Hvorfor får folk barn når de har muligheten til å slippe det?

[Zeruda]

Er selv 34, barnfri og har vært det siden jeg selv var et barn. Da jeg hørte om abort (som tolvåring), så jeg på det som en befrielse å kunne slippe å få barn. Trodde før det at alle kvinner værsågod måtte bli mødre. Har aldri drømt om å bli mor og har aldri sett for meg megselv i den rollen. 
Vokste opp med to yngre  søsken som jeg var satt til å passe hver dag etter skolen fordi min mor skulle se på tv. Noe jeg syntes var et åk i livet mitt. 
Har flere venner med barn og har sittet barnevakt mange ganger. Får aldri noe sug etter egne barn av å være rundt barn. 
Har ingenting imot barn, men kunne aldri tenkt meg å hatt barn rundt meg 24/7. 

Har lenge undret på hva som gjør at folk ønsker seg barn? 
Hva er høydepunktene? Drivkraften? 

Endret 25. november 2022 av Zeruda

[PysjamaLama]

Alle har forskjellige grunner, men det som motiverer meg mest er det å ha en egen familie og ikke være alene når jeg er eldre. Man går glipp av mye når man ikke har familie. Mye lærdom, erfaring og glede. 

Som sagt, er det forskjellig for absolutt alle. Det som er viktig for meg, kan være ubetydelig for andre.

[Zeruda]

4 minutter siden, PysjamaLama said:

Alle har forskjellige grunner, men det som motiverer meg mest er det å ha en egen familie og ikke være alene når jeg er eldre. Man går glipp av mye når man ikke har familie. Mye lærdom, erfaring og glede. 

Som sagt, er det forskjellig for absolutt alle. Det som er viktig for meg, kan være ubetydelig for andre.

Skjønner. 
Jeg er vel en eremitt som trives godt alene. 
Kan tenke meg en kjæreste, men det er ikke nødvendig å flytte sammen. 
 

Grøsser av tanken på å ha en flokk med folk rundt meg når jeg blir gammel. Vil jo bare være i fred før jeg dør.

Endret 25. november 2022 av Zeruda

[AnonymBruker]

Zeruda skrev (2 minutter siden):

Er selv 34, barnfri og har vært det siden jeg selv var et barn. Da jeg hørte om abort (som tolvåring), så jeg på det som en befrielse å kunne slippe å få barn. Trodde før det at alle kvinner værsågod måtte bli mødre. Har aldri drømt om å bli mor og har aldri sett for meg megselv i den rollen. 
Vokste opp med to yngre  søsken som jeg var satt til å passe hver dag etter skolen fordi min mor skulle se på tv. Noe jeg syntes var et åk i livet mitt. 
Har flere venner med barn og har sittet barnevakt mange ganger. Får aldri noe sug etter egne barn av å være rundt barn. 
Har ingenting imot barn, men kunne aldri tenkt meg å hatt barn rundt meg 24/7. 

Har lenge undret på hva som gjør at folk ønsker seg barn? 
Hva er høydepunktene? Drivkraften? 

Mening med livet.  
 

Det viktigste er at du fokuserer på det som gir mening for deg, alle må finne ut av hva som er meningsfullt for dem.  
 

 

Anonymkode: 06d6b...392

[Anononyma]

For meg er det å få egne barn selve meningen med livet. Alltid ønsket meg mitt eget lille barn, helt siden jeg lekte med dukker som liten.

Det å få oppdra et lite menneske, følge hans utvikling helt fra fødselen og oppleve verden på nytt gjennom barnets nysgjerrige øyne er en helt spesiell glede! 

I tillegg er jeg veldig barnslig selv og gleder meg over å endelig ha en «unnskyldning» for å leke og delta på arrangementer for barn 😅

Endret 25. november 2022 av Anononyma

[AnonymBruker]

Ønsker å ha den opplevelsen når jeg lever her som kvinne, å være mamma. Oppleve ubetinget kjærlighet. Vokse som menneske. Se familien min vokse og ha familie rundt meg.

 

Anonymkode: b28fe...b97

[AnonymBruker]

For meg har det alltid vært ett ønske, noe jeg har lyst til. Vanskelig å beskrive hvorfor. Hvorfor har vi ønsker/preferanser/personlighet? Det er bare slik det er tror jeg 🤷‍♀️

 

Anonymkode: cbe69...aa2

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som barndommen din har vært så god?🥲 Der ligger sikkert mye av forklaringen på hvorfor du ikke ønsker barn selv, ettersom du har hatt mer ansvar enn ett barn skal ha. 
 

Jeg har selv hatt en veldig god barndom, og alltid drømt om barn, så for meg bar det aldri ett alternativ å ikke få barn. 
 

Men forstår at folk ikke ønsker det, men for meg ville det oppstått ett tomrom da

Anonymkode: b88db...035

[Zeruda]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres ikke ut som barndommen din har vært så god?🥲 Der ligger sikkert mye av forklaringen på hvorfor du ikke ønsker barn selv, ettersom du har hatt mer ansvar enn ett barn skal ha. 
 

