Når skal det roe seg? Gift, barn og håpløst forelsket i en annen

[AnonymBruker]

Nå har det vart i et år. Jeg har prøvd alle triks:

Holde meg unna - hjalp ikke. Vi møtes gjennom jobben uansett.

Bytte jobb - går ikke. Finnes ikke andre jobber her jeg bor med like gode vilkår og like god lønn.

Se etter hans dårlige sider - hjelper meg ikke. Alle har vi dårlige sider. 

Når skal det gå over? Kommer det til å gå over? Bør jeg bare skilles fra mannen og se hva som skjer med han andre? Jeg er jo glad i mannen min, men elsker jeg han når jeg har falt sånn for en annen?

Anonymkode: 9a40d...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå har det vart i et år. Jeg har prøvd alle triks:

Holde meg unna - hjalp ikke. Vi møtes gjennom jobben uansett.

Bytte jobb - går ikke. Finnes ikke andre jobber her jeg bor med like gode vilkår og like god lønn.

Se etter hans dårlige sider - hjelper meg ikke. Alle har vi dårlige sider. 

Når skal det gå over? Kommer det til å gå over? Bør jeg bare skilles fra mannen og se hva som skjer med han andre? Jeg er jo glad i mannen min, men elsker jeg han når jeg har falt sånn for en annen?

Anonymkode: 9a40d...aaa

La det gå. 
 

Folk kjemper jo ikke for hverandre lenger. Hva skjer om du skiller deg, blir sammen med den nye flammen og etter noen år får øynene på en ny flamme? Man må bruke hodet. Folk skiller seg altfor lett nå om dagen. Og tenk på barna dine. 

Anonymkode: 2234c...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå har det vart i et år. Jeg har prøvd alle triks:

Holde meg unna - hjalp ikke. Vi møtes gjennom jobben uansett.

Bytte jobb - går ikke. Finnes ikke andre jobber her jeg bor med like gode vilkår og like god lønn.

Se etter hans dårlige sider - hjelper meg ikke. Alle har vi dårlige sider. 

Når skal det gå over? Kommer det til å gå over? Bør jeg bare skilles fra mannen og se hva som skjer med han andre? Jeg er jo glad i mannen min, men elsker jeg han når jeg har falt sånn for en annen?

Anonymkode: 9a40d...aaa

Du spør om du elsker han når du har falt sånn for en annen. 

Jeg sitter i andre enden. Jeg er kona som oppdaget at mannen hadde et emosjonelt forhold til ei på jobben. De har ikke vært fysiske, men min mann var på vei ut av vårt forhold - men har endt opp med å bli og mener bestemt at han vil være her.

Jeg sitter å stiller meg de samme spørsmålene du stiller, bare fra andre siden.

"Er jeg dum som lar han bli?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han var villig til å gå?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han falt for en annen?"

Jeg elsket jo han ubetinget hele veien, og jeg var virkelig 100% lykkelig og uvitende. Så nå står jeg her da, og vil jo ikke ut av forholdet. Vi har barn sammen. Et helt liv. Samtidig føler jeg meg bare dønn trist. For en stygg stemme hvisker hele tiden: "Han elsker jo ikke deg...husk - han ville forlate deg.....han falt for henne.. han var villig til å ofre hele familien sin for henne....han elsker ikke deg...du kan bli, men da lever du en løgn...." 

Og slik hvisker den følelsen meg i øret, døgnet rundt. 

Var faktisk i ferd med å opprette en egen tråd, før jeg så din. Så jeg skal klippe ut noe her for å lage en egen, men det passet så godt inn her også, så ville gjerne svare deg.

Hva føler du for mannen din da?
Har du hatt sex med "han andre"?
Har du dårlig samvittighet?

Tror det essensielle her er hva du føler og hvor du står. Skjønner at det ikke kan være lett.

Anonymkode: 91cad...dae

[AnonymBruker]

Viss du vil skille deg uavhengig av den andre, så gjør du det. 

Anonymkode: 14b9b...ddf

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å gå over om du kun fokuserer på han andre. Du må lære deg å overse tanker om han, og flytte de over på noe annet. Og for å komme over han må du finne tilbake til mannen din, det gjør du ved å fokusere på han og dere. Det skjer ikke av seg selv.

Kan anbefale mindfulness for å lære seg å styre egne tanker.

Og selvfølgelig elsker du mannen din selv om du er betatt av en annen. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 79096...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nå har det vart i et år. Jeg har prøvd alle triks:

Holde meg unna - hjalp ikke. Vi møtes gjennom jobben uansett.

Bytte jobb - går ikke. Finnes ikke andre jobber her jeg bor med like gode vilkår og like god lønn.

Se etter hans dårlige sider - hjelper meg ikke. Alle har vi dårlige sider. 

Når skal det gå over? Kommer det til å gå over? Bør jeg bare skilles fra mannen og se hva som skjer med han andre? Jeg er jo glad i mannen min, men elsker jeg han når jeg har falt sånn for en annen?

Anonymkode: 9a40d...aaa

Du har jo langt fra «forsøkt alt». Man velger, ts, sine følelser. Velg de du har valgt for denne mannen bort. Eller velg bort det forholdet du har nå. 

