Når du merker at kjæresten viser manglende interesse

[AnonymBruker]

I det siste året, eller litt mer, har jeg merket at kjæresten viser mindre og mindre interesse for meg.

Hvordan reagerer dere andre når sånt skjer? Jeg selv reagerer dessverre med sinne, i form av sinte, triste meldinger hvor jeg skriver om ting jeg savner, eller at vi krangler og hvor han påstår at jo, han er interessert, men at han ikke gjør noe fordi jeg er "sint."

Når jeg da vet med meg selv av sinnet kommer av frustrasjon og ulykkelighet fordi han ikke viser særlig interesse, så er vi i en ond sirkel selvfølgelig.

Forstår ikke hvordan den kan brytes.

Tidlig i forholdet kunne han invitere meg til en fin kveld sammen, og det var flørting. Spurte stadig når jeg ville overnatte igjen, sa jeg var deilig, at han håpet jeg kunne møte han den eller den dagen etc. Inviterte meg til å tilbringe helger sammen.

Nå er det ingen flørtende meldinger lenger, ei heller at han selv inviterer meg til å ha en deilig helg sammen eller en date night. Skjer ikke uten at jeg må spørre.

Han kan sende nøytrale meldinger med praktisk informasjon, iblant at han savner meg eller håper jeg sover godt - med hjerteemoji bak f.eks. Men når jeg prøver å ta initiativet til noe mer på melding, så blir det aldri fulgt opp.

Fikk melding om at han hadde spiste for mye julekake, etterfulgt at at han fram til jul nå heller vil satse på kyss og klemmer -det er mye sunnere og bedre. Jeg skrev et positivt svar, og noe sånt som: Ja, veldig enig. Kyss, klemmer og også andre ting? med blunkeemoji til slutt.

Han skrev tilbake at ja, og andre ting - etterfulgt av tre tommel opp-emojier......Det ødela jo hele greia.

Generelt er det bare så tungt å være forelska i en partner som ikke lenger viser noen interesse tilbake. Han spør meg aldri lenger om hva jeg drømmer og fantaserer om. Etter at vi har hatt sex, liker jeg å ligge i armene hans og si søte ting til hverandre. Jeg spør han alltid på ulike måter hvordan han har det, om han var fornøyd med sexen, hva han syntes var deilig, var det godt nok etc. Og han svarer, men spør aldri meg om det samme. Kun om jeg sier: vil du ikke vite hva jeg synes? Så sier han at jo, hva synes du? Det blir bare feil, vondt.

I starten pleide vi ofte å gi hverandre oralsex, men det er mer eller mindre blitt borte fra sexlivet vårt, og med det føler jeg at vi har mistet noe av nærheten og leken vi pleide å ha. Føler at jeg er en stygg, ekkel og uattraktiv kvinne som patetisk nok fantaserer om kjæresten min likevel, selv om han ikke har så lyst på meg.

Iblant har jeg ikledd meg noe jeg tenker kunne være ekstra fint, men det har liksom ikke fått noe oppmerksomhet fra han. Så en gang spurte jeg om hvorfor han ikke la merke til det, og han svarte at jeg burde ta på meg miniskjørt eller noe så det er tydelig at jeg vil sende et signal? Ok. Så da prøvde jeg det, flere ganger i sommer. Men det hadde ikke noen særlig effekt. Et par ganger sa han at jeg så fin ut, men det er/var liksom så fjernt fra fantasiene mine hvor jeg drømmer om at han bare må ha meg, kaster seg nærmest over meg og bare tar meg uten å si noe. Har sagt det til han, men det skjer aldri. Vi begynner ofte å krangle når det tas opp, og han beskyler meg for å bare tenke på sex. Det er ikke sant, men jeg tenker jo sikkert mer på sex når jeg opplever at han ikke har så lyst på meg. Da blir det jo noe jeg savner. Vi har regelmessig sex, men føler at han ikke ordentlig vil det, det er ikke noe lidenskap lenger.

Om vi hadde vært sammen i 10 år, og det var sånn, hadde jeg kanskje tenkt at det var normalt. Men vi har bare vært sammen i snart tre år, og jeg føler meg fremdeles forelsket og vil ha kjæresten min. Utforske ting sammen, leke, flørte, kose meg med han, men han har visst ikke det samme behovet. At jeg ikke betyr så mye, ikke er pen nok, ikke spennende nok eller deilig nok. Kjenner på klump i halsen og at tårene iblant presser på flere ganger om dagen bare jeg tenker på dette. Og jeg blir så frustrert, sint, gråter.

