Hvordan var det for deg å flytte sammen? Verre/bedre enn forventet?

[AnonymBruker]

Vi planlegger å flytte sammen. Men jeg er så redd fordi vi begge er rotete. Hans leilighet er et "høl", han har hund jeg er allergisk mot som han vil holde i en egen del av huset vi skal leie, han eier ingen bil, han er ekstremt usunn og sliter med å endre vaner, han kan bli for sliten til å hjelpe til selv om han prøver. Jeg frykter at han ikke vil ta økonomisk ansvar (muligens uten grunn), og at jeg må gjøre alt praktisk, være sjåfør og ivareta utgifter. På den positive siden snill, god til å kommunisere, definitivt opptatt av forholdet. Hvordan var det for deg å flytte sammen - som du forventet, bedre eller verre? 

Anonymkode: 70c00...6ac

[AnonymBruker]

Vi fikk det mye bedre etter vi flyttet sammen, men nå kjente vi hverandre så utrolig godt fra før. Vi var allerede veldig gode på kommunikasjon, og var/er veldig like. Vi har lyst til de samme tingene, har ambisjoner og mål. 
 

Hvorfor vil du flytte inn med kjæresten din? Høres ut som at det kan bli mye konflikter og dritt. Har dere vært sammen lenge? 

Anonymkode: d05b0...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Hvorfor vil du flytte inn med kjæresten din? Høres ut som at det kan bli mye konflikter og dritt. Har dere vært sammen lenge? 

Anonymkode: d05b0...ee8

Vi har vært sammen litt over ett år. Jeg vil flytte sammen med han fordi jeg elsker han og fordi jeg ønsker å dele livet med noen. Hadde jeg turt å stole på det han sier og ikke det han gjør hadde dette kunnet gå greit. Men jeg synes det er lite handling bak de fine ordene. Det er nok evnen og ikke viljen det skyldes. Hadde vi vært engler og levd i en åndelig verden uten en praktisk dimensjon hadde alt vært perfekt.

Anonymkode: 70c00...6ac

[AnonymBruker]

Stol alltid mer på handling enn ord. Han kommer ikke til å bli bedre og flinkere av at dere bor sammen.

 

Anonymkode: e18b1...c86

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi planlegger å flytte sammen. Men jeg er så redd fordi vi begge er rotete. Hans leilighet er et "høl", han har hund jeg er allergisk mot som han vil holde i en egen del av huset vi skal leie, han eier ingen bil, han er ekstremt usunn og sliter med å endre vaner, han kan bli for sliten til å hjelpe til selv om han prøver. Jeg frykter at han ikke vil ta økonomisk ansvar (muligens uten grunn), og at jeg må gjøre alt praktisk, være sjåfør og ivareta utgifter. På den positive siden snill, god til å kommunisere, definitivt opptatt av forholdet. Hvordan var det for deg å flytte sammen - som du forventet, bedre eller verre? 

Anonymkode: 70c00...6ac

Jeg kan ikke fatte at du synes det virker interessant å bo sammen med en slik mann? 

Han er rotete, har en hund du er allergisk mot, er usunn og blir altfor fort sliten når han skal hjelpe.... Det kanskje verste er dog at han "sliter med å endre vaner". Hvordan har du tenkt at dette skal bli? 

Høres for øvrig ut at du tenker at ting skal gå seg til, eventuelt at du skal klare å forandre han. Det er en umulig jobb, og et svært dårlig utgangspunkt. 

Min erfaring er at du får det du går inn i. Kanskje fint i starten, men i lengden sklir det ut. 

[AnonymBruker]

Vi fikk det bedre. Men så er mannen jeg flyttet sammen med i utgangspunktet ryddig av seg, liker å gjøre arbeid for å lage et hyggelig hjem og er arbeidsom. Han har også økonomien på stell, og vi var åpne om begges økonomi før vi flyttet sammen. 

Jeg må innrømme at med de rammene du beskriver så hadde ikke jeg valgt å flytte sammen. Jeg tror ikke kjærligheten blomstrer om arbeidet er veldig skjevfordelt, og jeg trenger at det er rimelig ryddig og rent hjemme for å ha det bra. En av tingene jeg vurderte samboeren min på da vi møttes var nettopp hvordan han hadde det hos seg. Både renslighet og estetisk sans. Det er jo viktige ting i et samliv.

Anonymkode: d2313...928

[SPOCA]

Det er når man flytter sammen man virkelig lærer hverandre å kjenne, tenker jeg. Vi ble samboere omtrent med en gang, og det føltes helt naturlig. Enten fungerer det, eller så fungerer det ikke. Enkelt og greit. Man vet ikke før man har prøvd.

Ville dog opprettet samboerkontrakt for å være på den sikre siden.

