hva mener du?

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (3 minutter siden):

Har du ikke lest aviser i det siste? Mange psykologer som har teorier at den dårlige psykiske helsen til ungdommen i dag skyldes tidlig barnehagestart. Syns derfor ts bør ta med det som en faktor. 

Jeg leser nok psykologi til å vite at man er sikker på - og har vært sikker på - at barns dårlige psykiske helse skyldes mangel på øvelse i å håndtere stress. Det er noe foreldre forventes lære sine barn. Men som de fleste driter i. Selv om man altså vet det fører til massiv psykisk uhelse.

La oss ta et eksempel. Du forteller meg at du lider av angst. Jeg kan si «oi, så leit». Det er nøytralt, høflig og ikke det minste engasjert. Eller jeg kan si «å. Hva gjør du for å mestre det?» Det er engasjert og passende. For har man angst så gjør man selvsagt noe for å mestre det. Å slå fast at man har angst og så la være å lære mestring er som å brekke foten og nekte å få den gipset. Foreldre i dag er en gjeng som sier de har angst. Og blir sinna om du spør hva de tenker gjøre med det.

Anonymkode: 8a5e3...bb8

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (1 time siden):

Har du ikke lest aviser i det siste? Mange psykologer som har teorier at den dårlige psykiske helsen til ungdommen i dag skyldes tidlig barnehagestart. Syns derfor ts bør ta med det som en faktor. 

Link?

 

Anonymkode: a5271...952

[AnonymBruker]

Barn er ikke leirklumper som kan formes som foreldre vil. De har en personlighet med forskjellig temperament og styrker og svakheter. Bare se på hvor forskjellig søsken kan være selv med samme oppdragelse. 
 

Anonymkode: 8f579...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger tror jeg man kan gjøre alt riktig men likevel er barn, eller blir barn krevende. Vi har vært og er støttende og omsorgsfulle foreldre, gjort det vi har trodd har vært riktig hele veien, har stort nettverk og god tid til barna. Stilt opp på alt. Barna har vært smarte, flinke, godt likte hele oppveksten...

-men i dag sliter de alle tre på ulike vis. To med sosiale vansker og innesluttethet, mulig depresjon hos den ene, og et barn som tester alle grenser altfor tidlig, lyver, er ufin, fester... ghaaaah! 

 

Anonymkode: 27a15...3ba

Men å gjøre det man tror er riktig og gjøre det som er riktig er ikke nødvendigvis det samme ...

Anonymkode: a5271...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mener du, ts, at målet med å «gjøre alt riktig» er å få barn som ikke er til bry? Barn er høylytte. De tar feil. De er påståelige. De krangler. De ler høyt selv om far har hodepine. De stuper kråke i sofaen selv om mor liker den ryddig. De løper og hopper og tramper og blir sinte og glade og lei seg. De har egne meninger, agendaer og ønsker. De protesterer og tar plass og nekter å gi seg og justerer ikke mening etter andre.

Og det - ts - det er et vellykket barn. Et som er trygt. Og sett. Og hørt. Og som får rom til å være et menneske. Når du velger å få barn velger du å få en romkamerat som er et selvstendig individ, ulikt deg. Og du bør samtidig velge å være raus nok til tåle det. Og ha innsikt nok til å forstå at det ofte ikke er det minste behagelig. Men det er et valg alle som liker mennesker under 18 år tar. Men ingen som liker å ha - å eie - sine egne genetiske avkom tar.

Anonymkode: 8a5e3...bb8

Det du beskriver er jo bare en del av en sunn oppvekst, det er ikke det jeg viser til i hovedinnlegget keg snakker om barn med virkelige problemer og som ikke har det bra. 

Skjønner ikke hvor du fikk dette fra. 

Anonymkode: 9e3e8...fe3

[Kaisada]

Hipparchia skrev (11 timer siden):

Har du ikke lest aviser i det siste? Mange psykologer som har teorier at den dårlige psykiske helsen til ungdommen i dag skyldes tidlig barnehagestart. Syns derfor ts bør ta med det som en faktor. 

