Håpløst forelsket??

[AnonymBruker]

Trenger seriøst råd for jeg aner ikke hva som skjer lengere. For 4 år siden møtte jeg en kvinne under en reise jeg var på i par uker. 

Vi hadde en god tone og stemningen var bra. Ikke noe annet enn fliring litt prat, men ikke så mye da. Når jeg skulle reise hjem så ga jeg henne en klem å sa hadet. Når jeg dro så ble jeg litt flau å lurte på hva som skjedde nå, for jeg var jo gift. Hadde vært gift i 18år med samme kvinne. 

Tiden gikk å jeg ofret denne kvinnen en tanke nå og da å lurte på hva hun het, hva hun gjorde eller om jeg kom til å få se henne igjen.

Så for 11mnd siden var jeg på reise igjen, dro ut på byen å der sto hun, samme kvinnen jeg hadde tenkt på i noen år. Først kjente hun meg ikke igjen å gjorde seg litt kostbar. Men så husket hun. Vi drakk å kosa oss sammen utover natten å jeg fikk telefonnummeret hennes. Tiden gikk å vi møttes flere ganger da jeg ofte var på reise til hennes by. Etter 1mnd så kysset vi for første gang, det var helt magisk. Vi var mye sammen å gjorde mye fint i lag. MEN, nå hadde jeg plutselig vært utro mot kvinnen jeg hadde vært gift med i så mange år, hva nå? Jeg hadde fått følelser for denne kvinnen jeg møtte. Å det samme hadde hun fått for meg. Men vi var begge i et forhold. Men hverken hun eller jeg hadde det bra i forholdet å vi sa til hverandre at vi sku gjøre det slutt på hjemmefronten. Jeg reiste mye fram og tilbake fra hjem og til byen denne kvinnen bodde i. Når jeg var hjemme så var jeg familiefar og en god ektemann, men ettersom tiden gikk begynte hun hjemme å merke at noe var galt. Da startet løgnene, jeg løy å sa det ikke var noe, unnskyldninger hele tiden på hvorfor jeg ikke la meg i senga med henne på kveldene, ja alt mulig. Bare for å snakke med denne kvinnen jeg hadde møtt. Og hun var godtroende på at jeg var påvei ut av forholdet hjemme, å jeg var jo det men gjorde det på helt feil måte. Så da var det løgn fra min side begge veier. Men jeg løy ikke til kvinnen jeg møtte om det som handlet om mine følelser for henne, planer om en framtid sammen og de små tingene.  Vi fortsatte å gjøre fine ting sammen, som kjøreturer, spise god mat sammen, treffes på hotell samt en langhelg vi reiste bort sammen. 

Det var da mistankene startet, for reisen vi var sammen på var det noen som kjente min kone, som hadde observert meg og denne kvinnen. Jeg ble konfrontert av kona men jeg fortsatte å lyge. Tiden gikk å jeg kunne ha berget forholdet med kona hvis jeg gikk inn for det. Men det gjorde jeg ikke for jeg hadde altfor sterke følelser for denne kvinnen jeg hadde møtt. Hun hadde forresten flytta ut fra typen og for seg selv i leilighet. 

Så når jeg et par måneder senere var på jobbreise, så våknet jeg på natta av at mobilen ringte uendelig. Flere ubesvarte anrop, meldinger, fra både kona OG kvinnen. De hadde støtt på hverandre ved en tilfeldighet å utvekslet informasjon. Da var det gjort, jeg var ferska så det holdt. Hva tenkte jeg da? Fullstendig panikk, fikk ikke sove, spydde, selvmordstanker, andre tanker. Hva er det jeg har gjort? 

Dagen etter så var den første jeg tenkte på kvinnen jeg hadde møtt, jeg måtte ringe henne. Hun svarte, det var kjefting, tårer, utskjelling. Det måtte jeg bare tåle, for jeg hadde jo tross alt gått bak ryggen til begge. Men til min store overraskelse så var hun fortsatt der for meg, vi snakket ofte på tlf å humøret hennes gikk forståelig nok opp og ned å det var alt fra elsk til hat. Men en ting var vi enige om, vi elsket hverandre. 

Så da var trollet ute av skapet å det endte i seperasjon for min del. Det var jo det jeg ville!? 