[AnonymBruker]

samboerkontrakt i sikre siden som SPOCA formidler. 

Man flytter før eller siden sammen og det er det som ofte kommer frem om man passer for hverandre eller ei. Synes det er fint å prøve og se hva som fungerer i hverdagen eller ikke. 

Flyttet sammen med kjæresten litt under et halvt år, og jeg var heller ikke mest ryddige på grunn av bodde trangt og uten oppvaskmaskin og krevde mye for å ha det ryddig. Kjæresten min har opplevd depresjon under studietiden og sluttet og heller startet å jobbe, men vanene fra nedstemte perioden var utfordrende for han å endre i forbindelse med struktur i husarbeid. 

Jeg var fast bestemt at det skal være struktur og fint hjemme her vi flyttet sammen, at man rydder opp etter å ha spist med engang, støvsuge relativt ofte, og legger ting på plass etter seg, vaske klærne jevnlig.

Fra tidlig av er viktig at begge bidrar, og jeg var nødt til å ta opp par ganger om at jeg finner meg ikke i at jeg tar mye av ansvaret og det er essensielt at han tar tak i det hvis det skal fungere i sikt (det er spesielt viktig hvis man ønsker seg barn i sikt). Det har endret seg av den grunn og blitt bra, men da må man ha plan for fordeling av husarbeid, og det er nødt til at kjæresten din gjennomfører det også. 

Er man konsistent er det overaskende lett å endre vaner. 

Anonymkode: 81e4f...3dc

[AnonymBruker]

Hadde hvertfall aldri flyttet sammen med en som du beskriver. 

Flyttet med en ryddig, renslig mann med alt på stell men fikk fortsatt mye av ansvaret selv når vi ble samboere. Det kjipeste var mye mer krangling

Anonymkode: 932e7...946

[AnonymBruker]

Oi, jeg ville aldri flyttet sammen om situasjonen er slik du beskriver. I det minste må du sørge for at dere har en felleskonto til fellesutgifter, hvor dere begge setter inn likt beløp, og alle utgifter går derfra. Du skal overhodet ikke besørge alt. 

Og sørg for å ha en backup-løsning... Da vi flyttet sammen, flyttet mannen inn til meg, men beholdt leiligheten sin noen måneder, til vi hadde funnet ut at dette samboerskapet faktisk var liv laga. 

For oss funket det helt sjokkerende bra. Men vi er veldig like. Vi er begge ryddige, begge opptatt av å ta ansvar, og begge like økonomiske. Jeg hadde ikke flyttet sammen med et rotehode som jeg ikke stolte på kom til å ta sin del av økonomien. 

Anonymkode: a8fec...18f

[Chailatte]

Om dere er klare for å flytte sammen er det bare dere som vet - det er dere som kjenner hverandre og deres forhold. Det høres ut som du er veldig klar over hvilke utfordringer dere kan komme til å få, så det er bedre å ta tak i det først som sist. Sett dere ned, prat ordentlig, legg en plan. Det er også veldig bra at dere leier sammen før dere eventuelt kjøper sammen - dette kan være deres lille testperiode. 

Selv flyttet vi sammen etter 8 måneder fordi det var riktig for oss og vi elsker å bo sammen. Men så er vi også veldig like, og vi er totalt ærlig med hverandre på alle plan, slik som våres forventninger, følelser og økonomi. Nå har vi leid sammen en god stund og er forlovet, så nå kjøper vi bolig og tar neste steg. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har vært sammen litt over ett år. Jeg vil flytte sammen med han fordi jeg elsker han og fordi jeg ønsker å dele livet med noen. Hadde jeg turt å stole på det han sier og ikke det han gjør hadde dette kunnet gå greit. Men jeg synes det er lite handling bak de fine ordene. Det er nok evnen og ikke viljen det skyldes. Hadde vi vært engler og levd i en åndelig verden uten en praktisk dimensjon hadde alt vært perfekt.

Anonymkode: 70c00...6ac

Hvorfor vil du dele livet med en du ikke stoler på? 🤣. Du motsier deg selv her, for meg virker det ikke som at forholdet deres er så bra at dere burde flytte sammen. Dere har mye å jobbe med, evt passer dere kanskje ikke sammen. 

Anonymkode: d05b0...ee8

[AnonymBruker]

For meg var den mange hakk ned i livskvalitet. Man får aldri vært alene, uansett hva du skal så sitter det noen i nærheten av deg. Du har ingenting personlig lenger. Rett og slett grusomt. Det livet var jeg ferdig med i førstegangstjenesten. Dere høres i tillegg veldig ulike ut.

