Hvorfor «trenger» jeg et barn til..?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg trenger nok å få det ut en plass..?

jeg har to flotte barn, alder er 1 og 2,5 år… jeg elsker dem! Jeg har fortsatt ikke kommet meg i jobb etter sist fødsel for et år siden, fordi jeg er i bad shape… hodet mitt samarbeider ikke, og jeg sliter med fatigue.. hodet mitt går basicly fra dag til dag, og ingenting kan planlegges på en måte… 

Mitt forrige svangerskap var veldig ugreit. Jeg hadde svangerskapsdepresjon, jeg sleit med bekken fra uke 7, jeg var utrolig sliten hele tiden og alt var bare på en mørk plass. Likevel, så kort tid etterpå, og jeg er hjemme med de to elsklingene mine hver dag, så har jeg et så sterkt ønske om å få en til tett… det har kommet som et slag i ansiktet mitt den siste perioden. Hadde barn nr3 helt i halsen frem til nå i det siste… nå er det nesten blitt et desperat ønske. Altså, hva er galt med meg? Jeg sørger nesten litt, fordi jeg føler på en måte at så lenge jeg ikke klarer å hå i jobb, hvorfor er det da «nødvendig» å få en til..? Men jeg ønsker det virkelig, og jeg ønsker det mest av alt for mine to små som får et søsken.. dette er sårt. Jeg er i min beste alder, super fruktbar, mannen min vil også ha en til ganske snart - og det som bekymrer meg er at formen min skal komme å buttfucke meg… er det noen her som har kjent på dette? Er det noen her som har vært i en slik situasjon? Hva gjorde dere videre med dette? «Fulgte du hjertet», eller foret du frykten?

Anonymkode: ec99c...02f

[Mymlen]

Hvor gammel er du?

Kunne du tenke deg å eventuelt vente med barn nr tre til etter at du har kommet deg i jobb igjen? Om mannen din går med på det så kan han spare til din pensjon om du ønsker å være hjemme ekstra med barna, siden kroppen din er for sliten til å kombinere arbeid og unger

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er du?

Kunne du tenke deg å eventuelt vente med barn nr tre til etter at du har kommet deg i jobb igjen? Om mannen din går med på det så kan han spare til din pensjon om du ønsker å være hjemme ekstra med barna, siden kroppen din er for sliten til å kombinere arbeid og unger

Ønsker ikke dele alder, men jeg er under 25 og er alt for ung til å ha en kropp i så «dårlig stand».. Går riktig nok å venter på time til videre undersøkelser…

jeg vet ikke hva jeg kunne tenkt meg sånn sett. Litt vanskelig når det er uvisst hva som ikke stemmer, og hvor lenge jeg må være hjemme. 

Anonymkode: ec99c...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ønsker ikke dele alder, men jeg er under 25 og er alt for ung til å ha en kropp i så «dårlig stand».. Går riktig nok å venter på time til videre undersøkelser…

jeg vet ikke hva jeg kunne tenkt meg sånn sett. Litt vanskelig når det er uvisst hva som ikke stemmer, og hvor lenge jeg må være hjemme. 

Anonymkode: ec99c...02f

Du har jo overhodet ikke dårlig tid med å få en til uansett, og siden minste bare er 1 år så ville jeg nok bare ventet litt til å sett an. Det er viktig du sjekker opp i hva som kan feile deg, men det er også en jobb i seg selv å ha to så små barn hjemme. Det tar på. Hvem vet, veldig mye kan endre seg på kort tid❤️ 
 

Og du er ikke rar som ønsker en til selvom formen er dårlig. Men prøv å gi deg selv litt tid, og ikke stress ❤️

Anonymkode: bc7fe...0cb

[Mymlen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ønsker ikke dele alder, men jeg er under 25 og er alt for ung til å ha en kropp i så «dårlig stand».. Går riktig nok å venter på time til videre undersøkelser…

jeg vet ikke hva jeg kunne tenkt meg sånn sett. Litt vanskelig når det er uvisst hva som ikke stemmer, og hvor lenge jeg må være hjemme. 

Anonymkode: ec99c...02f

Jeg er 24 år og venter mitt første barn nå, kommer nok til å bli fire år før jeg får neste for at jeg skal klare å komme meg. Du har veldig god tid på å få ditt tredje, så dette ordner seg selv om du venter litt med å få den siste. Komme deg mer på plass, tilbake i jobb om du klarer å kombinere arbeid og barn og selvfølgelig få helsa på plass ❤️ Du er overhode ikke rar som ønsker deg enda en 

[AnonymBruker]

Ønske og trang om å få barn, har ikke noe med fornuften å gjøre. 

Jeg slet også veldig med kvaler. Jeg slet veldig etter å ha fått mitt første barn.