Det føles som han ikke vil ha meg lenger, og at jeg ikke kan gjøre noe med det.

Anonymkode: 74f61...4b4

[Jaytee]

Jeg forstår de vonde følelsene du kjenner på, og så klart føler man seg dårlig når den man kan intim og sårbar med ikke viser den samme interessen tilbake. Det er dessverre ingen gode råd å gi enn at du må prøve å snakke om disse vanskelige følelsene du føler på med han, så dere kan prøve å finne ut av det sammen. Man kan ikke tvinge frem følelser. Tror du det er noe annet i livet hans som tiltrekker hans oppmerksomhet mer eller har det skjedd noen endringer i livet deres sammen, som kanskje har gjort at han er litt mer fraværende? Håper uansett du finner ut av det! 

Endret 25. november 2022 av Jaytee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

I det siste året, eller litt mer, har jeg merket at kjæresten viser mindre og mindre interesse for meg.

Hvordan reagerer dere andre når sånt skjer? 

Anonymkode: 74f61...4b4

Da trekker jeg meg litt mer unna selv. Gjør meg litt utilgjengelig. Sånn at han må komme meg i møte hvis noe skal skje.

Anonymkode: 7ad36...0d3

[AnonymBruker]

Tror du bør gå ut av dette forholdet. Han gjør det sikkert ikke med vilje men dynamikken i forholdet dreper selvtilliten og selvfølelsen din. Andre menn vil kunne gi deg mye mer og få deg til å føle deg mye bedre..

Anonymkode: 12f89...5ab

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Da trekker jeg meg litt mer unna selv. Gjør meg litt utilgjengelig. Sånn at han må komme meg i møte hvis noe skal skje.

Anonymkode: 7ad36...0d3

Enig her. Start med å gi han rom. Ikke ta initiativ, fokuser på deg selv. Gå ut med venninner / tilbring tid med andre. Fortsett med dette en periode. Se om dynamikken beveger seg. virker han fortsatt like uinteressert, så er han nok det. Hjelper ikke å si at han er interessert, om han ikke oppfører seg som om at han er det. 

Anonymkode: 0c9c8...a4d

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, men fra en manns perspektiv. Får bare beskyldninger om å være sexfokusert, men det er egentlig nærhet, bekreftelser  og tilhørighet jeg leter etter. Har forsøkt å prate om dette mange ganger, men hun blir bare sint, og jeg blir litt slutt kald. Nå føles sexen så følelsesløs. 
Vi har vært sammen i 20, men vondt uansett.

Anonymkode: f61c0...1cb

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (6 timer siden):

Jeg forstår de vonde følelsene du kjenner på, og så klart føler man seg dårlig når den man kan intim og sårbar med ikke viser den samme interessen tilbake. Det er dessverre ingen gode råd å gi enn at du må prøve å snakke om disse vanskelige følelsene du føler på med han, så dere kan prøve å finne ut av det sammen. Man kan ikke tvinge frem følelser. Tror du det er noe annet i livet hans som tiltrekker hans oppmerksomhet mer eller har det skjedd noen endringer i livet deres sammen, som kanskje har gjort at han er litt mer fraværende? Håper uansett du finner ut av det! 

Har snakket om det mange ganger, dessverre uten noe resultat annet enn krangling og enda vondere følelser.

Det er ikke noe nytt eller annerledes som er skjedd i livet han så vidt jeg vet. Mulig han bare er lei av meg.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da trekker jeg meg litt mer unna selv. Gjør meg litt utilgjengelig. Sånn at han må komme meg i møte hvis noe skal skje.

Anonymkode: 7ad36...0d3

Ja, har tenkt å gjøre dette. Se om det har noen effekt eller ikke.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tror du bør gå ut av dette forholdet. Han gjør det sikkert ikke med vilje men dynamikken i forholdet dreper selvtilliten og selvfølelsen din. Andre menn vil kunne gi deg mye mer og få deg til å føle deg mye bedre..

Anonymkode: 12f89...5ab

Dette har jeg vurdert, ja. Det er så mange ganger hvor jeg rett ut har sagt at jeg ofte føler meg verdiløs og uattraktiv fordi jeg føler så liten interesse fra hans side. Hans svar vil være å si at han aldri har sagt jeg er verdiløs og uattraktiv, heller tvert om som han sier. Men ord og handling er ulike ting. Når han sier noe fint, men i handling egentlig sier noe helt annet, så hjelper det ikke.

