Vi står sammen etter utroskap - men jeg sliter inni meg. Til deg som står i et forhold som jobbet seg gjennom utroskap:

[AnonymBruker]

Jeg fersket min mann i utroskap. Ikke fysisk eller emosjonelt. Han søkte spenning og bekreftelse over nett. Det har tatt mange år med hardt arbeid å komme dit vi er nå. Det hadde heller aldri gått dersom han ikke hadde jobbet med å vinne tilbake tillit, søkt profesjonell hjelp og lagt seg helt flat. Han fikk fysiske reaksjoner da han ble avslørt, og har brukt hver dag siden på å prøve å rette opp. Nå, flere år senere, har vi det fint sammen. Jeg vil likevel si at jeg aldri vil bli den jeg en gang var.

Anonymkode: 2ab40...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

TS her. Takk for mange gode svar.

På godt og vondt, svarene altså.
Det er vel dette som gnager ved meg, at jeg frykter at han faktisk ikke virkelig elsker meg. Jeg tiltror han at han på det beste kanskje selv "tror" han gjør det. Jeg vet heller ikke hvordan han skal få overbevist meg om noe annet. Da måte han vært ekstremt påskrudd og virkelig vist meg det daglig gjennom små og store ting.

Derimot har vi vært sammen en del år, hverdagen tusler. Små barn i hus, travle hverdager osv osv.
Det er ikke så mye tid til selve parforholdet, selv om vi etter alt dette - faktisk har tatt oss mer tid enn noengang.

Jeg har tattt meg selv i å prøve å pynte meg enda mer, (var ganske glad i å pynte meg fra før av), tenker gjennom hva jeg har på meg, har ordnet dater, han har ordnet dater, vi snakker om ting vi skal gjøre framover, vi finner stor glede i å gjøre ting sammen med barna.

Også føler jeg meg samtidig SÅ dum overfor meg selv. Hvorfor skal jeg gidde å løfte en finger, sier jeg til meg selv. Så gjør jeg det allikevel. For jeg vil jo virkelig ikke at han skal kunne si at jeg ikke var bra nok. 

Psykisk indre kamp dette. Man går imot egne prinsipper, mister seg selv, finner seg selv og leter etter seg selv. Den man nå plutselig påtvunget "har blitt" gjennom alt dette.
 

Jeg skjønner at denne er vanskelig. Man kan vel aldri være 100% sikker på noe, men i akkurat denne saken er jeg faktisk ganske så sikker. Jeg vil ikke gå inn på det da det vil avsløre litt for mye, som jeg frykter kan igjenkjennes. 

Jeg har venninner som har vært emosjonelt utro, som aldri gikk lengre enn intens flørting, bilder, telefoner etc. Så det er absolutt mulig å "kun være emosjonelt" utro. På lik linje som fysisk utro, foregår det emosjonelt utroskap. Det ene utelukker overhodet ikke det andre, og i denne situasjonen er jeg veldig sikker på at det kun var emosjonelt. Jeg hadde faktisk foretrukket et engangsligg, over et emosjonelt forhold med følelser.

Jeg er blid og glad i heimen. Jeg vil si at jeg overfor han er som jeg var før. Det jeg kjenner og føler på har jeg også nevnt for han, og jeg går faktisk til en terapeut hver andre uke, for å få luftet disse tankene med noen som kan håndtere dem.
Han vil ikke gå i terapi, han sier det blir alt for mye fokus på "konflikten" og tid vi heller kan bruke på oss. Han er ikke en person som liker å snakke om følelser.

Dette er utrolig sårt, og veldig vanskelig.

Jeg tilgir han handlingen. Det har jeg allerede gjort. Derimot sitter jeg igjen med følelser jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere. Og emosjonelt utro eller ei, så er det spm om hvorvidt han KAN elske meg når han gjorde det han gjorde, som jager meg mest. Og pga det, skjer det også ting med mine følelser.


 

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Du bør lese boken - tenk som en munk. Den setter ord på mange viktig elementer vi mennesker trenger for å leve et harmonisk og «lykkelig» liv.  Og så vil jeg si at barn gjennomskuer lett når ting skurrer i et forhold. Barn er ekstremt plastiske og tåler mer enn man tror, så lenge de vet sånn noenlunde hva som skjer og hvorfor.

Barn lærer av sine foreldre på godt og vondt.

Respekt er en ekstremt viktig kjærlighetserklæring. 
mannen din - som har vært utro- vil ikke gå i terapi når du Både foreslår det og ber om det?!?!? Han virker ikke særlig lysten på å fikse det som er feil, kanskje han bare venter på riktig tidspunkt for å dra igjen og trenger større mot, eller bedre, det er du som tar valget for ham. Han kan framskynde det ved å være ekstra kjip.

Hvis man har tenkt å gå er det viktig å være klar for det - både emosjonelt og særlig økonomisk!!!!!

pass i hvertfall på at du ikke kommer sakterut fremover økonomisk.

du bør lytte til magefølelsen din.

Anonymkode: c6f54...bfd

[AnonymBruker]

Selvsagt elsker han deg ikke. Jeg skjønner ikke hva det er å lure på egentlig. Han har sviktet deg på det groveste, såret deg og skadet deg. Det gjør man ikke mot den man elsker. 

Verken du eller han har forstått hva kjærlighet er. 

Du er selvutslettende og han en drittsekk. Det du føler på er usunt, noe sykelig, og ikke kjærlighet. 

Sorry TS, det der blir aldri bra igjen. 

Anonymkode: e6d77...938

[AnonymBruker]

Hvordan skal han reparere det han har gjort? 

Anonymkode: f3f97...427

[AnonymBruker]

Du høres ut som har du har bestemt deg at dette ikke blir å gå, med tanke på at du allerede har laget en tråd her om det.

Du blir aldri å klar å stole på han igjen, fordi er man "utro" så gjør man det igjen 100% sikkert.

Anonymkode: 5b19f...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du høres ut som har du har bestemt deg at dette ikke blir å gå, med tanke på at du allerede har laget en tråd her om det.

Du blir aldri å klar å stole på han igjen, fordi er man "utro" så gjør man det igjen 100% sikkert.

Anonymkode: 5b19f...64b

Ser det er flere andre innlegg her jeg ønsker å svare på, bare tenkte å ta denne først.

Jeg har absolutt ikke bestemt meg. Jeg ønsker å få dette til å gå, men er vel mer redd for å være naiv og tro det er en mulighet, om det feks ikke er det.

Skjønner også at det ikke finnes noe sort hvitt svar på dette, men andres erfaringer skal man ikke nedvurdere.

Jeg tror forøvrig ikke på "En gang utro - alltid utro". Sett nok i livet til at dette ikke stemmer.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er ikke sant. I løpet av et langt liv er det fullt mulig å forelske seg i en annen enn partneren. Vil faktisk påstå at det har skjedd de aller fleste. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren. Og slike forelskelser går som regel over.

Anonymkode: 05e5e...eb4

TS her. Dette sier faktisk terapeuten min også. Det kan likegjerne være en flukt, som forelskelse. Bra er det jo uansett ikke, men det skjer utvilsomt det også.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dersom det skal funke må han sette inn støtet og dere må ha noen strenge regler for å bygge tillit igjen. Dersom disse reglene brytes/ ikke tas seriøst ville jeg vurdert å spare meg selv for mer smerte. Tror absolutt man kan jobbe seg gjennom men da må personen vise alvor. 

Anonymkode: b029f...02b

TS her. 

Enig med deg. Vi har satt grenser nå, altså gått gjennom det da ting jo har skjedd og forholdet nå er noe annet enn før. "Nytt forhold/forsøk" = nye grenser. Iallfall en fin tid for å se på det og snakke om det, friske opp. Som alt annet i livet, endrer nok dette seg også.

