Venner med eks fra langt bakover i tid…

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg:

 

Jeg har en eks som jeg er fortrolig god venn med. Han er en god emosjonell støtte, rådgiver og vi har samme humor og ja, rett og slett en jeg kan snakke med. Vi har holdt kontakten gjennom årene de periodene jeg har vært singel. Jeg har hatt forhold etter det men har vært utsatt for vold fra samboer (ikke han) så ble ufør etter volden og er nå alene. Er årevis siden vi var sammen, vi var i tidlig tyveårene og sammen i to år, en jeg trodde jeg skulle gifte meg med, en jeg la hele livet mitt etter, men han var den som forsvant da han overlappet med en annen kvinne som han fant bedre enn meg / med høyere utdanning og derfor dumpa meg (via telefon) og da hadde han allerede vært utro med henne i tre uker… 

Livet fortsatte, Jeg fikk barn, de giftet seg og fikk to unger. Jeg har mitt liv, han har sitt. Han liker å skryte av livet de har, hvor suksess i arbeidslivet og penger(!) står sterkt. Gnir det i ansiktet på meg som endte opp ufør og fattig. Skryt av dyre feriereiser, innkjøp av biler etc mens jeg selv har omplassert min kjæreste venn, hunden, pga økonomisk stramt… og solgt bilen pluss diverse møbler og ting for å få endene til å møtes nå i denne tida. 

Alle drømmene og framtidsplanene som vi la sammen, lever han ut med henne. Mens jeg sitter i en iskald liten leilighet, nyter de hyttekos, weekendturer, idyll. Sender meg bilder daglig av det perfekte livet deres. Hun var jo bedre enn meg. Jeg hadde ikke rukket å studere enda, hadde «bare» sekretær-eksamen. De krangler aldri. Alt er i skjønneste orden økonomisk. Han navnga sønnen navnet VI hadde bestemt oss for om vi en gang fikk en sønn. Osv osv. Det hele er veldig surrealistisk og rart å se på. Som om man sitter på sidelinja og ser livet som vi egentlig skulle ha. 

Som regel er det ok, jeg klarer å se det, kanskje hadde vi glidd fra hverandre, om det ikke hadde blitt slutt den gangen, men den gangen var han utro MED henne. Han liker å skryte over hvordan han fridde til henne, detaljer om romantiske turer (a la tropisk paradis etc) de har vært på, hvor mye alt koster osv. Alt de opplevde. Det er for mye info, jeg finnes ikke interessert i å høre om henne eller hennes karrierestige, eller hvor mye denne dama tjener eller den nye flotte stillingen hun fikk som øker lønna enda mer, etc. Kjenner henne ikke og om mannen min hadde holdt på å fortelle sånn om meg til ekser eller hatt kontakt hadde jeg skilt meg. På en måte får jeg bekreftet mine mistanker om utroskap da han var det da og er kapabel til det nå også. 

Jeg kommer aldri til å få råd til etliv som de lever. Har ikke råd til å gå på café engang. Har knapt eiendeler av noe slag.  

Men når han vet situasjonen min, hvorfor gni det inn. Jeg er ikke interessert i de romantiske turene de hadde, som han og jeg en gang planla. Jeg er ikke interessert i klesshoppingen til kona, som velger å kjøpe kjoler og kåper fra Chanel, Ganni, Boss osv…  Jeg kan være venner, men han syns også at vi «godt kan» mimre om da vi var i tidlig tyveårsalderen Og all den sexen vi hadde… Jeg har ingen planer om å gi meg selv til han. Støtter ikke utroskap selv om han var utro mot meg med dette kvinnemennesket for mange år siden.

 Fordi om jeg er singel, alene, fattig, er jeg ikke desperat. Har ikke vært fattig hele livet, og denne daglige kontakten vet jeg ikke helt om er sunt for meg da det er som å gni det inn alt jeg «kunne hatt» om jeg ikke hadde fått de mén av volden jeg ble utsatt for. Samtidig som all denne fokuseringen på kropp, utseende og sex. (En av få ting jeg har, er en veltrent slank kropp mens henne er meget overvektig) Jeg er ikke på samme nivå som han, som om jeg ikke er verdt like mye. Men kroppen min, den er bra nok. Den skrytes det av.