Ditt problem nå er ikke at du er «håpløst forelsket». Det er at du ønsker å ha både et trygt forhold og et eventyr. Og da  du avtale å ha et åpent forhold. Som er en reell og grei mulighet, men som altså må avtales.
 

Men denne myten om at følelser er magisk-mystiske og kaster seg over oss - det er en myte. Vi velger våre følelser. Vi pleier dem som varer.

Anonymkode: 9ee8a...712

[AnonymBruker]

Hva er det i han på jobb du ikke finner i mannen din? 

Anonymkode: de62e...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Men denne myten om at følelser er magisk-mystiske og kaster seg over oss - det er en myte. Vi velger våre følelser. Vi pleier dem som varer.

Anonymkode: 9ee8a...712

Dette stemmer overhode ikke. Man kan ikke velge følelser. Hilsen INFJ

Anonymkode: e75bc...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette stemmer overhode ikke. Man kan ikke velge følelser. Hilsen INFJ

Anonymkode: e75bc...1d6

Det kan man.

Hilsen INTJ

Anonymkode: 3b0f9...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan man.

Hilsen INTJ

Anonymkode: 3b0f9...c00

😅 typisk INTJ

Anonymkode: e75bc...1d6

[ntrane]

infj eller hva man skal være er bare BS og ikke akseptert i vitenskapen. ikke la en teit test definere deg. vær litt smartere.

Ts, forelskelse og det som er er bare en illusjon. la oss si du går etter han på jobben, du skiller deg og du begynner å ligge med han på jobben. så viser det seg at han vil bare bruke deg som sprutbøtte. du må ta inn over deg hva forelskelse er og ta styring på følelseslivet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg sitter i andre enden. Jeg er kona som oppdaget at mannen hadde et emosjonelt forhold til ei på jobben. De har ikke vært fysiske, men min mann var på vei ut av vårt forhold - men har endt opp med å bli og mener bestemt at han vil være her.

Jeg sitter å stiller meg de samme spørsmålene du stiller, bare fra andre siden.

"Er jeg dum som lar han bli?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han var villig til å gå?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han falt for en annen?"

Jeg elsket jo han ubetinget hele veien, og jeg var virkelig 100% lykkelig og uvitende. Så nå står jeg her da, og vil jo ikke ut av forholdet. Vi har barn sammen. Et helt liv. Samtidig føler jeg meg bare dønn trist. For en stygg stemme hvisker hele tiden: "Han elsker jo ikke deg...husk - han ville forlate deg.....han falt for henne.. han var villig til å ofre hele familien sin for henne....han elsker ikke deg...du kan bli, men da lever du en løgn...." 

Og slik hvisker den følelsen meg i øret, døgnet rundt. 

Selv om det HAR vært sånn, så er ikke ting statisk. Det er ikke sånn at fordi han tenkte sånn for x antall år siden, så tenker og føler han det samme nå. Det er mye mulig at han både elsker deg og ikke kunne funnet på å rote med noen andre lengre. 

Anonymkode: dc88f...0a6

[Vera]

Det roer seg kanskje om du klarer å sette barnet ditt foran deg selv?

Skal barnet virkelig gå gjennom en skilsmisse og miste samvær med sine foreldre - fordi du er forelsket? 
Det er egoistisk rett og slett. 
 

Noe av det mest traumatiske et barn kan oppleve er skilsmisse.

[AnonymBruker]

ntrane skrev (7 minutter siden):

infj eller hva man skal være er bare BS og ikke akseptert i vitenskapen. ikke la en teit test definere deg. vær litt smartere.

Ts, forelskelse og det som er er bare en illusjon. la oss si du går etter han på jobben, du skiller deg og du begynner å ligge med han på jobben. så viser det seg at han vil bare bruke deg som sprutbøtte. du må ta inn over deg hva forelskelse er og ta styring på følelseslivet ditt.

Vel, vi kan allikevel være enige om at mennesker er forskjellige. 

Ikke alle kan velge eller velge bort sine følelser. 

Anonymkode: e75bc...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du spør om du elsker han når du har falt sånn for en annen. 

Jeg sitter i andre enden. Jeg er kona som oppdaget at mannen hadde et emosjonelt forhold til ei på jobben. De har ikke vært fysiske, men min mann var på vei ut av vårt forhold - men har endt opp med å bli og mener bestemt at han vil være her.

Jeg sitter å stiller meg de samme spørsmålene du stiller, bare fra andre siden.

"Er jeg dum som lar han bli?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han var villig til å gå?"
"Kan han VIRKELIG elske meg, når han falt for en annen?"

Jeg elsket jo han ubetinget hele veien, og jeg var virkelig 100% lykkelig og uvitende. Så nå står jeg her da, og vil jo ikke ut av forholdet. Vi har barn sammen. Et helt liv. Samtidig føler jeg meg bare dønn trist. For en stygg stemme hvisker hele tiden: "Han elsker jo ikke deg...husk - han ville forlate deg.....han falt for henne.. han var villig til å ofre hele familien sin for henne....han elsker ikke deg...du kan bli, men da lever du en løgn...." 

Og slik hvisker den følelsen meg i øret, døgnet rundt. 

Var faktisk i ferd med å opprette en egen tråd, før jeg så din. