Jeg gruer meg til å avslutte terapi... Hvem er jeg uten?

[AnonymBruker]

Jeg fyller snart 19 år. Har gått til bup minst en gang i uka siden jeg var 13.

Jeg har vært igjennom mange forskjellige behandlere og psykologer. Fram til jeg var 15 ble jeg behandlet for moderat/alvorlig depresjon og de siste årene for anoreksi.

Jeg hadde nylig overføring til VOP, og den nye psykologen har beregnet avslutning i januar. 

Jeg gruer meg sånn. Jeg har liksom den ene timen i uka hvor noen setter av tid til meg. Hvor jeg blir hørt. Hvor noen bryr seg om det jeg føler. Nå forsvinner det.

Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. Jeg er bare så redd. Skjønner ikke hva jeg skal ta meg til. 

Anonymkode: 144f4...b6f

[AnonymBruker]

Du må si dette til psykologen neste gang du er der

Anonymkode: 3b627...84b

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen om det. Kanskje er oppfølging av psykisk helse i kommunen et alternativ i overgangen. 

Anonymkode: 4f073...0ee

[AnonymBruker]

Du burde snakke med fastlegen din det er  sikkert en dyktig psykolog ansatt i kommunen du kan bli henvist til. ❤️

Anonymkode: d99b6...ebf

[AnonymBruker]

Hvis du får deg venner eller kjæreste så forsvinner nok det behovet for da har du andre som bryr seg. (og de bryr seg på ekte, ikke bare jobbmessig som en psykolog) 

Anonymkode: 12667...d84