Vi snur på krona i butikken, men er det noe barna bør vite?

[AnonymBruker]

Vi velger å leve billig og jeg må innrømme at jeg snur på krona i butikken. Vi velger å leve sparsommelig for å betale ned ekstra på boliglånet og spare mest mulig, i disse tider. Dette er jeg sikker på at mange andre gjør også. Det er ikke synd på oss, tvert i mot synes jeg at det er mer bærekraftig å leve slik vi gjør nå. Til jul får bare sønnen vår julegaver, vi voksne kjøper ikke gaver til hverandre. Vi voksne koser oss med middagen og godt selskap, dette er vi enige om. 
 

Jeg anslår at vi lever like sparsommelig som noen såkalte fattige i samfunnet. Vi bruker minimalt på mat, strøm og fritid. Klær kjøpes bare hvis det er nødvendig. Men likevel merker ikke barnet vårt noen ting, han lever i beste velgående og mangler ingenting. Han vet ikke at jeg velger å bruke 5000kr på mat og dagligvarer i måneden istedenfor 8000kr. Vi kommer til å kjøpe julegaver til han, men flere av gavene er nødvendige ting han uansett trenger. Han får maksimum 2-3 nye leker til jul. Pakkekalender har vi ikke. Vi har rampenisse som er gratis. 
 

I disse tider er det flere som har dårlig råd og det går ikke en dag uten at jeg leser artikler m folk som sliter med å få endene til å møtes. Jeg tviler ikke på at de har det tøft, men går det an å se annerledes på det? Jeg tenker at holdningene til voksne smitter over på barna. Går vi voksne rundt og er skuffet over at vi ikke har råd til biff til middag, ferie til utlandet osv. Så smitter det over på ungene. 

Anonymkode: 86eff...976

[Mamajune11]

2-3 nye leker er jo kjempe mye. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du spør om, eller vil ha diskusjon rundt. Gir det et forsøk likevel. Jeg tenker ikke barn trenger å ta del i dårlig råd etc., men gode prioriteringer er fin lærdom. Å lære barna at kun barn behøver gaver synes jeg er rart. Jeg ville heller lært barnet mitt at alle skal få, derfor må barnet få mindre. Det blir vanskelig å bli voksen dersom man tror at man selv alltid skal bli satt høyest, på bekostning av andre. 

Anonymkode: e288b...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt hva du spør om, eller vil ha diskusjon rundt. Gir det et forsøk likevel. Jeg tenker ikke barn trenger å ta del i dårlig råd etc., men gode prioriteringer er fin lærdom. Å lære barna at kun barn behøver gaver synes jeg er rart. Jeg ville heller lært barnet mitt at alle skal få, derfor må barnet få mindre. Det blir vanskelig å bli voksen dersom man tror at man selv alltid skal bli satt høyest, på bekostning av andre. 

Anonymkode: e288b...d3e

Det at kun barnet får gaver er ikke fordi barnet prioriteres på bekostning av de voksne. Men mer fordi vi voksne har alt vi trenger og mer til, så vi trenger ikke gaver. Akkurat som vi voksne ikke trenger mye klær, men barnet trenger klær fordi ham vokser ut av sine gamle. 

Anonymkode: 86eff...976

[AnonymBruker]

Vi forteller barna hvilke økonomiske valg vi velger å gjøre når det blir mast om noe vi ikke ønsker at skal bli kjøpt. Hvorfor det ikke blir biff men en billigere pasta f.eks. 

Kan være så enkelt at man sparer til noe, en plutselig akutt ting i huset som tar alle sparepenger, det MÅ ikke være fattigdom. 

 

Anonymkode: f4321...6b7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke barn trenger å ta del i dårlig økonomi og bekymre seg for om familien har nok penger, men å lære at man ikke har penger til absolutt alt man ønsker seg og å være økonomisk i sine valg er viktig for alle. 

Anonymkode: 5237e...e5c

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (6 minutter siden):

2-3 nye leker er jo kjempe mye. 

Er det det? Seriøst? I min krets er det et berg av pakker under treet, 80% av pakkene er til barna og mesteparten er leker. Barnet vårt får en lastebil og en legobondegård til jul, det er de eneste lekene han får, dette kostet oss 500kr til sammen. Resten av pakkene står øvrige familemedlemmer for, der får han ting han uansett trenger (ullsokker, votter, bukser, gensere etc) 

Anonymkode: 86eff...976

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hva du vil diskutere. Tittelen på innlegget og hva du skriver i teksten, gir ikke sammenheng. 

Men jeg tenker at det er viktig å lære barn verdien av penger, og at det er lurt å tenke på om det man kjøper er verdt summen man betaler. 

Vi har veldig god økonomi, men er også veldig økonomiske. Som at vi benytter oss av tilbud, kjøper billigste varen om de er lik/god nok kvalitet, ikke betaler for noe som ikke er verdt prisen, etc. Og det snakker vi med ungene om. De er 2 og 5, men vi prater altså om tilbud og verdi og penger og sløsing og sparing. 

Vi prater om at nei, vi skal ikke kjøpe denne, for vi trenger ikke enda en sånn, det ville vært sløsing. Vi handler ikke dette i denne butikken, for her er det dyrt, vi får samme varen billigere i denne andre butikken. Nå er det et veldig godt tilbud på doruller her, da kjøper vi flere pakker av det, så vi har. 4 000 er latterlig å betale for en jakke, vi får en like god og fin jakke mye billigere et annet sted. Osv. 

Anonymkode: 4e830...a60

[AprilLudgate]

Forstår ikke hva du spør om? 
 

Men ja, jeg forteller litt om det som er selvvalgt.

For eksempel ville jeg ha ned matbudsjett (før økningen), og sa til mann og barn at nå velger vi klokt i matbutikken. Det vi sparer inn kan vi bruke som ekstra feriepenger.

Det er selvvalgt. 
 

Jeg hoverer ikke over å ha et valg dog. 

Endret 25. november 2022 av AprilLudgate

[Sofakona]

Skjønner ikke helt hva du skal frem til..men tenker at om barna skal vite om økonomi?

Ja litt tenker jeg ..vi sier til barna at ting koster og det er ikke alt vi har råd med.

Han på 10 år eget kort og begynner nå å skjønne litt hva ting koster.

Tror det er litt viktig når barna er litt større og være litt ærlig.. ikke si at vi er fattig...men at mamma og pappa har ikke råd til tur til Tusenfryd nå...eller vi har ikke råd til kjempe mange gaver 

[AnonymBruker]

Kom på en ting. En venninne av meg gjorde innsparing i butikk om til en konkurranse for ungene (den gangen det alltid kom mye tilbudsaviser) Ungene fikk i oppgave å finne de billigste tingene av en vare som var på lista i tilbudsavisene.  Ungene syntes det var gøy å «vinne» 

Anonymkode: f4321...6b7

[AnonymBruker]

Aldri ta barna inn i den delen av verden med dårlig økonomi. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg eksisterte i 20 år pga at jeg kostet penger for mine foreldre. Gjorde meg selv usynlig og spurte aldri om noen ting som kunne koste penger. Man får uopprettelige skader av dette. 

Anonymkode: 60881...3d4

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mine barn om økonomi ja. Men er måten en gjør det på. Nå har jeg ok økonomi, men jeg sier gjerne at dette må vi vente med å kjøpe, eventuelt at det er noe som ikke kjøpes. Men jeg hadde aldri snakket om hvor blakk jeg var, at ungene blir redd. Men økonomisk bevissthet er en del av oppdragelsen synest jeg.

Anonymkode: 148df...76a

[Mezzosoprena]

Det er virkelig forskjell på å velge å leve sparsomt fordi man føler at dette er mer bærekraftig, eller man ønsker, som dere - å spare, betale ned på lån eller hva man enn ønsker - og å faktisk ha så lite penger at man rett og slett ikke har noe valg. 

Økonomiske problemer trenger man ikke å involvere barna i, det er de voksnes ansvar - mens måten dere velger å leve på, derimot - er sunt å lære barna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi velger å leve billig og jeg må innrømme at jeg snur på krona i butikken. Vi velger å leve sparsommelig for å betale ned ekstra på boliglånet og spare mest mulig, i disse tider. Dette er jeg sikker på at mange andre gjør også. Det er ikke synd på oss, tvert i mot synes jeg at det er mer bærekraftig å leve slik vi gjør nå. Til jul får bare sønnen vår julegaver, vi voksne kjøper ikke gaver til hverandre. Vi voksne koser oss med middagen og godt selskap, dette er vi enige om. 
 

Jeg anslår at vi lever like sparsommelig som noen såkalte fattige i samfunnet. Vi bruker minimalt på mat, strøm og fritid. Klær kjøpes bare hvis det er nødvendig. Men likevel merker ikke barnet vårt noen ting, han lever i beste velgående og mangler ingenting. Han vet ikke at jeg velger å bruke 5000kr på mat og dagligvarer i måneden istedenfor 8000kr. Vi kommer til å kjøpe julegaver til han, men flere av gavene er nødvendige ting han uansett trenger. Han får maksimum 2-3 nye leker til jul. Pakkekalender har vi ikke. Vi har rampenisse som er gratis. 
 

