Hvordan delta i familie sammenkomster med voldelig x??

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd om julefeiring der familier er splittet. 

Min x har utøvd grov vold og voldtekt mot meg gjennom mange år. Ved et tilfelle også forsøkt å drepe meg. 

Mitt barn nærmer seg voksen alder og bare tanken på at hen får barn og inviterer til bryllup, dåp, bursdager og jul osv får det til å vrenge seg i meg. 

Jeg har alvorlig kompleks PTSD  etter alt x har gjort mot meg og har sagt til mitt barn at jeg aldri vil være i rom med x igjen. 

Men mitt barn har et greit forhold til sin far, og x vil derfor bli invitert til slike sammenkomster. 

Hvordan gjør man dette? 

Selv om mitt barn ikke vet alt, vet hen mye. 

For meg selv tenker jeg at jeg faktisk heller går glipp av bryllup etc enn å måtte dele opplevelsen med min x. 

Men det er jo også en sår og vond tanke. Jeg ønsker jo egentlig å delta…. 

Hvordan får andre til dette? 

Anonymkode: 8fa75...451

[AnonymBruker]

Hva er galt med barnet ditt? Det er jo helt sykt å invitere dere begge to. Hadde det vært meg så hadde faen meg far fått stå over dersom min mor ønsket å delta.

Anonymkode: 2dffd...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er galt med barnet ditt? Det er jo helt sykt å invitere dere begge to. Hadde det vært meg så hadde faen meg far fått stå over dersom min mor ønsket å delta.

Anonymkode: 2dffd...dc4

Barnet vet ikke alt. Og er foreløpig for ung til å invitere selv. 
Men det kommer jo en dag, og det er dette jeg kjenner på! 

 

Anonymkode: 8fa75...451

[Nymerïa]

Det kan være at du uroer deg unødvendig. Kanskje barnet ditt ser annerledes på dette når det får barn selv. Jeg hadde i vært fall ikke ønsket å be en voldsmann med i sosiale sammenkomster med barna mine. At personen var i samme familie med meg hadde ikke spilt noen rolle.

[AnonymBruker]

Du sier han snart er voksen, da må du jo fortelle hva faren hans har gjort mot deg! 

Anonymkode: bcfa2...aa4

[AnonymBruker]

Foreløpig prøver jeg å ikke tenke på det. Det er minst fem år til, kanskje mye lenger, kanskje aldri. 

Jeg ønsker heller ikke å være i samme rom som han igjen noensinne. 

Anonymkode: 6ad61...b0a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i noe voldelig forhold, men det siste jeg vil er å møte min eks.

Nå er jeg trygg hos ene barnet mitt som selv har brutt kontakten med faren sin. 
Det andre barnet mitt har kontakt og kommer nok til å invitere han i konfirmasjon, bryllup osv. 

Det vrenger seg i magen bare tanken på å være i samme rom som han. Allikevel skal jeg møte opp og være blid. Det kommer mange andre jeg kan snakke med. Han er det siste vesenet på jord jeg vil både se og snakke med.

Jeg synes du skal møte opp og hold deg til andre du er trygg på. Han gjør nok ingenting for å ødelegge for deg i slike situasjoner.

Barnet mitt som har kontakt med faren sin skjønner meg, men samtidig er det vanskelig å måtte utelukke noen i bursdager til mitt barnebarn. 
 

Jeg skjønner deg 100%, men det er noen timer en sjelden gang. Snør på deg ballene og hev deg over han.

Anonymkode: 781b5...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Inspirert av en annen tråd om julefeiring der familier er splittet. 

Min x har utøvd grov vold og voldtekt mot meg gjennom mange år. Ved et tilfelle også forsøkt å drepe meg. 

Mitt barn nærmer seg voksen alder og bare tanken på at hen får barn og inviterer til bryllup, dåp, bursdager og jul osv får det til å vrenge seg i meg. 

Jeg har alvorlig kompleks PTSD  etter alt x har gjort mot meg og har sagt til mitt barn at jeg aldri vil være i rom med x igjen. 

Men mitt barn har et greit forhold til sin far, og x vil derfor bli invitert til slike sammenkomster. 

