Har dere greid å snu når forholdet har kommet hit?

[AnonymBruker]

Dette er en lang post, men har vært fram og tilbake om jeg skal poste noe lenge nå. Setter pris på hvert svar.
 

Jeg og samboeren har vært sammen i et og et halvt år. Det første halvåret var helt supert. Ingen krangler og vi respekterte hverandre og alt virket fint. Helt til vi hadde vår første diskusjon.
Denne diskusjonen startet med at jeg syntes det var rart at han hadde sendt snaps med en annen tidligere ons og spurte hvorfor han gjorde det. Han reagerte med å stenge meg ute og ville ikke røre meg når vi skulle sove feks, sluttet å spørre om å treffes, ble sint uansett hva jeg tok opp og det endte med at jeg satt og gråt fordi jeg ble så frustrert. Han satt bare og så på og ble sur. Når jeg prøvde å være nær så sa han feks veldig sint at han «hadde ikke så jævlig lyst til å være inntil meg nå» osv. 

når jeg da ville dra hjem fordi han ville sove med ryggen til uten noe form for klem eller kyss før vi sovnet, så tryglet han meg om å sove der, men jeg måtte sove i fotenden(noe jeg idiotisk nok gjorde fordi jeg var så desperat). Denne perioden varte i ca en mnd, hvorpå jeg da ble sykmeldt pga den plutselige endringen i forholdet og fikk mye angst. 
 

Etter vi «ordnet opp» dette så husker jeg vi satt å så farmen. Da fikk han snap av et jentenavn og la tlf ifra seg. Med en gang jeg reiste meg for å gå på do tok han opp tlf med en gang. Dette ga meg en dårlig følelse som ikke sluttet og gnage. 

En mnd etter dette, ca i mars i år, så sjekket jeg tlf hans(hadde aldri gjort dette før) og da hadde han sendt snap med dette navnet for noen timer siden. Da jeg gikk inn i chaten så hadde hun markert at hun hadde svart «det blir mellom oss, ikke tenk på det❤️» for to mnd siden. 
 

Jeg konfronterte han og han hadde flørtet med henne i flere uker og snappet regelmessig og gitt henne komplimenter og snakket dårlig om forholdet vårt. Snakket og flørtet med henne mens vi satt i middag hos foreldrene hans hvor han satt helt inn i tlf med den snudd fra meg mens jeg satt å pratet med foreldrene hans og brukte tid på det. Dette var i den perioden han var kald og ekkel mot meg da jeg ble sykmeldt. Han hadde avsluttet dette med flørting fordi han ikke ville ødelegge mellom oss, men han fortsatte å snappe vanlig og like bilder til henne etter dette. 
 

Vi hadde sex ganske etter konfrontasjonen, (fordi jeg var sårbar og dum og han gråt mye) hvor han spurte om han kunne komme inni meg. Jeg sa ja og han gjorde det. Rett etterpå ble han rar og jeg spurte hva det var. Da sa han at han angret og at det var feil tidspunkt og jeg måtte ta en angrepille. Noe som føltes helt jævlig siden jeg ga han den delen av meg selv etter et allerede stort svik. Følte meg brukt og skitten. 
 

To uker etter jeg fant ut dette så kranglet vi. Han hadde grått og jeg hadde trøstet han fordi HAN hadde dårlig samvittighet. Men når jeg da knakk sammen etter to uker med trøsting av han ble han sur og sa han trengte et avbrekk. Han dro da ut på byen med kompisene. Denne kvelden chattet han med ei annen venninde og skrev om hvor forferdelig jeg var og hun var enig i at jeg ikke kunne holde på sånn som jeg gjorde. Så kort oppsumert løy han og baksnakket meg til henne for å være offer selv. 
da jeg fant ut dette var det en ny runde med gråting fra hans side og vi ordnet opp etterhvert. 
 

(Husker ikke alt så blir en liten smørje av det jeg kommer på fortløpende, vi har på dette tidspunktet flyttet sammen)

Etter alt dette var han mye ekkel mot meg på små ting. Ble irritert om jeg dusjet hver dag, ble irritert for trykket jeg brukte i dusjen, ble irritert hvis jeg dusjet på feil tidspunkt, ble irritert om jeg åpnet bildøren for fort, hvordan jeg kjørte osvosv. Alltid kritisk til alt jeg gjorde. Tør enda ikke dusje når vi er på hytten dems fordi han blir irritert for det  

Etter alt dette begynte jeg å sove mye på sofaen. Han ble sur for dette fordi det fikk han til å føle seg dårlig fordi han følte seg tryggere med meg der, men jeg ble kvalm av han og slet med å være nær han pga alt som hadde skjedd. 
 

Vi hadde opp i dette en krangel hvor alt jeg hadde samlet opp kom ut og jeg gråt og kjeftet og prøvde å bli hørt, men han reagerte med å bli sint igjenn, sa jeg var gal i hodet og at jeg måtte skaffe hjelp hos psykolog(noe jeg har gjort).

