Hvorfor ringer du venner?

[AnonymBruker]

Ref til den andre tråden om å sile ut telefoner, så kan man spørre seg om hva folk mener er gyldig grunn for å ringe. Virker som flertallet mener de har nok med sitt og ikke ønsker å bli ringt til.

For min egen del ringer jeg venner for: å høre hvordan de har det, avtale å treffes, gratulere med det ene og det andre, spørre om det er noe jeg lurer på, eller slå av en prat for å holde kontakten (lenge siden sist). 
 

Når dette blir gjengjeld, må jeg si jeg synes det er trivelig. Forstår ikke det negative stresset folk snakker om, at folk ringer. Har selv et travelt liv med 100% jobb, hus, mann og barn, eldre foreldre å ta vare på, er med i kor og har hobbyer, men tar meg likevel tid til venner som ringer. 
 

Er det slik at man må sende melding å avtale tis for en prat? Virker som det etter andre tråden å dømme. I såfall, for hvilket samtaleemne er det greit å ringe for?

Anonymkode: 2c12d...0c4

[AnonymBruker]

Ringer kun mine foreldre og samboer. Resten får meldinger.

Anonymkode: 5adde...314

[AnonymBruker]

Jeg har et par venninner jeg ringes med, men vi pleier ha en kort avklaring i forkant siden vi alle lever travle liv med småunger. Pleier kombinere det med å gå tur feks og da kan vi fort gå en time eller to. Skjer vel 1-2 ganger i uka.

Anonymkode: f330f...60c

[AnonymBruker]

Ringer meget sjelden til folk, kun hvis det er ting som ikke bør sies i melding. 

Anonymkode: 41efa...653

[AnonymBruker]

Jeg ringer foreldrene mine, og et par veninner som bor langt vekke. Ellers blir det stort sett meldinger. Jeg hadde en del folk som ringte meg daglig, over flere år. Det var mye vissvass, men høflig som jeg var tok jeg tlf. Dermed ble jeg nærmest utbrent på dette maset, og gruet meg hver gang jeg hørte tlf. Om jeg satt midt i et måltid, kunne jeg spise i full fart for å kunne ringe opp igjen kjapt. Har IBS og det gjorde ikke magen bedre. I dag er jeg dermed blitt veldig streng når det kommer til tlf. Siden jeg også sliter med angst foretrekker jeg å være forberedt hvis jeg skal snakke en time i tlf. Ikke kult å gå blant hyllene på Rema og prate en time, fordi jeg på død og liv skal være tilgjengelig. 

Anonymkode: c918e...1ae

[AnonymBruker]

Jeg ringer så og si aldri noen, chat har tatt over for de fleste. Ringer en gammel tante på julaften, ellers bare bedrifter som fortsatt er så gammeldagse at de ikke har chat. 

Anonymkode: 5f047...cea

[AnonymBruker]

Ringer svært sjeldent. 
Da er det gjerne fordi man chatter om noe, og det er enklere forklare eller avtale via telefon. 

F.eks jeg skulle i bursdag, og var usikker på logistikk, siden jeg skulle innom på veien å hente kake, og skulle ha med meg en del ting til overnatting og slikt. Så da ringte jeg for å høre hva som var smartest. 
Eller jeg fikk spørsmål om en oppskrift til en nyttårsmiddag, sp ringte jeg for å gi tips, og komme med andre forslag. 
En venninne er veldig dårlig på å svare på chat/sms, så hun ringer jeg for å avtale ting. Om vi allerede har avtalt en konsert, så ringer jeg for å høre hvor og når vi skal møtes. 

Men jeg liker ikke snakke på telefon. Jeg tar meg heller tid til å møte venner 1-2 dager i uken. Det er mye koseligere. Venner som bor langt unna chatter jeg med daglig. 

Anonymkode: b5712...a14

[AnonymBruker]

Jeg ringer aldri venner. Vi kommuniserer via meldinger, eller så treffes vi fysisk. 

Jeg hater å prate i telefonen, og det å ringe noen bare for å skravle, er helt absurd i mine øyne. 

Sånn er heldigvis alle jeg kjenner også, ingen som noen sinne ringer bare for å skravle. Folk sender meldinger, som jeg kan svare på når det passer, og så skravler vi nå vi treffes. 

Jeg føler stress når folk ringer, ja. Jeg har mann, barn, jobb, hus og heim, og veldig lite egentid. Den lille egentiden jeg har, bruker jeg til trening, og lesing, som gir meg energi og glede. Jeg introvert, og å prate i telefon bare suger energi ut av meg. Så det vil jeg ikke. 