 

Tiden gikk å jeg traff fortsatt denne kvinnen å vi reiste på ferie sammen, dro på besøk til hverandre å gjorde fine ting sammen. Mye snakk om både fortid og framtid. Hun hadde jo forlatt typen sin til fordel for meg..trodde jeg. I et halvt år etter jeg ble avslørt har hun fått bak ryggen min ved noen anledninger å havnet hjem til x typen sin. Noe jeg har funnet ut hver gang. Men hun er så god å snakke for seg at hun snakker meg i senk uansett hva det er. Vi kan snakke sammen i timesvis på tlf hver dag. Hun sier hun elsker meg å ser for seg en framtid og et liv med meg. At vi ska få barn sammen, hus osv. 

men hun sliter med depresjoner og mye tanker etter alt som har skjedd. Hun har slitt med dårlig selvtillitt å sier jeg er den som har fått henne opp å fått troen på seg selv, men at jeg ødela mye av det når jeg gikk bak ryggen hennes. Det forstår jeg. Tiden har gått å jeg har visst henne at hun kan stole på meg. Men det virker som hun ikke klarer å bli ferdig med x’en. Hun sier til meg at hun har mye å prate med han om og det forstår jeg jo på en måte. 

Men hun lyger til meg å sier feks at hun skal legge seg, eller gjøre andre ting. Å jeg kjenner henne så godt nå at jeg har flere ganger fått følelsen av at hun har dratt hjem til x’en for å sove der. Hun har innrømt til meg at hun har ikke har snakket sant ved flere anledninger å sier hun har det vanskelig, men at det fortsatt er meg hun elsker. X’en jobber borte å er borte store deler av året så jeg vet med sikkerhet at det ikke har skjedd så mye, men nok. Vi er to stk som er god på å snakke om følelser, vi er gode mot hverandre når vi er sammen å vi har mye kjærlighet i lag. Vi har også fokus på de små tingene som betyr mye. Som feks når vi er sammen å jeg går for å pusse tennene, så tar jeg tannkrem på tannbørsten hennes å legger den klar på vasken til hun skal på badet etter meg. Vi gjør mye fint for hverandre. 

Men nylig så har hun hatt et sammenbrudd på grunn av alt som har skjedd. Hun sier hun må ha avstand fra meg og x’en, at hun har mistet seg selv å er så langt nede som aldri før. Som skrevet tidligere så sliter hun med depresjoner og mørke tanker. Men jeg har alltid stilt opp for henne uansett. 

Men hun klarer ikke å holde avstand fra noen av oss virker det som. Jeg sa jeg ville gi henne tid å rom for å finne seg selv i håp om at vi sku finne hverandre igjen for en ny start. Hun sier fortsatt at hun elsker meg å at jeg er det fineste mennesket hun har i livet sitt. Å i tillegg at hun får seperasjonsangst siden jeg må ut på en lengere reise i forbindelse med jobb.

 

Så for ikke så lenge siden så havnet hun hos x’en igjen på kvelden. 

Jeg fant ut av det å ble selvfølgelig helt knust, kjente på en sorg som ikke kan forklares. konfronterte henne med det dagen etter, hun sa jeg var ikke den eneste som var trist og lei meg, det var x’en også siden hun hadde nå vært å avsluttet det for godt. 

Hun klarte selvfølgelig å snakke meg i senk etter krangling, kjefting osv..så jeg dro til byen hun bodde i å var der en dag. Vi fikk snakket masse timer sammen, spiste sammen, gråt sammen, hadde masse sex å sov sammen. 

Eneste gangene jeg sover godt er når vi er sammen å det vet hun. Vi ble enige om å distansere oss litt fra hverandre så hun fikk samlet seg psykisk fordi hun sliter mye. Å at vi skulle finne hverandre igjen snart.

Så når jeg reiste hjem skrev vi melding med hverandre. 

Hun skreiv tusen takk for at jeg kom, og at hun har troa og at hun måtte ha troa på at alt kom til å bli bra, å at hun gruet seg til å ikke dele dagene, tankene og det at hun ikke fikk sett meg. Og at hun måtte komme seg igjennom dette for sin egen del i håp at hun fikk leve livet sitt sammen med meg. Hun sa jeg måtte låve henne å være positiv å tenke på det fine vi hadde sammen. Å at hun kjente hun kom til å få tidenes sammenbrudd siden jeg skulle dra på en lengere jobbreise.