I disse tider er det flere som har dårlig råd og det går ikke en dag uten at jeg leser artikler m folk som sliter med å få endene til å møtes. Jeg tviler ikke på at de har det tøft, men går det an å se annerledes på det? Jeg tenker at holdningene til voksne smitter over på barna. Går vi voksne rundt og er skuffet over at vi ikke har råd til biff til middag, ferie til utlandet osv. Så smitter det over på ungene. 

Anonymkode: 86eff...976

Hvorfor mener du barnet skal vite dette? Dette er voksen-problemer som barn ikke skal trenge å bekymre seg for, mener jeg. Barn skal få være barn, de skal ikke bli bekymret ovenfor økonomi og livet til familien. Barn er komplekse og noe sånt kan fort bli en depresjon osv. Hvis barnet ikke legger merke til deres sparsommelighet ser jeg ingen grunn til å nevne det heller. Går selvfølgelig an å si «nei ikke idag, nå holder mamma på å sparer opp penger til noe annet stort». 
 

Lær barnet om økonomi når hen blir større, det er mye viktigere. Altfor mange foreldre glemmer helt dette i takt med annen oppdragelse. 

Anonymkode: 063cd...963

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor mener du barnet skal vite dette? Dette er voksen-problemer som barn ikke skal trenge å bekymre seg for, mener jeg. Barn skal få være barn, de skal ikke bli bekymret ovenfor økonomi og livet til familien. Barn er komplekse og noe sånt kan fort bli en depresjon osv. Hvis barnet ikke legger merke til deres sparsommelighet ser jeg ingen grunn til å nevne det heller. Går selvfølgelig an å si «nei ikke idag, nå holder mamma på å sparer opp penger til noe annet stort». 
 

Lær barnet om økonomi når hen blir større, det er mye viktigere. Altfor mange foreldre glemmer helt dette i takt med annen oppdragelse. 

Anonymkode: 063cd...963

Og må legge til dette her. 
Du velger å være sparsommelig, du tar et aktivt valg om å sette ned forbruket. Kjempe bra, men kan jo ta meg selv som eksempel - jeg kan ikke kjøpe nye klær når det er nødvendig. Jeg er fattig. Du velger derimot å bruke penger på boliglån, vil ikke si at du sliter noe voldsomt. 

Anonymkode: 063cd...963

[AnonymBruker]

1 hour ago, Mamajune11 said:

2-3 nye leker er jo kjempe mye. 

Nei det er det virkelig ikke. De fleste av oss drar til med 10+ per unge. 

Anonymkode: 86097...e58

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor mener du barnet skal vite dette? Dette er voksen-problemer som barn ikke skal trenge å bekymre seg for, mener jeg. Barn skal få være barn, de skal ikke bli bekymret ovenfor økonomi og livet til familien. Barn er komplekse og noe sånt kan fort bli en depresjon osv. Hvis barnet ikke legger merke til deres sparsommelighet ser jeg ingen grunn til å nevne det heller. Går selvfølgelig an å si «nei ikke idag, nå holder mamma på å sparer opp penger til noe annet stort». 
 

Lær barnet om økonomi når hen blir større, det er mye viktigere. Altfor mange foreldre glemmer helt dette i takt med annen oppdragelse. 

Anonymkode: 063cd...963

Dette er ikke økonomiske problemer, dette er et valg! 

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det er det virkelig ikke. De fleste av oss drar til med 10+ per unge. 

Anonymkode: 86097...e58

Det er heldigvis (for både miljøet og lommeboka) ikke normalen i mine kretser. 

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det det? Seriøst? I min krets er det et berg av pakker under treet, 80% av pakkene er til barna og mesteparten er leker. Barnet vårt får en lastebil og en legobondegård til jul, det er de eneste lekene han får, dette kostet oss 500kr til sammen. Resten av pakkene står øvrige familemedlemmer for, der får han ting han uansett trenger (ullsokker, votter, bukser, gensere etc) 

Anonymkode: 86eff...976

Ja, så barnet ditt får to gaver av deg. Ts skriver barnet får 2-3 gaver av henne. 3 leker som gaver fra foreldre syns jeg er mye mtp hvor mye de mest sansynlig får fra øvrig familie også.