Opp i alt dette er han veldig glad i alkohol og blir dritings hver gang han er ute, jeg drikker to-tre ganger i året mens han er ute ca to ganger i mnd(minst). Han er også veldig avhengig av tlf og tv, sitter med noe skjerm hele tiden. Jeg er veldig aktiv(noe han solgte seg inn med i starten at han og var men ikke er), og han vil alltid bare sitte hjemme og slappe av med noe godteri. 
 

Jeg føler jeg har mistet meg selv og skjønner ikke helt hva som skjer. Han prøvde å få meg på kroken i 9 mnd før jeg ville gi det en sjangs, jeg var ikke tiltrukket i det hele tatt men falt for at han var så snill i starten. 
 

Han har tryglet og jobbet mye for oss de siste to mnd(med noen sprekker), sagt han elsker meg, jeg er alt for han, jeg er det fineste han vet, han er den jeg falt for men at han bare har vært dum, han vil gjøre alt for å ha meg, vil gifte seg og få barn osv. Men jeg føler på en avsky. Jeg liker ikke å ha sex de fleste av gangene vi har det, jeg vil ikke kysse med han hele tiden som før, synes det er godt å være på jobb for å puste osv. 

Har noen klart å snu dette? Vi hadde fem fine mnd før dette skjedde men nå har det vært tungt(men noen fine perioder) siden Januar. Vil være sammen med han men sliter med å bygge opp tillitten.. 

Anonymkode: d6edd...39e

[AnonymBruker]

Vi er i starten av 30 årene. TS

Anonymkode: d6edd...39e

[AnonymBruker]

Løp! Han høres utrolig ustabil ut. Fem fine mnd på 1,5 år er ikke godt nok til å satse på han. Jeg håper du ser at du er verdifull og fortjener bedre enn dette. 
 

Lytt til magefølelsen! Syns du selv at dette er noe å satse på? Du vil jo ikke ha han engang? 

Anonymkode: aa86d...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Løp! Han høres utrolig ustabil ut. Fem fine mnd på 1,5 år er ikke godt nok til å satse på han. Jeg håper du ser at du er verdifull og fortjener bedre enn dette. 
 

Lytt til magefølelsen! Syns du selv at dette er noe å satse på? Du vil jo ikke ha han engang? 

Anonymkode: aa86d...776

Jeg vil ikke ha han fysisk fordi jeg blir ikkw møtt på det psykiske, men vil ha han og den jeg ble sammen med om det gir mening? Er ufattelig glad i han og vil bare få tilbake tryggheten. Føler det er jeg som må jobbe den tilbake fordi det ligger hos meg etter han har jobbet i nesten to mnd nå med å være bedre typ. 
TS

Anonymkode: d6edd...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil ikke ha han fysisk fordi jeg blir ikkw møtt på det psykiske, men vil ha han og den jeg ble sammen med om det gir mening? Er ufattelig glad i han og vil bare få tilbake tryggheten. Føler det er jeg som må jobbe den tilbake fordi det ligger hos meg etter han har jobbet i nesten to mnd nå med å være bedre typ. 
TS

Anonymkode: d6edd...39e

Men hva tenker du selv må til for at du skal få tilbake tryggheten og lysten? 

Det som har skjedd vil jo fortsatt ha skjedd. Det blir ikke borte. 
Hva kan gjøres for at du da blir trygg på at noe slikt aldri skal skje igjen? 

Du vil ha tilbake han du ble sammen med. Jeg tenker at han var en fasade. En som ikke egentlig eksisterer. 
Og det at han skjerpet seg nå den siste tiden, kun vil være kortvarig. Det er noe han gjør for å forsøke å få deg til å bli fanget inn i nettet hans igjen. 

Prøv å få deg selv til å innse at dersom du skal få en sånn som han var da du falt for han, så må du finne en ny. En du føler deg trygg med. En du kjenner spenning med. 
Og for å møte denne personen, så må du ut av det destruktive forholdet du er i. 

Greit nok at ting kan bli dårlig over tid. Men allerede etter 6mnd... Og så ille som du beskriver etter 1.5 år sammen. 
Føler du beskriver følelser som kunne vær jobbet med hvis dere hadde mange bra år bak dere. Men her er jo forholdet veldig ferskt. 

Anonymkode: b5ada...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

... men vil ha han og den jeg ble sammen med om det gir mening? Er ufattelig glad i han og vil bare få tilbake tryggheten. Føler det er jeg som må jobbe den tilbake fordi det ligger hos meg etter han har jobbet i nesten to mnd nå med å være bedre typ. 
TS

Anonymkode: d6edd...39e

Dette MONSTERET er HAN DU BLE SAMMEN MED. Han SKJULTE det bare godt. Løp! Stakkars jente, du høres helt fantastisk empatisk og snill ut. Skikkelige, normale menn vil stå i kø for å få en som deg. Dette fortjener du ikke. 

Anonymkode: ded03...ee2

[AnonymBruker]

Leste bare halve.  Men det var nok til å se at dette ikke er liv laga. Ikke kast bort tiden på dette, særlig ikke når du kanskje ønsker deg familie på sikt. 