Hvordan gjør man dette? 

Selv om mitt barn ikke vet alt, vet hen mye. 

For meg selv tenker jeg at jeg faktisk heller går glipp av bryllup etc enn å måtte dele opplevelsen med min x. 

Men det er jo også en sår og vond tanke. Jeg ønsker jo egentlig å delta…. 

Hvordan får andre til dette? 

Anonymkode: 8fa75...451

Barnet ditt er voksen og burde favorisere deg over faren, og ikke invitere han. Vold mot mor er vold mot barn. Angriper en mann moren til sine barn, så blir barna også såpass skadet av det at ditt barn burde kutte ut dette mennesket fra livet sitt. Hvis barnet ditt ikke vil det, tenker jeg at du må beskytte deg selv og si det som det er. At du vil gjerne komme, men det går ikke hvis dette mennesket er der. Barnet ditt er voksent nok til å forstå dette. 
 

Min mening. Ikke sikkert det er riktig. Men jeg er ikke fan av dette tvangsgreiene om at to ekser for enhver pris MÅ møtes pga de har et barn sammen. Det er ikke alltid det beste. Skjønner ikke at det er bra for barnet at foreldra skal tvinge seg gjennom noe de mister nattesøvnen av. Kall en spade for en spare. Barn kan lages av en voldtekt, satt på spissen. Det er ingen plikt for en far eller mor å være evig pliktig til å møte ekser pga et barn. De er pliktig til å stille opp for barnet og hjelpe det frem i livet. Å sitte der og leke foreldre sammen for en dag i konfirmasjon, bryllup og et par andre begivenhetsrike dager er sikkert ikke en nødvendighet for å kunne kalle seg en god mor eller far. Det må eksistere et visst hensyn til mødre og fedre også, ikke bare barna barna barna hele tiden. Barna trenger først og fremst to foreldre som er lykkelige. 

Anonymkode: 1f5f8...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du skal møte opp og hold deg til andre du er trygg på. Han gjør nok ingenting for å ødelegge for deg i slike situasjoner.

Det handler ikke om hva han kommer til å gjøre, men hva han har gjort og hvem han er. Jeg får pustevansker og brekker meg bare ved tanken på å være sammen med min eks og skjønner ts veldig godt. 

Den som ikke har opplevd slik vold kan imidlertid tenke at det bare er å «ta seg sammen» og skaffe seg «baller». 

Anonymkode: 6ad61...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke vært i noe voldelig forhold, men det siste jeg vil er å møte min eks.

Nå er jeg trygg hos ene barnet mitt som selv har brutt kontakten med faren sin. 
Det andre barnet mitt har kontakt og kommer nok til å invitere han i konfirmasjon, bryllup osv. 

Det vrenger seg i magen bare tanken på å være i samme rom som han. Allikevel skal jeg møte opp og være blid. Det kommer mange andre jeg kan snakke med. Han er det siste vesenet på jord jeg vil både se og snakke med.

Jeg synes du skal møte opp og hold deg til andre du er trygg på. Han gjør nok ingenting for å ødelegge for deg i slike situasjoner.

Barnet mitt som har kontakt med faren sin skjønner meg, men samtidig er det vanskelig å måtte utelukke noen i bursdager til mitt barnebarn. 
 

Jeg skjønner deg 100%, men det er noen timer en sjelden gang. Snør på deg ballene og hev deg over han.

Anonymkode: 781b5...b1d

Tror ikke det er mulig dessverre. Får angstanfall bare jeg vet han er i samme område som meg 😬 

Så å delta i samme rom vil ikke være mulig sånn ting er nå.. 

Anonymkode: 8fa75...451

[AnonymBruker]

Den tid den sorg.

At du gidder bruke tid på å bekymre deg nå for noe som ligger årevis i fremtiden og sannsynligvis vil aldri skje....

Anonymkode: bf8cb...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnet ditt er voksen og burde favorisere deg over faren, og ikke invitere han. Vold mot mor er vold mot barn. Angriper en mann moren til sine barn, så blir barna også såpass skadet av det at ditt barn burde kutte ut dette mennesket fra livet sitt. Hvis barnet ditt ikke vil det, tenker jeg at du må beskytte deg selv og si det som det er. At du vil gjerne komme, men det går ikke hvis dette mennesket er der. Barnet ditt er voksent nok til å forstå dette. 
 