Anonymkode: 2f573...f0c

[AnonymBruker]

Det er ingenting som er bedre enn å bo alene. Dessverre er jo samfunnet lagt opp til at man skal finne noen å dele livet med, flytte inn sammen, få barn og ha det temmelig A4 og gørr kjedelig sammen i 10-15år før man ikke gidder mer

Anonymkode: f1567...736

[AnonymBruker]

Jeg (k44) flyttet inn med samboeren min (m22) etter ett år. Vi ble sammen for 4 år siden og har nå barn nr på vei. Vi gikk fra å ha det bra til enda bedre.

Anonymkode: b9a33...2bd

[Gjest Made4u]

Nå bor jeg alene som single nå, men de gangene jeg har vært i seriøse forhold og vært samboer, jeg synes det var fine opplevelser. Nå valgte vi det jo selv, så det var jo noe begge to ville og da går det også som regel greit tenker jeg.

Klart det å bo sammen, det gir forholdet en helt annen dimensjon enn å bo hver for seg. Så jeg tenker at dersom jeg sauser meg sammen med noen igjen, det vet jeg jo ikke om skjer, da er sjansene naturlig nok store for at jeg ville flyttet sammen med henne og hadde jo naturlig nok håpet at hun ville det samme.

Frister ikke all verden å over tid være i et forhold hvor man ikke går til det skritt å flytte sammen, men klart man bor hver for seg i starten og så føler man naturlig nok på hva man vil med forholdet.

Så min anbefaling er helt klar, flytt sammen dersom tiden er inne og dere er klar for å ta forholdet videre til en ny dimensjon. Det aller meste ved å bo sammen, det synes jeg at er bra.

[Trolltunge]

Jeg ville nok ikke flyttet sammen med en slik mann, men om du absolutt vil det vil jeg anbefale deg at dere har avtaler- skriftlig- om både fordeling av husarbeid og det økonomiske FØR dere flytter sammen, og at du er 100% innstilt på at det dere avtaler er er så avtalt at du ikke "bare hjelper litt" med det han skal gjøre, eller tar litt mer av det økonomiske ansvaret, fordi...

Egentlig burde alle som flytter sammen ha slike skriftlige avtaler, og være dønn innstilt på å holde dem og kreve at de holdes, innen man flytter sammen, men ekstra viktig når du er usikker på hvordan han blir å bo med. 

Vil også anbefale deg at han får en del ansvar som får store konsekvenser dersom det ikke gjøres. Som å handle, lage mat, vaske klær. Om han kun har ansvar for å støvsuge, rydde, vaske og andre ting som ikke gir andre konsekvenser enn utiltalende bolig, da er det for enkelt å utsette/la være. 

Vær grei, men vær aldri dumsnill. Han er en voksen mann, så han må selvfølgelig være en voksen partner. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke flyttet med en som er rotete og som du er allergisk mot hunden til... det er jo oppskriften på at det ikke vil fungere.

Vi fikk det bedre når vi flyttet sammen. Hadde avstandsforhold og fikk endelig tid sammen, har alltid hatt det fint men det ble enda bedre enn vi hadde trodd. Vi er begge ryddige og hjelper hverandre.

Anonymkode: a8303...bd3

[AnonymBruker]

For oss var det en skuffende opplevelse å flytte sammen. Partner er super på alle måter, men det er hverdagsligheten kommer gradvis krypende og legger seg som en grå hinne over alt det magiske. Vi ble særboere etter noen år, og det reddet forholdet.

Anonymkode: c0087...f26

[Zenobia]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde jeg turt å stole på det han sier og ikke det han gjør hadde dette kunnet gå greit. Men jeg synes det er lite handling bak de fine ordene.

Les det du skriver her. Hva synes du? Hvordan ville du rådet en venninde som sa noe sånt (og de andre bekymringene du nevner) om den hun vurderte å dele livet med?

Ikke hør på hva han sier – se på hva han gjør.

Hva sier mavefølelsen?

Jeg beklager at jeg avsporer ved å helle kaldt vann i ditt nyforelskede, brusende blod. Det er din fremtid, dine ressurser og din beslutning. Noen spørsmål du ikke trenger å besvare i tråden, men som kan være verdt for deg å vurdere: Hva sier dine kloke venninder? Har han godt rykte på  seg i sin bekjentskapskrets?  Er han til å stole på? Hvordan behandler han sine venner og nære slektninger? Jeg er så gammeldags at jeg spør deg: hvilket inntrykk gir han dine foreldre? Ser de at han snakker mye og handler lite?

Skriv en liste over hva din drømmepartner skal bidra med (i handling), og se hvor mange du kan huke av.

 Jeg beklager igjen disse skarpe ord – jeg kjenner jo ingen av dere. Alle kan love gull og grønne skoger, men ikke alle kan levere. Lykke til!

Endret 24. november 2022 av Zenobia