Vi står sammen etter utroskap - men jeg sliter inni meg. Til deg som står i et forhold som jobbet seg gjennom utroskap:

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Oppdatering!

Han fridde i dag🙈 jeg sa ja!

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Kanskje lurt å finne ut av samlivet før man gifter seg?

Anonymkode: 7561f...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kanskje lurt å finne ut av samlivet før man gifter seg?

Anonymkode: 7561f...f8c

Jepp. Det er det vi jobber med, blir ikke bryllup neste år!

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 10.01):

Jeg er hun kona som oppdaget at mannen hadde et emosjonelt forhold til ei på jobben. De har ikke vært fysiske, men min mann var på vei ut av vårt forhold - men har endt opp med å bli og mener bestemt at han vil være her. Han gjorde det slutt, pakket klærne sine og dro, men så kom han tilbake allerede dagen etterpå og ønsket ikke dette allikevel.

Til dere som tenker: "Hvordan kan du vite at han ikke var fysisk med henne?" - jeg vet at dette var emosjonelt. Jeg er sikker. Ellers hadde jeg nok ikke vært i dette forholdet fremdeles. Tror jeg. 

Iallfall....Dum, i totalt sjokk og full av forvirrelse som jeg var, ble jeg bare SÅ utrolig glad for at han kom tilbake. Det kan virke som om sjokket over å miste min kjære slik, helt uforventet og spontant, gjorde så det eneste fokuset JEG hadde var å beholde han.

Og her sitter jeg da, jeg ville jo aldri ut. Jeg elsker mannen min, men jeg spør meg selv om det jeg holder fast ved er den han var for meg FØR alt dette skjedde. Jeg stoler ikke på mine egne følelser for han nå. Jeg stiller meg selv hundre spørsmål i alle retninger.

"Er jeg dum som lar han bli?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han var villig til å gå?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han falt for en annen?"

og:

Kan jeg virkelig kunne elske han slik jeg hele veien har gjort, fra nå og for alltid?

Jeg elsket jo han ubetinget hele veien, og jeg var virkelig 100% lykkelig ....og uvitende. Så nå står jeg her da, og vil jo ikke ut av forholdet. Vi har barn sammen. Et helt liv. Samtidig føler jeg meg bare dønn trist. For en stygg stemme hvisker hele tiden: "Han elsker jo ikke deg...husk - han ville forlate deg.....han falt for henne.. han var villig til å ofre hele familien sin for henne....han elsker ikke deg...du kan bli, men da lever du en løgn...." 

Og slik hvisker den følelsen meg i øret, døgnet rundt. 

Hvordan skal jeg kunne vite (retorisk spm) om denne mannen elsker meg, eller om han bare ble av fornuft. Praktiske ting. Familie. Hus. Lån. 

Så jeg leter etter deg som har opplevd lignende.

Leter etter deg som stod i det og nå i etterkant kan si at det funket.

Og om det funket, hvor lang tid tok det?

Hva gjorde sånn at du slo deg til ro med at det antagelig bare var en bommert?

Jeg skjønner at kun tiden vil kunne gi meg svar, men ønsker også å høre noen erfaringer.

Hilsen trist og forvirret kvinne.

 

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Jeg holder også ut med en knust og iskaldt hjerte. Blir til barna er store. Glemmer det aldri. 

Anonymkode: 62fe8...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg holder også ut med en knust og iskaldt hjerte. Blir til barna er store. Glemmer det aldri. 

Anonymkode: 62fe8...bad

Så lei for det😔❤️

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så lei for det😔❤️

Anonymkode: 9d4f6...0dc

❤️

Anonymkode: 62fe8...bad

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom en liknende situasjon, bare det var meg som var emosjonelt utro. På den tiden hadde jeg det ikke bra med daværende partner og for å skåne han fra smerten pakket jeg sakene mine og dro. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre det slutt, og angret dagen etter (som din mann gjorde) Uten å være helt sikker kan det være din mann ønsket det samme som meg: Å skåne deg fra smerten, selv om et brudd i seg selv er smertefullt nok. Man kan også se på det som å rømme fra problemet, være feig kanskje, men noen mennesker er bare sånn dessverre. I mitt tilfelle endte vi opp med å prøve å fikse våre problemer før jeg innså at valget om å dra var riktig for oss. Jeg dro og så meg aldri tilbake igjen. Siden lever han et lykkelig forhold med en annen, uvitende om at jeg var utro da vi var sammen. Jeg tenker det er best sånn, og jeg ønsker han virkelig alt godt med ny dame. 
 