Vi to har kjærlighet skreiv hun også, og at hun mente alt hun sa til meg når jeg var hos henne og håpet at jeg visste det å kjente på det. Hun skulle så ønske at siste natta vår sammen aldri tok slutt.

Hun sa hun sverget å tenke på meg hver da og hun gledet seg til å se og møte meg igjen for å fortelle om livet. Og at dette var en smerte hun aldri før hadde opplevd. Jeg elsker deg mest sa hun.

Jeg sa at jeg syntes alt styret rundt oss ga så lite mening, for jeg forstår ikke hvorfor 2 personer som tilsynelatende elsker hverandre må ta avstand fra hverandre. Hva er det jeg overser?

Hun sa at jeg hadde rett, det ga ingen mening men for å få det sluttresultatet vi begge ønsket så måtte vi prøve å ikke ha kontakt på en stund for at vi sku finne hverandre igjen.

 

Så hadde jeg omsider kommet meg hjem samme dag. Utover formiddagen sendte hun meg melding så ringte hun plutselig. Vi snakket sammen lenge å hun mente det ble dumt å ikke ha noe kontakt å at hun ville vi sku snakke sammen selvom ikke vi var med hverandre. Jeg sa meg enig i det. Hun sa hun sku ringe meg litt senere. Å d gjorde hun, vi snakket vell en time sammen å hun hadde litt å gjøre men sku ta tidlig kveld. Syns hun virket litt rar, ikke åpentlyst men jeg kjenner henne så godt at jeg får en dårlig magefølelse når jeg merker at noe ikke stemmer. Jeg fikk følelsen av at hun hadde dratt til x’en på kvelden, samme dag som jeg dro derfra. Å deg visste seg til at det stemte. Jeg har ikke sagt noe til henne at jeg vet det. 

 

Hva burde jeg si/gjøre? Føler jeg blir gal av alt som skjer. 

Kan noen forklare meg hvorfor hun gjør det hun gjør? For jeg tror oppriktig at følelsene hun har for meg er ekte.

Har dager jeg føler meg håpløst forelsket, jeg blir deprimert å humøret går opp og ned.

Råd og tips tas imot med stor takk❤️

Anonymkode: 40d41...32c

[Fremmed fugl]

Du kunde like godt ha skrevet en tråd om hvor godt du syns det er med narkotika, så du ikke klarer å slutte med det, tras at du vet at det ikke er bra.

Så du har ofret ekteskapet for en dame som nå driver på med deg og sin eks, og som opplagt sliter med en del.

Du jakter på biokjemiske reaksjoner i gjernen (en liten storm av opp og nedturer med serotonin og dopamin som brennsle).

Kom deg vek. Flytt fokus. Bli treningsnarkom eller dediker deg til jobben, få ekstra jobb. Driv med gaming... hva som helst. Få kontroll over deg selv og ditt liv.

Du kommer sikkert fortsette med "rotet" ditt, er sterke ting dette med kjemikalier i hjernen. Men mitt råd er å gjøre det jeg skriver.

Uansett lykke til deg, hun damen, og deres to ekser.

[AnonymBruker]

Hjelpes.....

Nok en bekreftelse på hvor ødeleggende utroskap er.

Anonymkode: c8661...f98

[AnonymBruker]

Dette her kommer aldri til å funke. 

Hvis dere begge hadde gått ut av forholdene deres før utroskap, hatt en ryddig prosess og begynt å date etter bruddene hadde lagt seg litt, så tror jeg dere kunne fått det til å fungere.

Men dere begge har jo gjort alt feil. Og dere begge har vist at dere ikke er til å stole på. Både ved at dere var utro mot tidligere partnere og ved å bevisst føre hverandre bak lyset gang på gang.

Her ville jeg satt strek og funnet en ny (singel) dame og starta på nytt med blanke ark.

 

Anonymkode: 0cdcc...9e2

[AnonymBruker]

Er det noen som virkelig leste hele introen?

Anonymkode: f98a3...e20