Anonymkode: 067c2...89c

[AnonymBruker]

Kommer du fra et hjem med grov omsorgssvikt TS? 

Anonymkode: 5fdb4...f43

[blåbærpai]

Wow. For en drømmeprins. NOT. Ha litt selvrespekt og kom deg unna, du kommer IKKE til å angre. 

[Eryn]

NEI NEI NEI!

Dette fortjener du ikke! Han er ikke bra for deg! Å reagere sånn som han gjorde pga. at HAN fikk Snap fra ei jente er jo psycho. Han driver med andre damer, snakker stygt om deg, behandler deg VELDIG DÅRLIG, det er da ingenting igjen ved forholdet som er verdt å gå tilbake til???

Du kan finne en 100 ganger bedre mann. Ikke ta til takke med bunnslammet 💩

[AnonymBruker]

For en suppe. Han er psykisk voldelig og utro, og du avskyr ham. 

Løp. 

 

Anonymkode: 1e2af...ada

[AnonymBruker]

Allerede etter den første gangen når han ble sur fordi du spurte om snapping med en ons hadde jeg snudd, evt. gitt han EN sjanse til. Den snappingen med den dama og baksnakkingen og flørtingen ville jeg sett på som utroskap og LØPT så fort jeg kunne i motsatt retning. Han respekterer deg ikke, han manipulerer deg og han kommer til å ødelegge deg om du ikke kommer deg bort for som fy ❤️ 

Anonymkode: 9d867...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Allerede etter den første gangen når han ble sur fordi du spurte om snapping med en ons hadde jeg snudd, evt. gitt han EN sjanse til. Den snappingen med den dama og baksnakkingen og flørtingen ville jeg sett på som utroskap og LØPT så fort jeg kunne i motsatt retning. Han respekterer deg ikke, han manipulerer deg og han kommer til å ødelegge deg om du ikke kommer deg bort for som fy ❤️ 

Anonymkode: 9d867...01f

Enig. Og det med at hun måtte sove i fotenden, altså... hva faen?? Dehumaniserende! Det var nok fra hans side en test på hvor urimelige greier TS er villig til å finne seg i. Altfor mye.

Anonymkode: e7c28...da0

[AnonymBruker]

La meg spørre deg TS, og det har nå gått 1,5 år og vi forutsetter at dere holder sammen:  hvor er psyken din om 5 år? 
Der har du svaret ditt❤️

Anonymkode: c1058...6cc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du vil ha det som i starten ts. Men han her er ikke den mannen du trodde han var. Han er svært ustabil. Og det har nå kommet frem i lyset. Og han kommer aldri til å endre seg så lenge han ikke ser det selv og vil ha hjelp. Du kan ikke redde et annet menneske. Dette forholdet er svært destruktivt og usunt for deg. Du har til og med allerede etter kort tid i forholdet vært sykemeldt pga han. Altså, du er avhengig av han og sliter med å kutte bånd. Jeg vet hvor vanskelig det er. For det er lett å tenke at dersom, hvis eller om noe var annerledes, så ville det vært bedre. Men det ville det ikke vært i dette tilfellet. Ikke så lett å ta fremmede på internett på alvor, og man skal i mange sammenhenger være svært forsiktig med det også. Men i dette tilfellet er det ingen tvil. Her bør du komme deg vekk!! Fort!!! Håper du kan stole på en fremmed akkurat i dette tilfellet. Ellers kommer du til å bli så nedbrutt at du bare blir en skygge av deg selv. 

Anonymkode: 0abaf...c58

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra TS.... Virkelig ikke bra... Han er rett og slett ganske stygg mot deg. Kunne forstått om dere var i slutten av tenåra, for da forstår man ikke alltid at man gjør noe vondt mot partner. MEN DERE ER FOR GAMLE FOR DETTE TULLET.

TS... Du må NØDT til å sette grenser for deg selv. Kjære vene, sove i fotenden av senga??? TULLER DU ELLER??

Ikke bra... 

Anonymkode: 93122...9ea

[Navani]

Gå. Du fortjener bedre. Mye bedre å være alene enn i et forhold hvor partner ikke respekterer deg. Dette vil aldri bli bedre, her må du ha nok selvrespekt til å gå. Det har allerede påvirket helsen din, ikke la han få påvirke livet ditt mer.

[tussi84]

At du gidder å bruke tid på denne kjæresten skjønner jeg ikke. Han er ikke verdt det og han behandler deg ekstremt dårlig.

Du sier at du har blitt psykisk dårlig av behandlingen du har fått, da burde det lyse en varsel lampe lang vei. En partner skal få deg til å føle deg som en bedre variant av deg selv, og få deg til å føle deh lykkelig mesteparten av tiden. Det skal føles trygt å ha vedkommende som partner.

Mitt råd. Kom deg unna. 

[Enmanelskeråhate]

For et jævla rasshøl, DUMP!

[AnonymBruker]

Det eneste du bør snu, er ryggen til den fyren der. 

Anonymkode: 93576...d98