Skal flytte fra sambo

[Gjest snart ensom?]

Ja nå skal jeg flytte fra min samboer igjennom 2,5 år..

har aldri bodd helt alene før, før jeg møtte ham bodde jeg sammen med ei veninne..

Lurer på hvordan det vil bli å bo på leilighet helt mutters alene?

Er det andre som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere for ikke å føle dere så ensom? Blir så lett ensom og kjeder meg fort..

Er også litt husredd/mørkredd..og det hjelper jo ikke på saken.

Gruer meg til å bli alene..

[Gjest Sabia]

Jeg var vant til å bo med venninner, men tilslutt kjøpte jeg egen leilighet. Jeg er også litt husredd, med det var ikke noe problem for jeg kjøpte i en blokk, i 4. etasje. Jeg hadde ikke turt å kjøpt i 1. eller 2. etasje, hvertfall ikke da. Det var litt overgang i begynnelsen, for jeg var jo vant til å ha folk rundt meg hele døgnet. Faktisk ble jeg fort vant til det, og fant at jeg trivdes i mitt eget selskap. Og da var jeg singel så jeg var veldig mye mer sosial da enn nå. Likevel ble det jo en del alene, men lærte fort å kose meg.

Gled deg du, og tenk på det positive!! Ingen å rydde opp etter, innrede din egen leilighet, fjernkontrollen er din og din alene.. Lag dine egne koserutiner som gjør at du trives. Man blir vant til å spise alene også. Men dekk på til deg selv, ikke bare spis "rett fra boksen". Du fortjener å gjøre stas på deg selv!! Ta deg det ekstra lille bryderiet med å gjøre litt ekstra stas på deg selv, det blir så mye hyggeligere da..! Forhåpentligvis har du andre single venner? Det er noe med at det er ok å være med folk som er i samme situasjon som en selv!! Hvis ikke har du kanskje noen du har mistet kontakten med som du kanskje kan gjenoppfriske kontakten med? Bruk tiden til å finne ut av hva DU vil og hva DU liker.

Ønsker deg masse lykke til, det går helt sikkert fint

[Gjest Gjest]

Det som er ekstra skummelt er at jeg er på en ny plass, flytta hit for ett år siden med samboeren min og begynte på studier i høst,kjenner ikke så mange ennå.

Men har kjøpt treningskort på 3t da, satser på å trene litt.. og der blir jeg kanskje kjent med flere? hvem vet?

Prøver å holde humøret oppe, men er så vanvittig redd for å bli ensom og ikke trives i mitt eget selskap..

(trådstarter her)

[Gjest Gjesta]

Nå aner ikke jeg hvor gammel du er....men du trenger da ikke bo alene, du kan jo undersøke om det er noen som søker samboer i en leilighet?

Jeg flyttet fra exen min tidligere i år, og har frem til nå bodd sammen med to superherlige jenter.

Ønsker deg lykke til!!! :D

[Gjest Sabia]

Du skal se det kanskje blir lettere å bli kjent med folk nå som du blir singel - for da MÅ du liksom.. Og man er enda mer innstilt på å bli kjent med folk. Da ser man kanskje muligheter som man ellers ikke ville tenkt over? Jeg syns det er lettere å bli kjent med folk når man studerer enn når man jobber, sånn generelt hvertfall, for da treffer en mer folk på sin egen alder. Men det er jo forskjell på hvor man er, er sikkert lettere i Volda enn på Uni i Oslo feks...

Det blir sikkert mye bedre enn du frykter, vent å se - du kommer nok til å trives Og når det blir kjipe dager får du komme her på KG og hente litt trøst og inspirasjon!! Start feks en dagbok!! Så får du masse trøst og støtte på dager som er kjipe, det er godt å ha KGvenner

[Gjest GreenSky]

Jeg bor alene nå - for første gang i mitt liv. Har tidligere vært samboer/bodd i kollektiv. Og jeg elsker det! (å bo alene, altså )

[Gjest Gjest]

Dette klarer du. Du er ikke den første som har tenkt slike tanker.

I begynnelsen vil det kjennes tomt og ensomt, men du venner deg til det. Etterhvert vil du begynne å se lyspunkter og trives i ditt eget selskap og lure på hvorfor du holdt ut så lenge i et dårlig forhold.