Disse teoriene slåes opp i mediene med gjevne intervaller. Alltid noen som er for og noen som er imot det. Om et barn opplever det utrygt på en arena, hjemme, i barnehagen, eller på en fritidsaktivitet er det nok til å skape en traumereaksjon som må jobbes terapeutisk med. jfr. ACE-studien(e)

[AnonymBruker]

Ikke alt helt perfekt, men liker å tro at våre foreldreferdigheter er litt bedre enn gjennomsnittet. De to første ungene ble supre, snille, reflekterte, rettferdige, fornuftige og hyggelige. Hun siste er krevende.

Anonymkode: 423d2...30f

[AnonymBruker]

Vært krevende perioder/faser, men har heller aldri gitt opp barnet eller sluppet vår rolle som forelder,vi er barnets viktigste forsvarer.

Snulle vi fulgt opp alle bekymringer fra pedagoger oppigjennom så hadde det vel havnet på uføretrygd

Anonymkode: 73cd9...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men å gjøre det man tror er riktig og gjøre det som er riktig er ikke nødvendigvis det samme ...

Anonymkode: a5271...952

Ja, det er selvfølgelig sant men som andre sier, man ser jo også klar forskjell barna i mellom i en søskenflokk. Vi jobber begge som lærere, og ser også i jobben at flinke, omsorgsfulle, tilstedeværende foreldre får krevende barn, selv om de slik jeg ser det, gjør alt riktig. 

Det jeg ser klart nå, er at man må ha tålmodighet, forståelse, klare å være tydelig som foreldre når det butter i mot. Man må også som par være samstemte. Men det var veldig mye enklere med 3 småunger, dugnader, trenerdugnader, lekeplassleking og juleavslutninger -enn dette. Men man må bare gjøre så godt man kan, og ikke gi opp. Ubetinget kjærlighet er viktig uansett lukkede dører eller smellende dører. 

Anonymkode: 27a15...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mener du, ts, at målet med å «gjøre alt riktig» er å få barn som ikke er til bry? Barn er høylytte. De tar feil. De er påståelige. De krangler. De ler høyt selv om far har hodepine. De stuper kråke i sofaen selv om mor liker den ryddig. De løper og hopper og tramper og blir sinte og glade og lei seg. De har egne meninger, agendaer og ønsker. De protesterer og tar plass og nekter å gi seg og justerer ikke mening etter andre.

Og det - ts - det er et vellykket barn. Et som er trygt. Og sett. Og hørt. Og som får rom til å være et menneske. Når du velger å få barn velger du å få en romkamerat som er et selvstendig individ, ulikt deg. Og du bør samtidig velge å være raus nok til tåle det. Og ha innsikt nok til å forstå at det ofte ikke er det minste behagelig. Men det er et valg alle som liker mennesker under 18 år tar. Men ingen som liker å ha - å eie - sine egne genetiske avkom tar.

Anonymkode: 8a5e3...bb8

Et vellykket, trygt barn som blir sett og hørt kan også oppføre seg helt annerledes. Det kan ta hensyn til fars hodepine og ikke hoppe i sofaen mer etter den første beskjeden. De kan justere sin mening og gi seg hvis andre protester.

Anonymkode: f20f3...6e9

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (13 timer siden):

Begynte barnet i barnehagen ved før det var 2 år? 

Mitt første barn var over to år. Vi har gjort vårt beste med begge barna. Men det var hen som begynte i barnehage som 10måneder som er det mest harmoniske barnet nå mange år senere. Den første er særs krevende, impulsiv, humørsvingninger osv. Vi har gjort ting rimelig likt med begge, men den første har jo krevd mer av oss.. Barnets personlighet har alt å si. Med mindre man virkelig er dårlige foreldre da.

Anonymkode: abf5c...da5