Barnet mitt blir mobbet - skolen klarer ikke å få bukt med det!

[AnonymBruker]

Sønnen min på 11 år, går i 6.klasse opplever å ha blitt mobbet fra første klasse. De første årene klarte ikke skolen å gjøre så mye med det (de mente han var litt vanskelig også). For et år siden tok de grep og flyttet den verste mobberen ut av klassen til sønnen min. Men gutten opplever likevel at han er i nærheten og han er blitt så sensitiv nå at hvis andre kommer med sleivspark (som de gjør) så blir han selvsagt fryktelig lei seg. Vi opplever at skolen ønsker å gjøre det de kan og har ofte møter med lærer, inspektør og helsesøster men vi sitter likevel med en 11-åring som ikke vil på skolen fordi han er ensom og alene og føler seg mobbet hver dag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre - skal jeg bytte skole til ham eller? Erfaringer?

hilsen en sliten mamma hvis hjerte blør for sønnen sin hver dag

Anonymkode: 088cf...f65

[AnonymBruker]

De må gjøre noe, du får gå høyer opp i systemet og klage.

Anonymkode: 949d6...37c

[AnonymBruker]

Dette er jo grusomt for et barn å oppleve i så stor grad i så mange år! 
Jeg ville vurdert å bytte skole hvis det finnes andre i nærområdet! 
Har dere snakket med foreldrene til de som mobber? 
Gutten din vil kanskje protestere mot følgende forslag, men dette hadde STOR effekt for oss;
Tropp opp hos foreldrene til de som mobber. Konfronter både dem og barna og FORLANG at de rydder opp og ber din sønn om unnskyldning. 
Her må du hente frem løvemammaen i deg og gi blanke i hva andre tenker! 💪💪
 

Anonymkode: f0e42...331

[AnonymBruker]

Etter den nye "mobbeloven" (paragraf 9A) om retten til et godt skolemiljø, har gutten din krav på at skolen gjør absolutt det som kan for å hindre at han skal føle seg utenfor og utrygg på skolen.. De har flyttet en mobber- det er bra. Men noe må også gjøres med de andre.

Har du klart å finne ut hvorfor det er blitt slik? Hva er det som har gjort at de andre barna har tatt for seg akkurat ham? Av og til er det jo ingenting annet enn at barnet kanskje er sensitivt og de merker at de klarer å såre, og det blir da "morsommere" når de får en respons. I andre tilfeller skiller barnet seg ut på en måte, og annerledeshet blir jo dessverre ofte "tatt" av andre barn.. Dette har jo vedvart lenge og det kan være negativt for ham og hans selvbilde på sikt om dette ikke opphører så raskt som mulig. så.. om man kan gjøre noe med årsakene i seg selv, om det er mulig, kan man jo prøve. 

Jeg tenker også det kan være gunstig for gutten å få litt støtte og utvikle motstandsdyktighet vha fagfolk, spør helsesøster om hun kan anbefale noe. Evt foreldrekurs. Jeg jobber selv m forskning på psykisk helse og har deltatt på foreldrekurs "på privaten" for å best mulig møte og støtte mitt barn, som har ADD: synes det var positivt.

Det å initiere møter med foreldrene kan kanskje prøves, men da tenker jeg det må gjøres på en respektfull og rolig måte sånn at disse foreldrene ikke føler seg "angrepet", for det kan gjøre vondt verre. en venninne av meg troppet opp på døren til en familie og forlangte ganske opprørt at deres sønn skulle unnskylde til hennes egen sønn som han hadde vært slem mot. Den konfronterte moren gikk direkte i forsvar (kan se for meg at venninnen min var ganske hard og konfronterende i stilen), og nektet da for at sønnen hennes hadde gjort noe, sa han ikke trengte unnskylde og så avslutta hun med at det var min venninnes ansvar å "skape et sterkere individ"!! I shit you not.. Deretter startet den andre moren en kampanje der hun vendte alle andre foreldre mot min venninne og familien, satte ut usanne rykter, og enden på visa var at gutten ble enda mer ekskludert ;( helt utrolig! så vær forsiktig i fremgangsmåten, prøv  få foreldrene på ditt lag ved å beskrive hvor vondt gutten har det i stedet for å konfrontere... lykke til 

Anonymkode: c8be9...1e7

[AnonymBruker]

Ingenting vil virke. Gutten har fått en «rolle» det er vanskkelig å snu på. Bytt skole. Finnes privatskoler og skoler med nulltoleranse for mobbing. 