[Leo]

Akkurat som deg ble jeg alene etter et samlivsbrudd i begynnelsen av tyveårene. Etter det bodde jeg alene noen år og det er sannsynligvis noe av det lureste jeg noen gang har gjort!

Føltes litt ensomt i begynnelsen, men når jeg var hjemme leste jeg, så på TV og laget god mat til meg selv. I tillegg trente jeg mye. Jeg har alltid trivdes i mitt eget selskap, men etter en stund alene gjorde jeg det mer enn noen gang. Nå er det lenge siden jeg har bodd alene, men jeg vet at jeg ikke vil ha noen problemer med det. Det gir meg trygghet i forhold til at jeg ikke lenger er redd for f.eks. å bryte ut av et dårlig forhold fordi jeg føler meg helt trygg på at jeg klarer meg utmerket på egenhånd.

Min erfaring er også at andre mennesker blir mer tilbøyelige til å ta kontakt når de vet at de bor alene, siden de ikke er så redd for å "forstyrre".

Dette går helt sikkert bra! Lykke til!

Endret 9. desember 2005 av Leo

[Gjest trådstart]

Tusen takk for alle oppmuntrende svar!

Jeg har jo bredband der jeg skal bo så blir vel en god del her inne vil jeg tro!

I tillegg blir det trening, skole og så har jeg flytta hesten min hit slik at den står knappe kilometeren unna leiligheta.

Tenkte å prøve å søke samboer ja, men er 19 år og liker å ha det sånn høvelig rolig rundt meg. Eneste som svarte på annonsa mi som jeg satt ut om det var en 45 år gammel mann....!

[Gjest Gjest]

Ikke få panikk. Vær en stund alene og bli ego...

Du er 19 år. Hva i alle dager skal du med en mann i dag?

Han er like rundt hjørnet hvis du ikke leter.

Vennskap er mer pålitelig enn forelskelse. Stol på deg selv.

[Gjest Gjest]

Ja nå sitter jeg her, første kvelden i leiligheta,mutt putt alene.

Skremmende å sitte her alene, fryktelig ensomt.

Ukjente lyder og det lukter uvant og rart.

Er fryktelig trøtt og sliten og vet at jeg burde gå å legge meg, men gruer meg sånn til å ligge alene..

Vet at det er verst første kvelden, det blir vel bedre.

(den ensomme trådstarteren her)

[Gjest Sabia]

Hei!!! Tenkte bare, gjør noe hyggelig for deg selv!! Lag en god kopp te og skål for den første dagen i dittt nye liv, dette skal bli bedre!!! Gjør noe hyggelig for deg selv, fordi du fortjener det!! Selv sitter jeg med ansiktet fullt av leiremaske (Håper ikke det ringer på døren.... )

Bestem deg for at her skal du trives! Kjøp en blomst og gjør det hyggelig i leiligheten, ditt eget lune rede..

Kanskje er jeg bittelitt "misunnelig" på deg, jeg elsker nemlig nye begynnelser...!!! Følelsen av blanke ark og få starte på nytt, muligheten til å gjøre det bedre denne gangen!! Håpet for fremtiden... Forventningen.. Du er sjefen i ditt nye liv, gjør det beste ut av det!! Lykke til!! Hvis du starter egen dagbok er, legg gjerne en hilsen igjen i dagboka mi så jeg finner deg, det hadde vært hyggelig å følge deg inn i ditt nye liv!!

Jeg er litt på starten av noe nytt selv også, har sagt opp jobben uten å ha noe nytt å gå til...

Håper du får en koselig dag og finner deg til rette i ny leilighet!!!

[Gjest Sabia]

Hei trådstarter, hvordan går det med deg? Begynner du å finne deg til rette? Har tenkt på deg!!

[Lina]

Jeg var i akkurat samme situasjon i sommer!! Jeg flyttet fra samboeren og var pluttselig alene for første gang!! Og attpå til så flyttet jeg til en annen by, kjente ikke en kropp!! Det var ensomt og noen tårer ble nok fellt de første døgnene ja!! U bet!! Jeg har alltid vært vant til å ha masse folk rundt meg til alle døgnets tider (på godt og vont!) Det var fryktelig å spise alene, sove alene og ikke minst å ikke ha noen å prate med. Men jeg fant meg fort til rette og ble heldigvis kjent med mange FANTASTISKE mennesker!! Og det tok ikke så lang tid før jeg begynte å trives i mitt eget selskap!! Jeg er nok skapt for å bo alene tror jeg ..men ikke til å leve alene, heldigvis har det dukket opp en fantastisk mann i livet mitt!! Det ordner seg for snille jenter -og det ordner seg også for DEG!!