Om han begynner å bryte noen av disse grensene, er jeg ferdig. Jeg kommer ikke til å prøve og prøve og prøve. Det vet jeg.

 

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (9 timer siden):

TS,

Du tok et valg å satse videre, et valg som på en måte binder deg. Hvis du nå blir så utrygg og usikker at du på grunn av det går mot samlivsbrudd... så vil du sette deg selv i en vanskelig situasjon. Vanskligere enn den er i nå. Tenker jeg.

Jeg har opplevd å tilgi og prøve videre flere ganger i et nå tidligere ekteskap. Men som du leser i tråden, så betyr ikke min historie at det ikke er sjanse, og jeg angrer ikke på at jeg prøvde. Det hjalp på videre, ikke minst når hun nå i 15 år har prøvd å få meg tilbake. For meg har det hjulpet på å få et endelig avslutt, ved å prøve.

Nei, du kan aldri være sikker, men det var du ikke innen.

Tror du må gjøre dette mindre levende i livet ditt. Ikke lag tråder på KG, ikke kverne det i samtaler med han eller andre, hvis du ikke får et alt for sterkt behov for snakke. Hver gang du snakker om dette, eller tenker på det så vil du hjelpe til å holde det i livet i bevisstheten din.

Ellers beskriver du det som han ikke trenger å investere så mye i deg. Det er du som er "driveren" i forholdet. Her bør det nok til endring. En investering kan være at han drar til noen profesjonell å sorterer ting, og lærer seg om hvordan være en trofast partner. Ikke parterapi (som er et merkelig konsept, par er to mennesker, et par kan ikke få terapi... og er ikke mulig å være en god terapeut hvis man skal være det til begge i et par) men individuell oppfølgning. Still det som krav for å fortsette. Er ikke en motsetning mot det jeg skrev tidligere.

Bare noen tanker.

Lykke til.

Ts her.

Takk for fint svar ❤️ 

Bet meg godt merke i det du skrev her:

1."Tror du må gjøre dette mindre levende i livet ditt. Ikke lag tråder på KG, ikke kverne det i samtaler med han eller andre, hvis du ikke får et alt for sterkt behov for snakke. Hver gang du snakker om dette, eller tenker på det så vil du hjelpe til å holde det i livet i bevisstheten din.

2.Ellers beskriver du det som han ikke trenger å investere så mye i deg. Det er du som er "driveren" i forholdet. Her bør det nok til endring"

Svar til 1: Det tror jeg nemlig er veldig korrekt tenkt. Dette må ikke få ha så stort fokus i hverdagen. Tiden hjelper meg, men jeg må nå muligens pushe meg selv enda hardere for å faktisk dytte bort tankene. De dumme tankene altså.

Svar til 2: Det er helt riktig. Jeg føler faktisk at det nå er jeg som jobber for forholdet, og ikke han. Jeg VET at han på sin måte jobber, men jeg savner at han jobber "mot" meg, altså i min retning. Føler han burde nærmet seg meg veeedlig mye mer enn det han gjør.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

Hvordan skal han "vinne" deg? 

Anonymkode: f3f97...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært utro og gikk tilbake til mannen min igjen, så kanskje jeg kan svare på dette med å elske...

Litt bakgrunn: Jeg var utro fordi jeg ikke var lykkelig. Utad fremsto vi kanskje lykkelige, men jeg hadde kommunisert til mannen min at jeg var ulykkelig over lang tid. Det var ting jeg ønsket meg fra han, som han ikke ville gi. Jeg vet ikke om han var så lykkelig heller, men han er vokst opp med at man holder ut for ungenes skyld. Jeg har vokst opp med at man absolutt ikke skal holde ut, man lever bare en gang, man fortjener å være lykkelig. På tross av dette hadde jeg ingen konkrete planer om å forlate han akkurat da. Vi hadde hus, gjeld, barn og bikkje, det var mest praktisk å bli.