Anonymkode: 3df32...3a1

[AnonymBruker]

Bytt skole. Flytt om nødvendig. Det reddet mitt barn. 

Obs! Gå i dialog med ny skole på forhånd, så de kan planlegge godt i forhold til klasse, lærer og oppfølging. Barn som har vært mobbet trenger ekstra oppfølging. 

Anonymkode: f1d26...9c2

[AprilLudgate]

Funker det ikke raskt funker det aldri tenker jeg. 
 

Jeg hadde snakket med barnet om det er ønskelig å prøve ut et skolebytte, og så kan man flytte dit det viser seg å være bedre miljø. 
 

Dette preger folk livet ut, og ingen jobb eller bolig er verdt det tenker jeg. 

[Sofakona]

Dessverre hører jeg så ofte der mobberne blir igjen..og de som blir mobbet flytter .

Dermed blir mobberene igjen og finner nye ...

Helt forferdelig:( 

[AnonymBruker]

Ja jeg ville også ha byttet skole om det var mulig. Dem mobbingen skader dessverre for livet vet jeg. Ble selv mobbet i barne og ungdomsskolen. utfryst også. Jeg ble veldig skadet psykisk av det. Har i dag Kompleks Ptsd, angst, depresjoner, emosjonell ustabil pf. Har gått til psykologer og behandling og medisiner men blir dessverre aldri frisk. Hver dag er et mareritt å leve. Er ufør og sliter mye psykisk. Ønsker ikke andre skal oppleve det samme som meg. Ta dette på største alvor og hjelp til sønn til å få det bedre. Håper ikke han blir skadet slik jeg og mange andre har blitt av mobbing.

Anonymkode: eccb5...399

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Etter den nye "mobbeloven" (paragraf 9A) om retten til et godt skolemiljø, har gutten din krav på at skolen gjør absolutt det som kan for å hindre at han skal føle seg utenfor og utrygg på skolen.. De har flyttet en mobber- det er bra. Men noe må også gjøres med de andre.

Har du klart å finne ut hvorfor det er blitt slik? Hva er det som har gjort at de andre barna har tatt for seg akkurat ham? Av og til er det jo ingenting annet enn at barnet kanskje er sensitivt og de merker at de klarer å såre, og det blir da "morsommere" når de får en respons. I andre tilfeller skiller barnet seg ut på en måte, og annerledeshet blir jo dessverre ofte "tatt" av andre barn.. Dette har jo vedvart lenge og det kan være negativt for ham og hans selvbilde på sikt om dette ikke opphører så raskt som mulig. så.. om man kan gjøre noe med årsakene i seg selv, om det er mulig, kan man jo prøve. 

Jeg tenker også det kan være gunstig for gutten å få litt støtte og utvikle motstandsdyktighet vha fagfolk, spør helsesøster om hun kan anbefale noe. Evt foreldrekurs. Jeg jobber selv m forskning på psykisk helse og har deltatt på foreldrekurs "på privaten" for å best mulig møte og støtte mitt barn, som har ADD: synes det var positivt.

Det å initiere møter med foreldrene kan kanskje prøves, men da tenker jeg det må gjøres på en respektfull og rolig måte sånn at disse foreldrene ikke føler seg "angrepet", for det kan gjøre vondt verre. en venninne av meg troppet opp på døren til en familie og forlangte ganske opprørt at deres sønn skulle unnskylde til hennes egen sønn som han hadde vært slem mot. Den konfronterte moren gikk direkte i forsvar (kan se for meg at venninnen min var ganske hard og konfronterende i stilen), og nektet da for at sønnen hennes hadde gjort noe, sa han ikke trengte unnskylde og så avslutta hun med at det var min venninnes ansvar å "skape et sterkere individ"!! I shit you not.. Deretter startet den andre moren en kampanje der hun vendte alle andre foreldre mot min venninne og familien, satte ut usanne rykter, og enden på visa var at gutten ble enda mer ekskludert ;( helt utrolig! så vær forsiktig i fremgangsmåten, prøv  få foreldrene på ditt lag ved å beskrive hvor vondt gutten har det i stedet for å konfrontere... lykke til 