Jeg drømmer om en romantisk kveld sammen med han, hvor han viser at han er glad i meg og synes jeg er fin nok, vil utforske meg, men det skjer aldri selv om jeg så mange ganger har sagt at jeg ønsker meg det.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Enig her. Start med å gi han rom. Ikke ta initiativ, fokuser på deg selv. Gå ut med venninner / tilbring tid med andre. Fortsett med dette en periode. Se om dynamikken beveger seg. virker han fortsatt like uinteressert, så er han nok det. Hjelper ikke å si at han er interessert, om han ikke oppfører seg som om at han er det. 

Anonymkode: 0c9c8...a4d

Ja, skal prøve dette. Se om han kommer til meg, så og si. Jeg vet jeg ikke er verdens vakreste eller mest spennende, men jeg er veldig forelska og det bryter meg ned at han i handling viser så lite interesse for meg. Jeg ser og leser stadig vekk om par hvor begge ser helt normale ut, eller til og med mindre pene, men hvor de har masse kjærlighet og interesse for hverandre, ikke kan få nok av den andre. Det er min drøm å kunne oppleve noe sånt. Nå vet jeg ikke om det blir med han eller om jeg må finne en annen mann.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, men fra en manns perspektiv. Får bare beskyldninger om å være sexfokusert, men det er egentlig nærhet, bekreftelser  og tilhørighet jeg leter etter. Har forsøkt å prate om dette mange ganger, men hun blir bare sint, og jeg blir litt slutt kald. Nå føles sexen så følelsesløs. 
Vi har vært sammen i 20, men vondt uansett.

Anonymkode: f61c0...1cb

Det er veldig trist å bli møtt med sånne beskyldninger ja. Når kjæresten min sier sånt til meg, har det jo en veldig vondt effekt også. Det blir som at jeg føler at jeg ikke kan ha seksuelle følelser og begjær, at jeg skal skamme meg fordi jeg har lyst på kjæresten min liksom. Det er så slemt å si sånt til partneren sin. Som deg, så er det jeg savner og trenger nærhet, bekreftelser og tilhørighet. Det seksuelle blir da en måte å få dette på, men egentlig er det en kortvarig løsning bare der og da, når han ofte mer eller mindre kjefter på meg fordi jeg har lyst på sex.

Jeg hadde ikke hatt problemer med om vi hadde sex litt sjeldnere, om den sexen var initiert av han og at han virkelig viste i handling og ord at han skikkelig ville ha meg. Når vi feks. diskuterer, som blir til krangling, om at jeg føler meg avvist og at jeg føler han ikke har lyst på meg, blir jeg og litt trist og kald når han roper ut at "jaja, så får vi ta et knull, da, det er jo alt du tenker på!"

Føler at han ikke forstår meg, og jeg er lei av å måtte forsvare meg. Han er den eneste mannen jeg egentlig har hatt lyst på. I tidligere forhold har jeg alltid vært den som har hatt lite lyst, så jeg føler at jeg ikke kjenner meg igjen når han indirekte beskriver meg som sexgal nærmest. Jeg vil jo bare oppleve nærhet til han, kjenne at han synes jeg er fin nok, bra nok, at han liker meg.

En fin kveld med en god middag, levende lys, en interessant og nær samtale, ligge tett inntil hverandre i senga før vi sovner uten engang å ha sex, det kan være mer enn nok noen ganger for meg . Jeg savner å kjenne at han vil bruke tid på meg, sammen med meg, at han viser i handling at jeg har en verdi for han. Det er bare veldig vondt sånn som det er nå.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler at han ikke forstår meg...

Anonymkode: 74f61...4b4

Det kan vel være at han ikke gjør.

Forstår du ham, da? 

Anonymkode: 7ad36...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, men fra en manns perspektiv. Får bare beskyldninger om å være sexfokusert, men det er egentlig nærhet, bekreftelser  og tilhørighet jeg leter etter. Har forsøkt å prate om dette mange ganger, men hun blir bare sint, og jeg blir litt slutt kald. Nå føles sexen så følelsesløs. 
Vi har vært sammen i 20, men vondt uansett.

Anonymkode: f61c0...1cb

hei, tror du det kan være at det er en annen mann i bilde? mistenker du noe form for fysisk/emosjonell utroskap? er mann selv btw.

Anonymkode: 8858d...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det kan vel være at han ikke gjør.

Forstår du ham, da? 

Anonymkode: 7ad36...0d3

Kanskje det, vanskelig å si. Det er ikke lett når det ikke engang går an å snakke med han om disse tingene.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

Det funker ikke å "si fra" om ting man savner, man må heller legge til rette for at de kanskje kan skje. Hvis jeg skulle sendt såre meldinger om at jeg har lyst på mer sex, eller mer lidenskap, hadde det aldri fungert....

