Håpløs romantiker eller en god nr.2

[AnonymBruker]

Har i mine noen å 20 års liv noe håpløst datingliv.. For noen år siden ble jeg kjent med ei flott jente og ble fort forelsket. Etter en lang høst og vinter, innså hun at hun også hadde følelser for meg. Men med de mulighetene hun hadde da, valgte hun noen andre, og jeg satt igjen med et knust hjerte og mange spørsmål.

Tiden gikk og jeg startet i ny jobb. Der fikk jeg fort øye og sansen for ei jente som jobbet på en annen avdeling i samme bedrift. Vi har til tider møttes i forskjellige jobbsituasjoner, men har egentlig aldri snakket og blitt kjent med hverandre. Men når vi har møttes i forbifarten har vi hatt blikkontakt og hilst på hverandre. 

Under årets julebord bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk til å bli bedre kjent med henne om muligheten bydde seg. Dette skjedde ikke før vi møttes senere på kvelden på det lokale utestedet. Musikken var høy så det å føre en samtale ble noe vanskelig, men vi ble enige om at vi skulle finne oss et nach når utestedet stengte. 

Rett før stengetid ser jeg at hun er på tur ut sammen med en annen fyr, jeg får kontakt med henne og spør hvor det er nach. Ender opp med å dra med en annen kollega og går etter. Det tar ikke lang tid før vi når de igjen, og etter 20 meter er det jeg som går ved siden av henne! Kommer da i god snakk med henne. Utover nachet sitter vi å snakker en del, og siden hun ikke er lokal spør jeg om hvor hun skal overnatte. Får da til svar at hun skal til en venninne som bor ca 20 minutter unna. Jeg tilbyr henne da et gjesterom som jeg har, siden jeg bor i nærheten. Etter en stund får jeg henne med hjem, ting skjedde og vi våknet i samme seng. På morgenen fortsatte praten og jeg har nå fått et flott bilde av hvordan hun er som person - En slik person jeg kunne tenkt meg å bli sammen med..

Har skrevet til henne at det har vært trivelig å kunne funnet på noe med henne senere, noe hun er enig i, men dagene skulle vært lengre enn 24 timer.. Har også tilbydd skyss og gjesterom nå til helgen, siden hun skal på julebord med avdelingen sin på jobb. Noe hun var takknemmelig for.

Er redd for at jeg er litt for masete og frempå, men sitter igjen veldig rådvill og igrunn fortvilet. Er villig til å strekke meg veldig langt når det kommer til et forhold jeg har lyst på. Men er redd jeg ødelgger for meg selv da disse mulighetene er av de skjeldne for meg..

Noen kloke hoder som vil komme med noen meninger? 

 

 

Anonymkode: 74ccb...380

[AnonymBruker]

Høres jo ut som at hun er interessert i deg. Hadde invitert henne på en date, eller spurt om hun ville finne på noe konkret. Dersom hun sier det ikke passer eller lignende så ligger vel ballen hos henne. Ville ikke maset mer etter det. Du får bare se an hvordan kontakten flyter. Er det alltid du som tar kontakt kan det vere lurt å roe litt ned.

 

Forsto forresten ingenting av overskriften din

Anonymkode: ee0de...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forsto forresten ingenting av overskriften din

Overskriften er nok slik fordi jeg har noe variert resultat når det kommer til dating og fremgangsmåte. Jeg har som regel ikke gått ut seirende, altså blitt en god nr 2..

Anonymkode: 74ccb...380