Anonymkode: c8be9...1e7

ig der ser man hvorfor det andre barnet var en mobber. Lik sin mor... Så ja enig i at man må være forsiktig her. Ikke alle voksne er voksne i hodet

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde snakket med han om å bytte skole, definitivt. Ønsker han ikke det, må du bare gå hardt på, det er ikke noe å vente på. Det betyr alt det de andre har skrevet før meg: 9a-klage, klage til fylkesmannen (som har skiftet navn, men husker ikke til hva), alt må dokumenteres, du må snakke med foreldrene og konkrete tilfeller anmeldes til politiet og barnevern må varsles. 

Samtidig bør du skaffe psykisk helsehjelp til sønnen din. Det er vanlig at man kan føle seg mobbet selv om det ikke skjer lenger, fordi man er så skadet. Jeg sier ikke at det er tilfelle for ditt barn, men han må få hjelp med dette. 

Hadde det vært min unge hadde jeg også sendt ham på kampsport. Ikke bare for å lære å forsvare seg, men for å bli sterkere mentalt. 

Anonymkode: 9294d...aae

[Embla Othea]

Dette høres grusomt ut!

Hva med et skolebytte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg hadde snakket med han om å bytte skole, definitivt. Ønsker han ikke det, må du bare gå hardt på, det er ikke noe å vente på. Det betyr alt det de andre har skrevet før meg: 9a-klage, klage til fylkesmannen (som har skiftet navn, men husker ikke til hva), alt må dokumenteres, du må snakke med foreldrene og konkrete tilfeller anmeldes til politiet og barnevern må varsles. 

Samtidig bør du skaffe psykisk helsehjelp til sønnen din. Det er vanlig at man kan føle seg mobbet selv om det ikke skjer lenger, fordi man er så skadet. Jeg sier ikke at det er tilfelle for ditt barn, men han må få hjelp med dette. 

Hadde det vært min unge hadde jeg også sendt ham på kampsport. Ikke bare for å lære å forsvare seg, men for å bli sterkere mentalt. 

Anonymkode: 9294d...aae

Bryting er en SUPER sport som får alt for lite kred! 
Det er ingenting som gjør vondt da de lærer å falle riktig. 
de lærer kroppskontroll og styrke. 
og ikke minst- De lærer å pasifisere motstander istedenfor å skade. 
Mitt barn vokste ENORMT da han begynte med dette. 

Anonymkode: f0e42...331

[Laraa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg ville også ha byttet skole om det var mulig. Dem mobbingen skader dessverre for livet vet jeg. Ble selv mobbet i barne og ungdomsskolen. utfryst også. Jeg ble veldig skadet psykisk av det. Har i dag Kompleks Ptsd, angst, depresjoner, emosjonell ustabil pf. Har gått til psykologer og behandling og medisiner men blir dessverre aldri frisk. Hver dag er et mareritt å leve. Er ufør og sliter mye psykisk. Ønsker ikke andre skal oppleve det samme som meg. Ta dette på største alvor og hjelp til sønn til å få det bedre. Håper ikke han blir skadet slik jeg og mange andre har blitt av mobbing.

Anonymkode: eccb5...399

Enig. Jeg er i arbeidslivet riktignok, men det er ikke gitt at jeg skulle klare det. Du kommer aldri helt over det å bli mobbet.  Å bli slått og utfryst, merker deg for livet med angst og psykisk stress og ikke minst en følelse av å være feil og annerledes. Og nei, mobbing går ikke over av seg selv. Det er ikke slik at mobberne en vakker dag finner ut de skal slutte. I verste fall varer mobbingen i 10 sammenhengen år, slik som hos meg 

[Sensi]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sønnen min på 11 år, går i 6.klasse opplever å ha blitt mobbet fra første klasse. De første årene klarte ikke skolen å gjøre så mye med det (de mente han var litt vanskelig også). For et år siden tok de grep og flyttet den verste mobberen ut av klassen til sønnen min. Men gutten opplever likevel at han er i nærheten og han er blitt så sensitiv nå at hvis andre kommer med sleivspark (som de gjør) så blir han selvsagt fryktelig lei seg. Vi opplever at skolen ønsker å gjøre det de kan og har ofte møter med lærer, inspektør og helsesøster men vi sitter likevel med en 11-åring som ikke vil på skolen fordi han er ensom og alene og føler seg mobbet hver dag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre - skal jeg bytte skole til ham eller? Erfaringer?

hilsen en sliten mamma hvis hjerte blør for sønnen sin hver dag

Anonymkode: 088cf...f65

Bytt skole ja. Med en gang. Så får han det bra så fort som mulig. Ikke nødvendig å vente til høsten spør du meg. 
 