Hjertet mitt verket etter å få et barn til. Men samtidig var fornuften redd for om jeg kom til å takle det, hva om det ble for mye for meg, etc. Jeg hørte lenge på denne "frykten". Men sorgen over det manglende andrebarnet var så intens at jeg ikke klarte leve med dem. 

Hadde heller mange lange samtaler med mannen, hvor vi snakket om hva vi kunne gjøre om det ble tøft med to barn, så på økonomi om vi kunne gå ned i stilling, skaffe hushjelp, sjekket hvilke hjelp vi kunne få utenfra, etc. 

Vi fikk barn nr 2, og til nå, når han er blitt to år, har det gått over all forventning. 

Men det har man jo ingen garanti for. Jeg har vært heldig, rett og slett. 

Anonymkode: 50834...461

[AnonymBruker]

Ikke bare få barn for å få barn. 
Tenk også på fremtiden om det skulle skje noe. Kan du ta vare på dem? 

Anonymkode: 57617...47e

[AnonymBruker]

Føler så med deg! Jeg har et barn fra før og ønsker meg så sårt en til! Er også under 25. men redd for konsekvensene av det.

Men det er faktisk vårt liv og vi som skal leve med avgjørelsene våre. Jeg vil ikke bli gammel og angre på at jeg ikke fikk et barn til bare for at alle andre ikke skulle dømme meg (som er min frykt).

Anonymkode: 6d5b7...e72

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg trenger nok å få det ut en plass..?

jeg har to flotte barn, alder er 1 og 2,5 år… jeg elsker dem! Jeg har fortsatt ikke kommet meg i jobb etter sist fødsel for et år siden, fordi jeg er i bad shape… hodet mitt samarbeider ikke, og jeg sliter med fatigue.. hodet mitt går basicly fra dag til dag, og ingenting kan planlegges på en måte… 

Mitt forrige svangerskap var veldig ugreit. Jeg hadde svangerskapsdepresjon, jeg sleit med bekken fra uke 7, jeg var utrolig sliten hele tiden og alt var bare på en mørk plass. Likevel, så kort tid etterpå, og jeg er hjemme med de to elsklingene mine hver dag, så har jeg et så sterkt ønske om å få en til tett… det har kommet som et slag i ansiktet mitt den siste perioden. Hadde barn nr3 helt i halsen frem til nå i det siste… nå er det nesten blitt et desperat ønske. Altså, hva er galt med meg? Jeg sørger nesten litt, fordi jeg føler på en måte at så lenge jeg ikke klarer å hå i jobb, hvorfor er det da «nødvendig» å få en til..? Men jeg ønsker det virkelig, og jeg ønsker det mest av alt for mine to små som får et søsken.. dette er sårt. Jeg er i min beste alder, super fruktbar, mannen min vil også ha en til ganske snart - og det som bekymrer meg er at formen min skal komme å buttfucke meg… er det noen her som har kjent på dette? Er det noen her som har vært i en slik situasjon? Hva gjorde dere videre med dette? «Fulgte du hjertet», eller foret du frykten?

Anonymkode: ec99c...02f

jeg tenker at noen ønsker er irrasjonelle og at man må bruke hodet foran hjertet noen ganger.  

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ønske og trang om å få barn, har ikke noe med fornuften å gjøre. 

Jeg slet også veldig med kvaler. Jeg slet veldig etter å ha fått mitt første barn.

Hjertet mitt verket etter å få et barn til. Men samtidig var fornuften redd for om jeg kom til å takle det, hva om det ble for mye for meg, etc. Jeg hørte lenge på denne "frykten". Men sorgen over det manglende andrebarnet var så intens at jeg ikke klarte leve med dem. 

Hadde heller mange lange samtaler med mannen, hvor vi snakket om hva vi kunne gjøre om det ble tøft med to barn, så på økonomi om vi kunne gå ned i stilling, skaffe hushjelp, sjekket hvilke hjelp vi kunne få utenfra, etc. 

Vi fikk barn nr 2, og til nå, når han er blitt to år, har det gått over all forventning. 

Men det har man jo ingen garanti for. Jeg har vært heldig, rett og slett. 

Anonymkode: 50834...461

men ts har allerede to

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

men ts har allerede to

... og så? Man kan da vel ønske et tredje barn like sterkt som jeg ønsket meg et andre barn? 

Anonymkode: 50834...461

[Gjest Anonymus Notarius]

Når du er så ung, kan du vel vente noen år før du får nummer 3. Det er vel ikke sånn at du må få nummer tre NÅ eller aldri? 

[AprilLudgate]

Du har fatigue.

Da klarer du ikke en til, så enkelt er det. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

... og så? Man kan da vel ønske et tredje barn like sterkt som jeg ønsket meg et andre barn? 

Anonymkode: 50834...461

man bør ikke få alt man ønsker seg. Hun er ikke helsemessig i form til et barn til. Jeg ønsker meg en stor villa. Betyr ikke at det er lurt av neg å ta opp et stort forbrukslån for i det hele tatt å få råd til det