Anonymkode: a9cad...cff

[AnonymBruker]

Har noen faste. Når jeg har fått mange meldinger, som jeg pga tid kun har fått svart kort på, ringer jeg de for å snakke, høre hvordan det går osv. 

Siler ut. Noen har jeg ikke tid til å sitte å snakke med i evigheter. Det er det som er så genialt med "sovemodus", "ikke forstyrr" eller lydløst.

Anonymkode: ae49b...833

[Hactar]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det slik at man må sende melding å avtale tis for en prat? Virker som det etter andre tråden å dømme. I såfall, for hvilket samtaleemne er det greit å ringe for?

Man kan gjerne ringe bare for å skravle om man tåler at man ikke nødvendigvis kommer gjennom. Er det viktig, og vedkommende ikke svarer, bør man sende en melding som indikerer at det er viktig. Særlig om man har som vane å ringe bare for å skravle. 

Jeg forholder meg ulikt avhengig av hvem som ringer. Er det ungene, skolen, mannen eller en som aldri ellers ringer, tar jeg alltid telefonen eller ringer opp straks jeg ser det. Er det hun som legger igjen femten anrop hver gang hun kjeder seg i bilen, blir det litt ulv, ulv for min del. Da blir det vanskelig å vite om det plutselig var viktig en dag. Så egne ringevaner påvirker hvordan folk reagerer. 

Jeg synes vi  må akseptere at folk heller ikke i dag nødvendigvis er tilgjengelig på telefon til enhver tid. Om man alltid skal være klar til å skifte fokus og parere mer eller mindre viktige henvendelser, mister man noe av fokuset på det man holder på med og dem man er sammen med fysisk. Personlig vil jeg mye heller at min oppringning ignoreres, enn at den jeg er på tur eller cafe med må avbryte samtalen vår bare for å  si «jeg er opptatt» til enhver oppringning.

Det fine i dag, er at man faktisk kan få tak i folk om det er noe viktig. Man må kanskje sende en sms og fortelle at det er viktig først, men heller det enn å behandle enhver oppringning som et mulig dødsbudskap. 

[AnonymBruker]

For å finne hverandre om vi skal møtes et sted det er mye folk. 

Utover det kan alt tas på melding.

Anonymkode: 63869...adb

[AnonymBruker]

Jeg synes forøvrig det er greit å ringe om det er noe man trenger avklaring på NÅ. Som i at jeg skal komme til middag den dagen, og akkurat NÅ er de i butikken og skal handle inn men har glemt om jeg hadde noen allergier. Da er det selvfølgelig greit å ringe. 

Jeg synes også det er greit å ringe om det er noe venner trenger å snakke om NÅ, av vanskelige ting eller gledelige ting. Men om det er type "Nå kjede jeg meg", så nei.. 

Anonymkode: a9cad...cff

[AnonymBruker]

Venninner melder jeg bare med. Ringte en venninne fra bilen, når jeg skulle ha henne til å sjekke en fergerute og om jeg rakk ferga. Kunne ikke google mens jeg kjørte. Da startet hun samtalen med "Du ringe! E det nåen som e dø?!?!" 🤣🤣🤣

Ellers snakker jeg bare i tlf med mann, og foreldre, svigerforeldre og bestemor. Tenåringene våre legger på om jeg ringer, og sender melding "Ka e d?" 

Anonymkode: 1971b...034

[AnonymBruker]

Hadde en kompis som ringte daglig. Snakka minst en time i gangen. Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir forverrer og trigget av lange telefonsamtaler og har fortalt det uttallige ganger men det gikk aldri inn. Eneste fritida jeg hadde, gikk med til å ta imot telefonsamtale der han snakket om seg og sitt og sine luksusproblemer. Han var også veldig overkjørende og nedlatende så det var tidstyveri, energisuger og han brukte meg bare til å tømme sine frustrasjoner  over andre mennesker og å være nedlatende. Nok ble nok, og jeg har fått et bedre liv etter å ha kutta kontakten. Skal jeg snakke i telefonen, må det være noe positivt. 

Anonymkode: a7988...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hadde en kompis som ringte daglig. Snakka minst en time i gangen. Jeg har en sykdom som gjør at jeg blir forverrer og trigget av lange telefonsamtaler og har fortalt det uttallige ganger men det gikk aldri inn. Eneste fritida jeg hadde, gikk med til å ta imot telefonsamtale der han snakket om seg og sitt og sine luksusproblemer. Han var også veldig overkjørende og nedlatende så det var tidstyveri, energisuger og han brukte meg bare til å tømme sine frustrasjoner  over andre mennesker og å være nedlatende. Nok ble nok, og jeg har fått et bedre liv etter å ha kutta kontakten. Skal jeg snakke i telefonen, må det være noe positivt. 