For oss er det ærlig talt ei utfordring at jeg har mer lyst på sex enn ham. Men det er jo et faktum. Han har mer lyst på sex når han er uthvilt og det er  god stemning. Mens jeg i prinsippet alltid ønsker sex. Så det må rett og slett god nok stemning til for å opprettholde og kanskje øke sexen og den felles lidenskapen vår. Det blir ikke noe god og sexy stemning av at jeg griner eller forteller ham hvor kjipt forholdet er. Jeg må jo mer forføre ham. Vise ham at sex med meg er skikkelig digg. Få ham til å savne mer.

Eller motsatt, si, jaha er du opptatt, ja, det er jeg også (ikke manipulativt men genuint være opptatt med noe hver uke). Min ble skikkelig paff da jeg fikk en ny hobby som tar mye tid og som gjør at vi ikke kan pule akkurat når det passer ham etter jobb. Men han ser at det er noe som gir meg noe positivt og aner nok at det demper min frustrasjon. Det blir praktisk noe han må forholde seg til, spørre når ting passer for MEG. iblant er HAN seksuelt frustrert fordi han vil men jeg er - riktignok kanskje kåt men - opptatt. Jeg får ut lidenskap gjennom hobbyen, selv om det ikke handler om flørt. Og jeg har merket at mitt engasjement for hobbyen også gjør ham kåt, han ser at jeg brenner for noe...

Det er kanskje ikke slik at dette passer for alle. Men dette har ihvertfall fungert for oss. 

Anonymkode: 7ad36...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det funker ikke å "si fra" om ting man savner, man må heller legge til rette for at de kanskje kan skje. Hvis jeg skulle sendt såre meldinger om at jeg har lyst på mer sex, eller mer lidenskap, hadde det aldri fungert....

Det kan ha motsatt effekt ja.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For oss er det ærlig talt ei utfordring at jeg har mer lyst på sex enn ham. Men det er jo et faktum. Han har mer lyst på sex når han er uthvilt og det er  god stemning. Mens jeg i prinsippet alltid ønsker sex. Så det må rett og slett god nok stemning til for å opprettholde og kanskje øke sexen og den felles lidenskapen vår. Det blir ikke noe god og sexy stemning av at jeg griner eller forteller ham hvor kjipt forholdet er. Jeg må jo mer forføre ham. Vise ham at sex med meg er skikkelig digg. Få ham til å savne mer.

Eller motsatt, si, jaha er du opptatt, ja, det er jeg også (ikke manipulativt men genuint være opptatt med noe hver uke). Min ble skikkelig paff da jeg fikk en ny hobby som tar mye tid og som gjør at vi ikke kan pule akkurat når det passer ham etter jobb. Men han ser at det er noe som gir meg noe positivt og aner nok at det demper min frustrasjon. Det blir praktisk noe han må forholde seg til, spørre når ting passer for MEG. iblant er HAN seksuelt frustrert fordi han vil men jeg er - riktignok kanskje kåt men - opptatt. Jeg får ut lidenskap gjennom hobbyen, selv om det ikke handler om flørt. Og jeg har merket at mitt engasjement for hobbyen også gjør ham kåt, han ser at jeg brenner for noe...

Det er kanskje ikke slik at dette passer for alle. Men dette har ihvertfall fungert for oss. 

Anonymkode: 7ad36...0d3

Det med å "forføre" mannen er nok noe som ikke ligger for meg. Tror ikke jeg har selvtilliten som skal til, og det ville føles rart. Jeg er veldig lei av å måtte krangle meg til oppmerksomhet nærmest.

God ide det med en hobby. Føler jo at jeg har det for så vidt, og jobben min krever en del jobb utenom arbeidstid også, så jeg er jo ikke alltid tilgjengelig. Kanskje prøve å bli mer utilgjengelig.

Anonymkode: 74f61...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

hei, tror du det kan være at det er en annen mann i bilde? mistenker du noe form for fysisk/emosjonell utroskap? er mann selv btw.

Anonymkode: 8858d...b95

Veldig tvilsomt. Vi er helt åpne når det kommer til telefon og pc bruk, og benytter utstyret om hverandre. Jeg tror det hadde vært vanskelig uten å måtte drastisk endre adferd. I tillegg har vi småbarn og er såpass mye med hverandre at da måtte det ha vært en affære forbeholdt arbeidstiden. 