 

[AnonymBruker]

Be om henvisning til bup slik at sønnen din kan få bearbeidet det han har opplevd. Det kan gjøre han tryggere på seg selv og hans følelse av at «alle» er ute etter å mobbe han  

Få han aktiv i en hobby som er inkluderende som feks korps, kampsporter, bryting, 4H, speiderne OL. 

Hvis skolen ikke greier å gi han en god skolehverdag så kontakter på statsforvalteren. 

Anonymkode: b073c...acc

[AnonymBruker]

Ts her;

han har vært i utredning hos BUP, ADHD og autisme er utelukket, han har fått en traumediagnose grunnet mobbing i så lang tid. Han går allerede på kampsport og det hjelper fordi han har fått en nøytral arena helt utenfor skolekretsen hvor han ikke blir mobbet. 
han er åpen for å bytte skole, noen dager ber han om det. Jeg har vurdert å flytte, men han har søsken som trives i kretsen og jeg er redd for å ødelegge for dem.

Anonymkode: 088cf...f65

[AnonymBruker]

Klag til fylkeskommunen. Mange fylkeskommuner har mobbeombud! Her gjør ikke skolen den jobben de skal. Stå på og kjemp frem saken! Er egentlig sånn at dersom alle tiltak er iverksatt og ingenting hjelper, er det mobberen som skal «tvinges» til å bytte skole, ikke offeret.

 

Likevel, bør han få bytte skole om han vil. Søsknene kan etablere seg i en ny krets, ingenting «ødelegges» for dem annet enn at det selvfølgelig er trist å flytte fra vennene sine. Sønnen din derimot har mye som står på spill. Mobbing ødelegger barn og tiden leger ikke alltid alle sår. Dette kan føre til flere år med psykiske lidelser ut i voksenårene. Så for meg hadde det vært en no brainer å bytte skole.

Anonymkode: b180e...6a9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts her;

han har vært i utredning hos BUP, ADHD og autisme er utelukket, han har fått en traumediagnose grunnet mobbing i så lang tid. Han går allerede på kampsport og det hjelper fordi han har fått en nøytral arena helt utenfor skolekretsen hvor han ikke blir mobbet. 
han er åpen for å bytte skole, noen dager ber han om det. Jeg har vurdert å flytte, men han har søsken som trives i kretsen og jeg er redd for å ødelegge for dem.

Anonymkode: 088cf...f65

vet du det barnet som har det vondt bør prioriteres først når det kommer til flytting i denne situasjonen mener jeg. Hvorgor gjør forresten ikke hams søsken noe når han blir mobbet i samme krets som de vanker i?

Endret 25. november 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sønnen min på 11 år, går i 6.klasse opplever å ha blitt mobbet fra første klasse. De første årene klarte ikke skolen å gjøre så mye med det (de mente han var litt vanskelig også). For et år siden tok de grep og flyttet den verste mobberen ut av klassen til sønnen min. Men gutten opplever likevel at han er i nærheten og han er blitt så sensitiv nå at hvis andre kommer med sleivspark (som de gjør) så blir han selvsagt fryktelig lei seg. Vi opplever at skolen ønsker å gjøre det de kan og har ofte møter med lærer, inspektør og helsesøster men vi sitter likevel med en 11-åring som ikke vil på skolen fordi han er ensom og alene og føler seg mobbet hver dag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre - skal jeg bytte skole til ham eller? Erfaringer?

hilsen en sliten mamma hvis hjerte blør for sønnen sin hver dag

Anonymkode: 088cf...f65

Han er vannskelig,jeg får så vondt av han. Jeg hadde byttet skole slik at han fikk en ny start. Lille søte venn. Mobbing ødlegger så mye.

Anonymkode: 33e13...4f8