Min mening. Ikke sikkert det er riktig. Men jeg er ikke fan av dette tvangsgreiene om at to ekser for enhver pris MÅ møtes pga de har et barn sammen. Det er ikke alltid det beste. Skjønner ikke at det er bra for barnet at foreldra skal tvinge seg gjennom noe de mister nattesøvnen av. Kall en spade for en spare. Barn kan lages av en voldtekt, satt på spissen. Det er ingen plikt for en far eller mor å være evig pliktig til å møte ekser pga et barn. De er pliktig til å stille opp for barnet og hjelpe det frem i livet. Å sitte der og leke foreldre sammen for en dag i konfirmasjon, bryllup og et par andre begivenhetsrike dager er sikkert ikke en nødvendighet for å kunne kalle seg en god mor eller far. Det må eksistere et visst hensyn til mødre og fedre også, ikke bare barna barna barna hele tiden. Barna trenger først og fremst to foreldre som er lykkelige. 

Anonymkode: 1f5f8...a11

Takk! Dette var veldig godt å høre! Er jo dette jeg tenker nå. 
Det han har gjort er så grovt at det ikke bare er å ta seg sammen en dag eller to i året. 
 

Anonymkode: 8fa75...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke vært i noe voldelig forhold, men det siste jeg vil er å møte min eks.

Nå er jeg trygg hos ene barnet mitt som selv har brutt kontakten med faren sin. 
Det andre barnet mitt har kontakt og kommer nok til å invitere han i konfirmasjon, bryllup osv. 

Det vrenger seg i magen bare tanken på å være i samme rom som han. Allikevel skal jeg møte opp og være blid. Det kommer mange andre jeg kan snakke med. Han er det siste vesenet på jord jeg vil både se og snakke med.

Jeg synes du skal møte opp og hold deg til andre du er trygg på. Han gjør nok ingenting for å ødelegge for deg i slike situasjoner.

Barnet mitt som har kontakt med faren sin skjønner meg, men samtidig er det vanskelig å måtte utelukke noen i bursdager til mitt barnebarn. 
 

Jeg skjønner deg 100%, men det er noen timer en sjelden gang. Snør på deg ballene og hev deg over han.

Anonymkode: 781b5...b1d

Nei det trenger hun ikke. Hun har PTSD etter opplevelsene med han. Hennes psyke trumfer faktisk barnets behov for en kunstig sammenkomst en dag. Helt komplett uenig med deg. Jeg har barn selv og strekker meg lenger enn langt, men jeg hadde ikke pådratt meg psykiske problemer for å blidgjøre ungen min. Det hadde ikke gagnet meg og ikke barnet mitt. Ungen til TS er knyttet til faren, TS er i sin fulle fordømte rett til å kutte all kontakt med svinet. 

Anonymkode: 1f5f8...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den tid den sorg.

At du gidder bruke tid på å bekymre deg nå for noe som ligger årevis i fremtiden og sannsynligvis vil aldri skje....

Anonymkode: bf8cb...422

Årevis frem ja, men det vil jo skje. 
alle har feiringer og markeringer gjennom et liv. 
eneste som kan hindre dette scenarioet er at en av oss dør 🙈

Anonymkode: 8fa75...451

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt barnet alt som er blitt gjort, ikke før hen er voksen (på ordentlig, ikke bare i alder), har barn selv kanskje og spør selv. Jeg ville sagt at faren ikke er en god mann, at han har vært veldig slem og at det har vært bidragsgivende for lidelsen, men ellers holdt det vagt, eventuelt sagt at det er noe dere kan snakke om senere. 

Hvis barnet fortsatt ønsker å ha et forhold til far, ja, da må man bare godta det. Hva en person har gjort mot en annen tidligere kan faktisk ikke bety alt for resten av dens liv. Ditt liv, ja, åpenbart, men ikke alle andre rundt.

 

Anonymkode: 3a45e...c8c