 

 

 

Anonymkode: f61c0...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er veldig trist å bli møtt med sånne beskyldninger ja. Når kjæresten min sier sånt til meg, har det jo en veldig vondt effekt også. Det blir som at jeg føler at jeg ikke kan ha seksuelle følelser og begjær, at jeg skal skamme meg fordi jeg har lyst på kjæresten min liksom. Det er så slemt å si sånt til partneren sin. Som deg, så er det jeg savner og trenger nærhet, bekreftelser og tilhørighet. Det seksuelle blir da en måte å få dette på, men egentlig er det en kortvarig løsning bare der og da, når han ofte mer eller mindre kjefter på meg fordi jeg har lyst på sex.

Jeg hadde ikke hatt problemer med om vi hadde sex litt sjeldnere, om den sexen var initiert av han og at han virkelig viste i handling og ord at han skikkelig ville ha meg. Når vi feks. diskuterer, som blir til krangling, om at jeg føler meg avvist og at jeg føler han ikke har lyst på meg, blir jeg og litt trist og kald når han roper ut at "jaja, så får vi ta et knull, da, det er jo alt du tenker på!"

Føler at han ikke forstår meg, og jeg er lei av å måtte forsvare meg. Han er den eneste mannen jeg egentlig har hatt lyst på. I tidligere forhold har jeg alltid vært den som har hatt lite lyst, så jeg føler at jeg ikke kjenner meg igjen når han indirekte beskriver meg som sexgal nærmest. Jeg vil jo bare oppleve nærhet til han, kjenne at han synes jeg er fin nok, bra nok, at han liker meg.

En fin kveld med en god middag, levende lys, en interessant og nær samtale, ligge tett inntil hverandre i senga før vi sovner uten engang å ha sex, det kan være mer enn nok noen ganger for meg . Jeg savner å kjenne at han vil bruke tid på meg, sammen med meg, at han viser i handling at jeg har en verdi for han. Det er bare veldig vondt sånn som det er nå.

Anonymkode: 74f61...4b4

Som nevnt tidligere, det du skriver er som tatt rett ut av min situasjon, og jeg har så stor forståelse for frustrasjonen din. Hyppigheten betyr ikke så mye, så lenge det oppleves ektefølt. 
Det hele blir en vond spiral når man ikke kan gi beskjed og snakke om følelsene, uten at konflikten forverres. Skyver man det bare under teppet (som de virker å foretrekke) så ebber det bare ut i mer frustrasjon. 

Jeg har dessverre ikke noen gode råd å gi deg TS, og har nok levd i situasjonen en stund lenger enn deg, men på den andre siden så er det først i de siste årene at problemene har blitt fremtredende for oss. Om du kjenner det slik allerede nå, så blir det neppe bedre uten at han klarer å sette seg inn i, og forstå dine behov. Det er nok lurt å få avklart om dette er noe han evner å få til, før forpliktelsene blir større i form av ekteskap, barn ol.

Anonymkode: f61c0...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det med å "forføre" mannen er nok noe som ikke ligger for meg. Tror ikke jeg har selvtilliten som skal til, og det ville føles rart. 

Anonymkode: 74f61...4b4

Vet ikke om jeg gjør så mye for å aktivt forføre, men jeg legger til rette for at situasjonen er forførende. Rolig. Avslappa. At vi ler sammen. Og at han får sove nok. Han har også sagt rett ut at han blir stressa av å se meg stressa, så jeg prøver ut hvordan jeg kan leve livet mitt på en bra måte sånn at jeg er mest mulig fylt opp og ikke i minus når jeg møter ham. Akkurat nå har jeg mensen og da blir jeg lett skuffa over ham, det slår aldri feil. Da er regelen min for meg selv at jeg skal ta det der og da om det er noe praktisk, men ellers vente til minst 4.dag av mensen, hvis jeg fortsatt føler samme skuffelse da, skal jeg ta det opp, ellers ikke. Som regel lar jeg det da gå eller tenker mer praktisk på det/at vi skal samarbeide om løsninger. 

Ja, jeg gjør jo ting som skal være sexy, men mest tenkte jeg på det at han ønsker seg god stemning. Jeg tror han vil kjenne på at han i meg har liksom et lunt rede der fine ting generelt kan skje. Også sex, men ikke bare sex. Det er vel noe dynamikk der ved at når jeg viser at jeg liker mer ved ham enn bare sex, så føler han seg sett og blir faktisk kåt og så føler jeg meg sett osv. Jeg tror en del par har den dynamikken bare med motsatte kjønnsroller. 

Anonymkode: 7ad36...0d3

[Leselusa]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger.

Mvh Leselusa, mod.