Men så traff jeg noen som var alt jeg drømte om. Det var ikke planlagt, det skjedde nesten uten at jeg merket det selv. Plutselig var jeg dypt forelsket og skjønte at jeg måtte bryte ut av ekteskapet. Jeg flyttet for meg selv og var helt sikker på valget mitt. Men mannen min var ikke enig. Han ville gjerne prøve igjen. Den gangen var jeg ikke så sikker på om han gjorde det fordi han elsket meg, eller fordi det var praktisk, men jeg følte at jeg skyldte han å gi det et forsøk. Og ungene. Så jeg flyttet hjem.

Jeg hadde dyp kjærlighetssorg, samtidig som jeg hadde liten tro på forholdet vårt. Det var ikke en ideell start. Det hjalp ikke at vi gikk til en samlivsterapeut som sa rett ut at mannen min aldri kunne gi meg det jeg trengte, og at jeg burde gå. Men dagene og ukene gikk, og så holdt vi sammen. Og utrolig nok ble det bedre. Jeg hadde ingen tro på at folk kan forandre seg, men mannen min ble faktisk en bedre ektemann. Mest av alt ble jeg imponert over måten han taklet utroskapen på. Han tok sin del av skylden og grillet meg aldri på detaljer. Han krevde selvfølgelig full åpenhet, tilgang til telefon osv, men jeg hadde ikke noe å skjule, så det var greit for meg.

Sakte men sikkert begynte jeg å falle for han igjen. Men jeg tror ikke jeg virkelig elsket han før etter en  god stund. Vi var gode venner og det var god stemning, men jeg skal være ærlig på at det tok tid. Og kanskje gjorde det det for han også. Men vi fikk til slutt et bedre forhold enn det vi hadde. Dette er 15 år siden, ungene har flyttet ut, gjelden er betalt og bikkja er død. Han har ingen grunn til å holde ut med meg, han er her fordi han elsker meg. Og jeg elsker han. Jeg kan fremdeles få sommerfugler i magen når han kommer inn i rommet, samtidig som han er min beste venn. 

Jeg ser jo at situasjonen er forskjellig fra din. Du var lykkelig og dette slo ned som en bombe. Men jeg ville bare fortelle at det kan bli bra igjen. Til og med bedre.

Anonymkode: 8c9e0...bfb

Tusen tusen takk for at du delte dette. Dette var både trist og herlig å lese, samtidig. Alt på en gang.

Kan jeg spørre deg hvor lenge du bodde for deg selv? Da du flyttet? Kanskje den avstanden gjorde deg/dere godt?
 

Jeg er SÅ glad for å høre at det ordnet seg for dere! Det gir både håp og mot ❤️ så tusen takk som delte dette.
Jeg kommer igjen og igjen tilbake til dette med tid. Man må antagelig gi livet litt mer tid. La det komme andre impulser imellom og rett og slett MASSE tid. Ikke sikkert det alltid funker, men dette er de "onde" dagene, og jeg ønsker virkelig å klare dette!

Det slo ned som em bombe for meg ja, det som gjør det ekstra vanskelig. Måtte håndtere et sjokk uten like, oppå alt annet.

 

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan skal han "vinne" deg? 

Anonymkode: f3f97...427

Vinne meg? Skjønner ikke. Han vant meg for mange år siden.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg fersket min mann i utroskap. Ikke fysisk eller emosjonelt. Han søkte spenning og bekreftelse over nett. Det har tatt mange år med hardt arbeid å komme dit vi er nå. Det hadde heller aldri gått dersom han ikke hadde jobbet med å vinne tilbake tillit, søkt profesjonell hjelp og lagt seg helt flat. Han fikk fysiske reaksjoner da han ble avslørt, og har brukt hver dag siden på å prøve å rette opp. Nå, flere år senere, har vi det fint sammen. Jeg vil likevel si at jeg aldri vil bli den jeg en gang var.