Jeg har selv hatt en veldig god barndom, og alltid drømt om barn, så for meg bar det aldri ett alternativ å ikke få barn. 
 

Men forstår at folk ikke ønsker det, men for meg ville det oppstått ett tomrom da

Anonymkode: b88db...035

Ja, min barndom var ille.
Nei, barndommen min er ikke grunnen til at jeg ikke ønsker barn. 
Det er mange som har gått i de samme skoene som meg som faktisk ønsker barn og får barn. 
Og folk som har hatt verdens beste barndom som ikke ønsker barn. 
Tror det at jeg ikke ønsker barn har noe med min personlighet å gjøre. Er veldig innadvendt og trives kjempegodt i eget selskap. Det er ikke sikkert jeg vil være samboer igjen. Jeg synes fort det kan bli for mye å være sammen med andre mennesker 24/7. 

Har aldri lekt mor og barn da jeg var barn, selv om jeg hadde mange dukker. Foretrakk å leke andre ting med dukkene, som skoleklasse, fly (der dukkene var passasjerer) og å sette opp teaterforestillinger med dukkene.
Har ikke sett for meg noe liv som mamma. 

Endret 25. november 2022 av Zeruda

[AnonymBruker]

PysjamaLama skrev (4 timer siden):

Alle har forskjellige grunner, men det som motiverer meg mest er det å ha en egen familie og ikke være alene når jeg er eldre. Man går glipp av mye når man ikke har familie. Mye lærdom, erfaring og glede. 

Som sagt, er det forskjellig for absolutt alle. Det som er viktig for meg, kan være ubetydelig for andre.

"Ikke være alene når jeg blir eldre"

Mannen og hans familie er fra Tromsø- han og jeg møttes og bor på Østlandet .

Når synes du det passer at han flytter meg og sine egne barn og  tilbake til sin mor, som en gang fikk ham for å ikke bli alene på eldre dager? 😳 

Anonymkode: 83270...788

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig god barndom, og har siden jeg var barn håpet å kunne skape en liknende god barndom fra foreldreperspektivet. Det er selvfølgelig ingen garanti for at det blir like hyggelig som mamma, men jeg vet at moren min elsket å være mor (og gjør det fortsatt selv om vi barna nå er voksne). Gleder meg til å oppleve henne som mormor. 

Jeg kan godt forstå ar du som hadde mye ansvar for søsknene dine da du var liten fikk avsmak av det hele da. Jeg hadde en veldig care-free barndom der jeg fikk være bare barn uten ansvar, så en helt annen barndom enn din. 

Husk at du selv velger hva som gjør deg lykkelig, ikke hør på de som mener de vet du ville blitt lykkeligere med barn. 

Anonymkode: 0b981...47e

[AnonymBruker]

Forstår deg godt! Var og eldst av 5 søsken og måtte passe på dem veldig mye. Fikk helt avsmak på barn. Og tenkte lenge at det skulle jeg aldri ha. Men etter jeg flyttet ut, og har hatt 12 år med selvrealisering, utdanning, festing, reising, budd flere år i utlandet osv... Begynte jeg å lengte etter familielivet. Og det er helt klart stor forskjell på å henge med andres og dine egne barn.
Har nå fått 2 barn på 3 år. Det er hektisk (på en annen måte en før) og lite søvn. Men jeg kjenner hver dag på følelsen av å være nyforelsket (selv om det enkelte dager kun er i et øyeblikk eller to). Før levde jeg for høydepunktene i livet, den neste store reisen og eller den neste store festen. Nå har jeg i mye større grad hverdagsglede. 

Anonymkode: 347bf...ef4

[Zeruda]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår deg godt! Var og eldst av 5 søsken og måtte passe på dem veldig mye. Fikk helt avsmak på barn. Og tenkte lenge at det skulle jeg aldri ha. Men etter jeg flyttet ut, og har hatt 12 år med selvrealisering, utdanning, festing, reising, budd flere år i utlandet osv... Begynte jeg å lengte etter familielivet. Og det er helt klart stor forskjell på å henge med andres og dine egne barn.
Har nå fått 2 barn på 3 år. Det er hektisk (på en annen måte en før) og lite søvn. Men jeg kjenner hver dag på følelsen av å være nyforelsket (selv om det enkelte dager kun er i et øyeblikk eller to). Før levde jeg for høydepunktene i livet, den neste store reisen og eller den neste store festen. Nå har jeg i mye større grad hverdagsglede. 

Anonymkode: 347bf...ef4

Forstår at du begynte å lengte etter familie. 
Kan ikke si jeg har festet siden tidlige tjueår. Sist gang jeg var full må ha vært i 2010. Gikk tidlig lei av festlivet. 
Og reiser knapt.

Lengter likevel ikke etter barn. 

Det er ikke nødvendigvis forskjell på egne og andres barn. Fins flere foreldre som angrer på at de fikk barn. Men det var gjerne de som ikke ville men som ble presset av en partner. 