Ikke helt det du spør etter, men kanskje det kan hjelpe litt på tankene. Gjør det som er best for deg! 

Anonymkode: 62534...59c

[avent]

Fikk du svar på hvorfor han egentlig kom tilbake? Jeg mener at fyren må jo ha tenkt en god del på hvorfor han vil bryte ut av et forhold når en har mange år sammen, felles bolig,unger, gjeld osv! Tenkte han ikke over konsekvensene ved et brudd før han plutselig dumpet deg ?

Tror faktisk at fyren hadde hatt godt av en realitetsorientering før før du lot han flytte hjem igjen. Hadde aldri latt han flytte hjem igjen før jeg fikk hvorfor han plutselig angret seg og ville komme hjem igjen etter en dag borte fra deg. 

Jeg hadde nok lurt på om han kom tilbake for de rette grunnene,altså at han elsket deg og barna og at han innså at han kom til å miste det beste i livet for en flørt på jobben som ikke engang hadde vært fysisk.. Eller ble han rett og slett dumpet av hun andre som egentlig bare så på han som en liten flørt, en hun fikk oppmerksomhet og bekreftelse ifra og som hun egentlig ikke så på som noe mer, kanskje hun ikke hadde noen planer om å bli stemor, eller gå fra mann og barn om hun også hadde det ?

Tror du muligens har latt han slippe for lett unna. Du burde ha vært hardere mor han og fått han til å skjønne at det hele ikke var like lett for deg og at du faktisk trengte å tenke deg om om du faktisk ville ha han tilbake, han fortjener å være på pinebenken etter å ha gjort noe sånt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har vært igjennom en liknende situasjon, bare det var meg som var emosjonelt utro. På den tiden hadde jeg det ikke bra med daværende partner og for å skåne han fra smerten pakket jeg sakene mine og dro. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre det slutt, og angret dagen etter (som din mann gjorde) Uten å være helt sikker kan det være din mann ønsket det samme som meg: Å skåne deg fra smerten, selv om et brudd i seg selv er smertefullt nok. Man kan også se på det som å rømme fra problemet, være feig kanskje, men noen mennesker er bare sånn dessverre. I mitt tilfelle endte vi opp med å prøve å fikse våre problemer før jeg innså at valget om å dra var riktig for oss. Jeg dro og så meg aldri tilbake igjen. Siden lever han et lykkelig forhold med en annen, uvitende om at jeg var utro da vi var sammen. Jeg tenker det er best sånn, og jeg ønsker han virkelig alt godt med ny dame. 
 

Ikke helt det du spør etter, men kanskje det kan hjelpe litt på tankene. Gjør det som er best for deg! 

Anonymkode: 62534...59c

Takk for svar. Alle svar og nyanser hjelper på godt og vondt, så setter pris på det❤️

Det beste hadde helt klart vært om jeg ikke visste noenting, men sånn er det jo dessverre ikke. Ikke at jeg ønsker å være naiv eller uvitende, men mest da det har skapt SÅ mye bråk for oss.

Kan jeg spørre deg hvor lang tid det tok før du innså at det ikke var rett og det ble endelig slutt?

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

avent skrev (4 timer siden):

Fikk du svar på hvorfor han egentlig kom tilbake? Jeg mener at fyren må jo ha tenkt en god del på hvorfor han vil bryte ut av et forhold når en har mange år sammen, felles bolig,unger, gjeld osv! Tenkte han ikke over konsekvensene ved et brudd før han plutselig dumpet deg ?

Tror faktisk at fyren hadde hatt godt av en realitetsorientering før før du lot han flytte hjem igjen. Hadde aldri latt han flytte hjem igjen før jeg fikk hvorfor han plutselig angret seg og ville komme hjem igjen etter en dag borte fra deg. 

Jeg hadde nok lurt på om han kom tilbake for de rette grunnene,altså at han elsket deg og barna og at han innså at han kom til å miste det beste i livet for en flørt på jobben som ikke engang hadde vært fysisk.. Eller ble han rett og slett dumpet av hun andre som egentlig bare så på han som en liten flørt, en hun fikk oppmerksomhet og bekreftelse ifra og som hun egentlig ikke så på som noe mer, kanskje hun ikke hadde noen planer om å bli stemor, eller gå fra mann og barn om hun også hadde det ?

Tror du muligens har latt han slippe for lett unna. Du burde ha vært hardere mor han og fått han til å skjønne at det hele ikke var like lett for deg og at du faktisk trengte å tenke deg om om du faktisk ville ha han tilbake, han fortjener å være på pinebenken etter å ha gjort noe sånt.