Lykke til!!

PS: Stearinlys er en trivselsfaktor

[Gjest gjest1]

Fordeler med å bo alene:

Kan rote så mye man vil

Legge seg sent uten at samboer blir fornærma

Innrede helt etter din egen smak

Kose seg masse:)

Tror du vil få det fint jeg

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei trådstarter, hvordan går det med deg? Begynner du å finne deg til rette? Har tenkt på deg!!

←

Nå har jeg bodd alene snart en uke.. har prøvd å følge noen av de gode rådene deres, har lagd meg god mat, tent stearinlys, sett gode filmer, lest ut ei relativt ok bok, vært opptatt med å gjøre det fint i leiligheten osv.

Synes jeg har vært flink til å "kose meg" og aktivisere meg selv fram til nå, men det er fremdeles like ensomt ...

Men det går seg vel til etterhvert, gjør det ikke?

Èn ting har jeg ihvertfall innsett; det er bedre å bo alene enn sammen med en du har et dårlig forhold til. Og jeg skal være kresen når det gjelder å finne meg en ny gutt å innlede et forhold til, det er ikke hvem-som-helst som får lov til å dra meg ut av singelklubben igjen.

Takk for at dere tenker på meg, det er utrolig hvor mye trøst det er i å skrive sine tanker til totalt fremmede.

[Gjest Gjest]

En uke er ikke lang tid. Synes du har vært flink jeg, som ikke har lagt deg under teppet og dratt for gardinene.

Jeg er også litt mørkeredd, så jeg har alltid på et lite lys og lys på kjøkkenet i tilfelle pæra går på den ene lampa.

Nå har jeg bodd alene i 4 uker, og det går litt opp og ned. Men det føles litt bedre nå enn i starten.

Det er ikke første gang jeg har et samlivsbrudd bak meg, men jeg har ikke bodd alene på mange år (har bodd i kollektiv, med venninne osv)

Det er en sorg du skal over også nå. Selv om du gikk fra han, så ga du slipp på drømmen og den drømmen var en del av det du hadde bygget livet ditt rundt. Ta deg tid til å sørge også, men ikke la sorgen og ensomhetsfølelsen få overtaket.

Da jeg gikk fra en av mine ekser, tok det tre måneder før det lysnet litt, men det lysnet i alle fall og ble lengre mellom de grå periodene.

Når det er ingen der som kan være snill mot deg, så vær snill mot deg selv.

[Gjest Sabia]

Synes jeg har vært flink til å "kose meg" og aktivisere meg selv fram til nå, men det er fremdeles like ensomt ...

Men det går seg vel til etterhvert, gjør det ikke?

←

Jo, det går seg til!!! Så fortsett i det gode sporet, let etter gode øyeblikk og ting å glede deg over. Samtidig ikke fortreng de vonde følelsene. Ta deg tid til de også, men ikke for lenge om gangen..

En uke er ikke lang tid. Synes du har vært flink jeg, som ikke har lagt deg under teppet og dratt for gardinene.

Jeg er også litt mørkeredd, så jeg har alltid på et lite lys og lys på kjøkkenet i tilfelle pæra går på den ene lampa.

Nå har jeg bodd alene i 4 uker, og det går litt opp og ned. Men det føles litt bedre nå enn i starten.

Det er ikke første gang jeg har et samlivsbrudd bak meg, men jeg har ikke bodd alene på mange år (har bodd i kollektiv, med venninne osv)

Det er en sorg du skal over også nå. Selv om du gikk fra han, så ga du slipp på drømmen og den drømmen var en del av det du hadde bygget livet ditt rundt. Ta deg tid til å sørge også, men ikke la sorgen og ensomhetsfølelsen få overtaket.

Da jeg gikk fra en av mine ekser, tok det tre måneder før det lysnet litt, men det lysnet i alle fall og ble lengre mellom de grå periodene.

Når det er ingen der som kan være snill mot deg, så vær snill mot deg selv.

←

Masse kloke ord her!! Håper du får en fin helg!!!