Anonymkode: 2ab40...fb4

TS her. Så fint at han viste innsats og la seg flat. Det tror jeg er HELT elementært. Det savner nemlig jeg litt.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt elsker han deg ikke. Jeg skjønner ikke hva det er å lure på egentlig. Han har sviktet deg på det groveste, såret deg og skadet deg. Det gjør man ikke mot den man elsker. 

Verken du eller han har forstått hva kjærlighet er. 

Du er selvutslettende og han en drittsekk. Det du føler på er usunt, noe sykelig, og ikke kjærlighet. 

Sorry TS, det der blir aldri bra igjen. 

Anonymkode: e6d77...938

TS her. Jeg vet at jeg elsker han. Beklager, men der lar jeg ingen fortelle meg noe annet.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan skal han reparere det han har gjort? 

Anonymkode: f3f97...427

TS her. Tid, tålmodighet, ydmykhet og hardt arbeid.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du bør lese boken - tenk som en munk. Den setter ord på mange viktig elementer vi mennesker trenger for å leve et harmonisk og «lykkelig» liv.  Og så vil jeg si at barn gjennomskuer lett når ting skurrer i et forhold. Barn er ekstremt plastiske og tåler mer enn man tror, så lenge de vet sånn noenlunde hva som skjer og hvorfor.

Barn lærer av sine foreldre på godt og vondt.

Respekt er en ekstremt viktig kjærlighetserklæring. 
mannen din - som har vært utro- vil ikke gå i terapi når du Både foreslår det og ber om det?!?!? Han virker ikke særlig lysten på å fikse det som er feil, kanskje han bare venter på riktig tidspunkt for å dra igjen og trenger større mot, eller bedre, det er du som tar valget for ham. Han kan framskynde det ved å være ekstra kjip.

Hvis man har tenkt å gå er det viktig å være klar for det - både emosjonelt og særlig økonomisk!!!!!

pass i hvertfall på at du ikke kommer sakterut fremover økonomisk.

du bør lytte til magefølelsen din.

Anonymkode: c6f54...bfd

"...kanskje han bare venter på riktig tidspunkt for å dra igjen og trenger større mot, eller bedre, det er du som tar valget for ham. Han kan framskynde det ved å være ekstra kjip."

TS her.

Dette er helt klart en mulighet, og jeg prøver å forberede meg, samtidig som det er vanskelig når han hardnakket påstår han ikke skal NOE sted noensinne.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ser det er flere andre innlegg her jeg ønsker å svare på, bare tenkte å ta denne først.

Jeg har absolutt ikke bestemt meg. Jeg ønsker å få dette til å gå, men er vel mer redd for å være naiv og tro det er en mulighet, om det feks ikke er det.

Skjønner også at det ikke finnes noe sort hvitt svar på dette, men andres erfaringer skal man ikke nedvurdere.

Jeg tror forøvrig ikke på "En gang utro - alltid utro". Sett nok i livet til at dette ikke stemmer.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Hva med selvrespekt, ts? Fortjener du ikke bedre enn dette her? 

Anonymkode: 6ca37...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her. Jeg vet at jeg elsker han. Beklager, men der lar jeg ingen fortelle meg noe annet.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

AB sier jo at HAN ikke elsker deg. 

Anonymkode: 6ca37...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2022 den 12.39):

Jeg opplevde det samme og følelsen av å ikke være bra nok, pen nok, elsket nok, spennende nok, og å aldri kunne stole helt og holden på han igjen den gikk aldri over. Det er mitt største feilsteg i livet å ta han tilbake og bruke år av livet på å kjempe beinhardt for noe som uansett ikke kunne repareres og jeg burde ha slått opp og gått videre med en gang. 

Anonymkode: 4c3f2...e1e

Det er dette jeg frykter mest. Om det ender opp sånn.

Hilsen TS
PS: Jeg er lei for at du måtte oppleve det

Anonymkode: 9d4f6...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Tid, tålmodighet, ydmykhet og hardt arbeid.

Anonymkode: 9d4f6...0dc

Er han ydmyk? 

Anonymkode: f3f97...427