Endret 25. november 2022 av Zeruda

[klarinetta]

Zeruda skrev (5 timer siden):

Er selv 34, barnfri og har vært det siden jeg selv var et barn. Da jeg hørte om abort (som tolvåring), så jeg på det som en befrielse å kunne slippe å få barn. Trodde før det at alle kvinner værsågod måtte bli mødre. Har aldri drømt om å bli mor og har aldri sett for meg megselv i den rollen. 
Vokste opp med to yngre  søsken som jeg var satt til å passe hver dag etter skolen fordi min mor skulle se på tv. Noe jeg syntes var et åk i livet mitt. 
Har flere venner med barn og har sittet barnevakt mange ganger. Får aldri noe sug etter egne barn av å være rundt barn. 
Har ingenting imot barn, men kunne aldri tenkt meg å hatt barn rundt meg 24/7. 

Har lenge undret på hva som gjør at folk ønsker seg barn? 
Hva er høydepunktene? Drivkraften? 

Øh... drivkraften kommer selvsagt fra biologien / naturen selv, ellers hadde vi vel aldri giddet alt styret? Og dødd ut for lenge siden.

Vi er dessuten "flokkdyr", som trives best med et lite samfunn rundt oss. Speilnevroner og hormoner som utskilles, støtter dette. 

Men selvsagt fins det unntak. Og vi lever veldig langt fra vår naturlige måte nå til dags. Individualismen tar rett og slett livet av/fra mange. 

Velg det som føles riktig for deg når du har muligheten, det er det alle gjør i hvert eneste levende øyeblikk. 

Endret 25. november 2022 av klarinetta

[Zeruda]

3 minutter siden, klarinetta said:

Øh... drivkraften kommer selvsagt fra biologien / naturen selv, ellers hadde vi vel aldri giddet alt styret? Og dødd ut for lenge siden.

Kan ikke si at jeg noen gang har følt denne drivkraften. Men nekter ikke for at andre har det. 

[klarinetta]

Zeruda skrev (Akkurat nå):

Kan ikke si at jeg noen gang har følt denne drivkraften. Men nekter ikke for at andre har det. 

Typisk mennesker å lure på hvorfor andre ikke gjør som en selv. De lurer sikkert på det samme om deg - og da forsvarer du deg med din rett til å velge selv. Akkurat som andre gjør.

Same same. Bare motsatt spørsmål.

[Zeruda]

1 minutt siden, klarinetta said:

Typisk mennesker å lure på hvorfor andre ikke gjør som en selv. De lurer sikkert på det samme om deg - og da forsvarer du deg med din rett til å velge selv. Akkurat som andre gjør.

Same same. Bare motsatt spørsmål.

Får hele tiden høre hvorfor jeg som kvinne ikke vil ha barn. 
 

Men synes det er interessant å lære hvordan andre resonnerer. 

[Topsi]

Skremmende at abort er det son gjør at noen er glad for å slippe barn. Hva med prevensjon, eller sterilisering hvis en ikke vil ha barn?

[Zeruda]

4 minutter siden, Topsi said:

Skremmende at abort er det son gjør at noen er glad for å slippe barn. Hva med prevensjon, eller sterilisering hvis en ikke vil ha barn?

Jeg var tolv på den tiden. Visste ikke så altfor mye om prevensjon da. Tror ikke jeg visste hva sterilisering var. Og hadde så vidt hørt om kondomer, men skjønte egentlig ikke hva de ble brukt til. 
Jeg hørte om abort (gjennom en venninne). Min reaksjon var noe som: Hæ! Er det mulig å avslutte en graviditet? 
 

Er enig i dag at sterilisering eller spiral er beste alternativet. 
Men den gang som tolvåring skjønte jeg ikke det. 

Endret 25. november 2022 av Zeruda

[AnonymBruker]

Zeruda skrev (5 timer siden):

Er selv 34, barnfri og har vært det siden jeg selv var et barn. Da jeg hørte om abort (som tolvåring), så jeg på det som en befrielse å kunne slippe å få barn. Trodde før det at alle kvinner værsågod måtte bli mødre. Har aldri drømt om å bli mor og har aldri sett for meg megselv i den rollen. 
Vokste opp med to yngre  søsken som jeg var satt til å passe hver dag etter skolen fordi min mor skulle se på tv. Noe jeg syntes var et åk i livet mitt. 
Har flere venner med barn og har sittet barnevakt mange ganger. Får aldri noe sug etter egne barn av å være rundt barn. 
Har ingenting imot barn, men kunne aldri tenkt meg å hatt barn rundt meg 24/7. 

Har lenge undret på hva som gjør at folk ønsker seg barn? 
Hva er høydepunktene? Drivkraften? 

En befrielse med abort, faktisk. Hvorfor er det ikke befriende med sterilisering hvis du ikke vil ha barn? Abort er et medisinsk/kirurgisk inngrep man helst ikke skal bruke som prevensjon. 

Anonymkode: 469d0...83a