Ja han sa at han ikke skjønte helt realiteten av noe før han fysisk var borte. Før han fysisk satt alene og kjente på at «nå er det meg alene og de er der». Han beskrev det som at det hele bare hadde føltes som en slags vond «uvirkelighet» fram til da, og at det å fysisk bevege seg bort gjorde så han skjønte/våknet.

Jeg har stilt meg de samme spørsmålene som du stiller, tusen ganger. Jeg får aldri vite. Nå vet jeg ikke om du har lest hele tråden, men han møtte ikke henne den ettermiddagen han dro, og han satt med mammaen sin + broren sin som også kom innom, og gråt hele kvelden. Vi har hverandre på slikt kart på tlf så dette vet jeg stemmer.

Det betyr selvfølgelig ikke at han ikke kan ha hatt noe kontakt med henne, men jeg klarer ikke helt se at årsak til at han kom tilbake var da han ble dumpet. Jeg har flere grunner til å tenke sånn, men i fare for å avsløre oss her inne vil jeg ikke nevne dem.

Jeg er iallfall så godt som helt sikker på at han ikke var med henne den dagen og i følge hans egen mor brøt han helt sammen hjemme hos henne. Hun bor ikke langt unna, så noen lang samtale med den andre kvinnen kan han heller ikke ha hatt.

Jeg har også skrevet tidligere i tråden om hvorfor jeg lot han komme hjem. Jeg lot han ikke komme hjem dagen etter, men en uke senere. Min far var personen som mente at det å nekte han å komme hjem, ikke var en god ide. Jeg tok min pappas råd. Jeg var sykt usikker selv, og følte som du skriver: at det jo var alt for lett. Allikevel kom pappa med såpass gode argumenter, så jeg lyttet på det.

Slik jeg ser det trengte han en sjokkopplevelse/realitetssjekk, som han antagelig fikk da han fysisk dro. Det er også sånn han selv beskriver det.

Alt i alt, er det kun han som vet. Jeg står i en vanskelig posisjon hva angår det. Alt med dette har vært og er vanskelig.

Setter veldig pris på at du tok deg tid til å skrive. Føles faktisk godt at folk bryr og engasjerer seg❤️

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk for svar. Alle svar og nyanser hjelper på godt og vondt, så setter pris på det❤️

Det beste hadde helt klart vært om jeg ikke visste noenting, men sånn er det jo dessverre ikke. Ikke at jeg ønsker å være naiv eller uvitende, men mest da det har skapt SÅ mye bråk for oss.

Kan jeg spørre deg hvor lang tid det tok før du innså at det ikke var rett og det ble endelig slutt?

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Jeg har full forståelse for at det har skapt mye problemer for dere. Å oppleve noe sånt er ikke bra for noen - i det store og hele. Jeg har angret på at jeg var utro den gangen og har aldri vært det siden. Det kan jo være at han har innsett at det er deg han vil være med og at han aldri vil gjøre noe slikt igjen. Nå som dere har holdt sammen etter noe sånt ville jeg gitt det litt tid før du eventuelt bryter. Men det aller viktigste å tenke på er hva som er best for DEG! ❤️ 
 

Vi prøvde i ca 6 mnd før jeg innså at det ikke funket for meg og jeg flyttet ut. Det skal også nevnes at vi begge var unge og uten barn. 

Anonymkode: 62534...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har full forståelse for at det har skapt mye problemer for dere. Å oppleve noe sånt er ikke bra for noen - i det store og hele. Jeg har angret på at jeg var utro den gangen og har aldri vært det siden. Det kan jo være at han har innsett at det er deg han vil være med og at han aldri vil gjøre noe slikt igjen. Nå som dere har holdt sammen etter noe sånt ville jeg gitt det litt tid før du eventuelt bryter. Men det aller viktigste å tenke på er hva som er best for DEG! ❤️ 
 

Vi prøvde i ca 6 mnd før jeg innså at det ikke funket for meg og jeg flyttet ut. Det skal også nevnes at vi begge var unge og uten barn. 

Anonymkode: 62534...59c

Takk for svar igjen❤️

Jeg ønsker jo i grunn bare å leve med han, men så er det denne følelsen av hva jeg skylder «hun i speilet», er det rett for henne?

(Pleier å prøve å se på meg selv som en tredjeperson noen ganger, for å tenke klarere.)

Jeg tror iallfall han nå vet hvor lite verdt et slikt sidesprang evt er💔

Så får man håpe på det beste. Kanskje dette gjør oss sterkere dersom vi klarer å stå sammen.

Anonymkode: 9d4f6...0dc