Da vi var sammen, var han ikke alltid snill, alltid antydninger til utroskap, kunne treffe damer på nett og gå på café med de. Om jeg reagerte på det, sa han at «eneste grunnen til at jeg holder ut med deg, er for at du er så pen og har så pen kropp»… Samtidig som at han gjorde narr av de små puppene mine. (Kona hans tok silikon, mulig han oppmuntret til det) han sammenlignet meg med utseendet på pornostjerner(!) og det hele føltes veldig tarvelig… Tyve år etter, er vi venner mens ting han sa som såret husker jeg veldig godt den dag i dag men han er hyggelig å ha kontakt med likevel, jeg har ikke kontakt med så mange… 

Men: Hvorfor gjør han dette egentlig? Jeg ønsker han ikke tilbake på noe vis etter alle disse årene så er ikke det. Vi har hver våre totalt forskjellige liv. Er det Virkelig sånn at noen har behov for å skryte og føle seg over noen andre? Er det årsaken til at han vil holde kontakten? Eller er det fordi han bare vil være en god venn, støtte osv? Noen ganger føles det som selvpining, (han vet jeg har hatt det veldig tøft i livet og har ingen mann eller samboer som støtter og hjelper) og han tar ikke hint når han forteller for mye eller når jeg ikke er intr i noen fysisk kontakt. Som sagt, jeg støtter ikke utroskap og er ikke intr i han som annet enn platonisk vennskap. Han er en god venn jeg trygt kan betro meg til. Men savner å ha noen ved min side, og å ha noen jeg også.
 

Jeg bare ranter. Men, er det flere som har slike vennskap med gamle flammer? 
 

Anonymkode: 4c6f6...135

[Juniper]

Jeg tenker «hvorfor gjør du dette?»

Mannen bruker deg som søpplebøtte og for å booste egen selvfølelse. Hadde han hatt det så bra som han påstår i forholdet hadde han ikke hatt dette vanvittige skrytebehovet.

Han har en utro natur, og du er nok bare en av flere kvinner han bruker på ulike måter for å føle seg bedre.

Jeg tror du får det bedre uten kontakt med han. Føler med deg i forhold til økonomi, livskvalitet og bekymringer, men du får det jo ikke bedre av å høre på skrytet hans?

Klem. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg har det ikke sånn. Forhold som er over er i fortid og jeg fortsetter ingen ting med mine x-kjærester. Den eneste som kan forandre kursen på dette er deg selv. Du har ikke godt av å ha han som "venn" og du vet det, for du startet denne tråden. Ta vare på deg selv og trekk deg ut. Du klarer deg. 🌹

Anonymkode: 951bf...0aa

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Kanskje han bare syns synd på meg eller noe, men kontakten gir meg en stadig påminnelse om at jeg var aldri bra nok. At han valgte en annen. At det på en måte ikke spilte hvilken rolle hvem han var sammen med, bare om å score best på alle områder i livet. 

Anonymkode: 4c6f6...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke. Kanskje han bare syns synd på meg eller noe, men kontakten gir meg en stadig påminnelse om at jeg var aldri bra nok. At han valgte en annen. At det på en måte ikke spilte hvilken rolle hvem han var sammen med, bare om å score best på alle områder i livet. 

Anonymkode: 4c6f6...135

Jeg tenker en ting og det er "at du gidder". 

Anonymkode: 3d507...d74

[AnonymBruker]

Det der er ikke ett vennskap.

 

Anonymkode: a725d...169

[LillaGorilla<3]

Hva skal du med han der, egentlig? Jeg hadde ikke villet ha den dusten der som hverken venn eller noe mer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det der er ikke ett vennskap.

 

Anonymkode: a725d...169

Men hva da?

Anonymkode: 4c6f6...135

[AnonymBruker]

Det er en grunn for at de er ekskjærester.

Har ikke behov for å ha kontakt med noen som har ødelagt hjertet mitt!

Anonymkode: fedbb...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er en grunn for at de er ekskjærester.

Har ikke behov for å ha kontakt med noen som har ødelagt hjertet mitt!

Anonymkode: fedbb...1d4

Er det jeg også tenker men så har man vennskapet. Om jeg overser at han var drittsekk mot meg, noe han har glemt for lenge siden. Det er som om jeg, tyve år etter, enda ikke skal kunne få det på avstand. Men er en av få jeg har kontakt med. 