Anonymkode: a7988...fd5

Uff kjenner meg littegrann igjen her😌sliter med sykdom selv, og mye hodepine og nakkesmerter. Hadde flere som skramlet med ting som lagde veldig høye lyder-var lite kjekt. Noen mumlet så det var utrolig anstrengende å konsentrere seg, i det hele tatt å delta i samtalen🙈I dag foretrekker jeg enten meldinger eller å treffes fysisk og prate. Man trenger ikke være ego for å ikke like å snakke i tlf. Din venn hørtes IKKE noe koselig ut😬

Anonymkode: c918e...1ae

[AnonymBruker]

Jeg hater å snakke i tlf og sender alltid melding om jeg kan det.
 

Men jeg ringer likevel de nærmeste venninnene av og til- og de ringer meg. Hvis det er lenge siden vi har sett hverandre eller jeg vet de har stått i litt krevende ting med mye sykdom hos barna eller lignende så ringer jeg og hører hvordan det går. Vi sender også ofte tale- eller videomeldinger via Telegram til hverandre istedet for tekstmeldinger, da får man svart fort når man er på farten. Genialt! 👌🏼

Anonymkode: 85221...7db

[AnonymBruker]

Jeg har kronisk sykdom, og veldig lite energi. Jeg er også lydsensitiv, så telefoner er noe jeg unngår alt jeg kan dessverre. En uplanlagt telefonsamtale kan ødelegge hele dagen min.

Jeg holder kontakten på tekst, og iblant får jeg besøk. Vennene mine vet om sykdommen og ingen har sagt noe på manglende telefoner heldigvis.

Anonymkode: 85333...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2022 den 6.50):

Ref til den andre tråden om å sile ut telefoner, så kan man spørre seg om hva folk mener er gyldig grunn for å ringe. Virker som flertallet mener de har nok med sitt og ikke ønsker å bli ringt til.

For min egen del ringer jeg venner for: å høre hvordan de har det, avtale å treffes, gratulere med det ene og det andre, spørre om det er noe jeg lurer på, eller slå av en prat for å holde kontakten (lenge siden sist). 
 

Når dette blir gjengjeld, må jeg si jeg synes det er trivelig. Forstår ikke det negative stresset folk snakker om, at folk ringer. Har selv et travelt liv med 100% jobb, hus, mann og barn, eldre foreldre å ta vare på, er med i kor og har hobbyer, men tar meg likevel tid til venner som ringer. 
 

Er det slik at man må sende melding å avtale tis for en prat? Virker som det etter andre tråden å dømme. I såfall, for hvilket samtaleemne er det greit å ringe for?

Anonymkode: 2c12d...0c4

Jeg ringer når noe hater å få avklart. Som i «står i butikken nå - ville du ha den tingen som er på tilbud - det er en igjen?» 

Ellers så prates vi i virkeligheten. Over en kopp kaffe, te, et glass vin eller et fat pasta.

Denne antagelsen av at å ringe til noen er en mer «høyverdig» form for digital kontakt enn melding, snap etc - hvor kommer den fra? Alt dette er digital kontakt. Som er ok når man bor langt fra hverandre. Det er likevel digital kontakt. Men de vennene ringes jeg ikke. Vi samtaler over Messenger e.l med kamera. Trenger ikke høre en person-uavhengig stemme i 2022. 
 

Jeg antar dette med ringing er noe som kommer med alder? Min bestemor (93) liker å ringe. Min far (67) er for ung til å trives med det. Jeg er i helt feil generasjon - for meg er digitalt digitalt likt. 

Anonymkode: 4ebd8...131

[Gjest Mysticgirl]

Ringer for å skravle, for å avtale tid for å treffes og når det har skjedd noe jeg bare må fortelle, de ringer meg av samme grunn  Koselig å snakke i stedet for chat hele tiden. Venninner som bor langt unna meg kan ringe og vi kan skravle i timevis 😅

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (21 timer siden):

Ringer for å skravle, for å avtale tid for å treffes og når det har skjedd noe jeg bare må fortelle, de ringer meg av samme grunn  Koselig å snakke i stedet for chat hele tiden. Venninner som bor langt unna meg kan ringe og vi kan skravle i timevis 😅

Samme her. Kan sitte i timesvis i tlf å bare skravle. Orker ikke sitte å skrive mld 

Anonymkode: 1d3bd...e36