Anonymkode: 4c6f6...135

[AnonymBruker]

Det der er ikke et vennskap, han bruker deg for å booste egen selvtillit. Dette hadde han ikke hatt behov for hvis alt var så flott som han skal ha det til. Han sliter med noe, og må trykke deg ned for å føle seg bra. Har du lyst til å være den personen for han?

Anonymkode: b37bf...b41

[AnonymBruker]

Du må finne andre venner. 

Anonymkode: c9b0e...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det jeg også tenker men så har man vennskapet. Om jeg overser at han var drittsekk mot meg, noe han har glemt for lenge siden. Det er som om jeg, tyve år etter, enda ikke skal kunne få det på avstand. Men er en av få jeg har kontakt med. 

Anonymkode: 4c6f6...135

Jeg har alltid blitt dumpet og har hatt jævlig kjærlighetssorg, så da har det vært uaktuelt å være venner etterpå.

Anonymkode: fedbb...1d4

[AnonymBruker]

Slett og blokker. Han her er ikke bra for deg. Virker ikke helt god spør du meg. Nei opp med hodet. Vær glad du ikke endte opp med han. Ignorer han og ikke ha kontakt.

Anonymkode: 5442c...50b

[AnonymBruker]

Han er en eks og bør forbli en eks, også som venn bør han bli en eks enn. Jeg har ikke tette vennskap men mine ekser men jeg har noen jeg kan snakke godt med, også fortrolig, sånn dann og vann. Aldri, aldri snakker de slik til meg som du beskriver din eks. Mine ekser (utenom de jeg har barn med) har omsorg og vil meg vel.

Anonymkode: 13f4c...1b2

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en eks som jeg er fortrolig god venn med.

Anonymkode: 4c6f6...135

Ok. Kan du ikke fortelle litt om ham i stedet for idioten du har skrevet et kilometerlangt innlegg om?

Anonymkode: 8b84c...6eb

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Beklager langt innlegg:

 

Jeg har en eks som jeg er fortrolig god venn med. Han er en god emosjonell støtte, rådgiver og vi har samme humor og ja, rett og slett en jeg kan snakke med. Vi har holdt kontakten gjennom årene de periodene jeg har vært singel. Jeg har hatt forhold etter det men har vært utsatt for vold fra samboer (ikke han) så ble ufør etter volden og er nå alene. Er årevis siden vi var sammen, vi var i tidlig tyveårene og sammen i to år, en jeg trodde jeg skulle gifte meg med, en jeg la hele livet mitt etter, men han var den som forsvant da han overlappet med en annen kvinne som han fant bedre enn meg / med høyere utdanning og derfor dumpa meg (via telefon) og da hadde han allerede vært utro med henne i tre uker… 

Livet fortsatte, Jeg fikk barn, de giftet seg og fikk to unger. Jeg har mitt liv, han har sitt. Han liker å skryte av livet de har, hvor suksess i arbeidslivet og penger(!) står sterkt. Gnir det i ansiktet på meg som endte opp ufør og fattig. Skryt av dyre feriereiser, innkjøp av biler etc mens jeg selv har omplassert min kjæreste venn, hunden, pga økonomisk stramt… og solgt bilen pluss diverse møbler og ting for å få endene til å møtes nå i denne tida. 

Alle drømmene og framtidsplanene som vi la sammen, lever han ut med henne. Mens jeg sitter i en iskald liten leilighet, nyter de hyttekos, weekendturer, idyll. Sender meg bilder daglig av det perfekte livet deres. Hun var jo bedre enn meg. Jeg hadde ikke rukket å studere enda, hadde «bare» sekretær-eksamen. De krangler aldri. Alt er i skjønneste orden økonomisk. Han navnga sønnen navnet VI hadde bestemt oss for om vi en gang fikk en sønn. Osv osv. Det hele er veldig surrealistisk og rart å se på. Som om man sitter på sidelinja og ser livet som vi egentlig skulle ha. 

Som regel er det ok, jeg klarer å se det, kanskje hadde vi glidd fra hverandre, om det ikke hadde blitt slutt den gangen, men den gangen var han utro MED henne. Han liker å skryte over hvordan han fridde til henne, detaljer om romantiske turer (a la tropisk paradis etc) de har vært på, hvor mye alt koster osv. Alt de opplevde. Det er for mye info, jeg finnes ikke interessert i å høre om henne eller hennes karrierestige, eller hvor mye denne dama tjener eller den nye flotte stillingen hun fikk som øker lønna enda mer, etc. Kjenner henne ikke og om mannen min hadde holdt på å fortelle sånn om meg til ekser eller hatt kontakt hadde jeg skilt meg. På en måte får jeg bekreftet mine mistanker om utroskap da han var det da og er kapabel til det nå også. 

Jeg kommer aldri til å få råd til etliv som de lever. Har ikke råd til å gå på café engang. Har knapt eiendeler av noe slag.  

Men når han vet situasjonen min, hvorfor gni det inn. Jeg er ikke interessert i de romantiske turene de hadde, som han og jeg en gang planla. Jeg er ikke interessert i klesshoppingen til kona, som velger å kjøpe kjoler og kåper fra Chanel, Ganni, Boss osv…  Jeg kan være venner, men han syns også at vi «godt kan» mimre om da vi var i tidlig tyveårsalderen Og all den sexen vi hadde… Jeg har ingen planer om å gi meg selv til han. Støtter ikke utroskap selv om han var utro mot meg med dette kvinnemennesket for mange år siden.

 Fordi om jeg er singel, alene, fattig, er jeg ikke desperat. Har ikke vært fattig hele livet, og denne daglige kontakten vet jeg ikke helt om er sunt for meg da det er som å gni det inn alt jeg «kunne hatt» om jeg ikke hadde fått de mén av volden jeg ble utsatt for. Samtidig som all denne fokuseringen på kropp, utseende og sex. (En av få ting jeg har, er en veltrent slank kropp mens henne er meget overvektig) Jeg er ikke på samme nivå som han, som om jeg ikke er verdt like mye. Men kroppen min, den er bra nok. Den skrytes det av.

Da vi var sammen, var han ikke alltid snill, alltid antydninger til utroskap, kunne treffe damer på nett og gå på café med de. Om jeg reagerte på det, sa han at «eneste grunnen til at jeg holder ut med deg, er for at du er så pen og har så pen kropp»… Samtidig som at han gjorde narr av de små puppene mine. (Kona hans tok silikon, mulig han oppmuntret til det) han sammenlignet meg med utseendet på pornostjerner(!) og det hele føltes veldig tarvelig… Tyve år etter, er vi venner mens ting han sa som såret husker jeg veldig godt den dag i dag men han er hyggelig å ha kontakt med likevel, jeg har ikke kontakt med så mange… 

Men: Hvorfor gjør han dette egentlig? Jeg ønsker han ikke tilbake på noe vis etter alle disse årene så er ikke det. Vi har hver våre totalt forskjellige liv. Er det Virkelig sånn at noen har behov for å skryte og føle seg over noen andre? Er det årsaken til at han vil holde kontakten? Eller er det fordi han bare vil være en god venn, støtte osv? Noen ganger føles det som selvpining, (han vet jeg har hatt det veldig tøft i livet og har ingen mann eller samboer som støtter og hjelper) og han tar ikke hint når han forteller for mye eller når jeg ikke er intr i noen fysisk kontakt. Som sagt, jeg støtter ikke utroskap og er ikke intr i han som annet enn platonisk vennskap. Han er en god venn jeg trygt kan betro meg til. Men savner å ha noen ved min side, og å ha noen jeg også.
 

Jeg bare ranter. Men, er det flere som har slike vennskap med gamle flammer? 
 

Anonymkode: 4c6f6...135

Hvorfor fungerer du som søppelbøtte for denne mannen ? Ta igjen lokket. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er en eks og bør forbli en eks, også som venn bør han bli en eks enn. Jeg har ikke tette vennskap men mine ekser men jeg har noen jeg kan snakke godt med, også fortrolig, sånn dann og vann. Aldri, aldri snakker de slik til meg som du beskriver din eks. Mine ekser (utenom de jeg har barn med) har omsorg og vil meg vel.

Anonymkode: 13f4c...1b2

Han snakker ikke nedlatende til meg nå, men jeg føler meg liten. Pga hvordan alt var, og hvordan alt ble. 

Anonymkode: 4c6f6...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ok. Kan du ikke fortelle litt om ham i stedet for idioten du har skrevet et kilometerlangt innlegg om?

Anonymkode: 8b84c...6eb

Hva mener du, er jo han jeg snakker om

Anonymkode: 4c6f6...135

[AnonymBruker]

Han behandler deg dessverre slik fordi du lar ham. 

Anonymkode: de6f5...dee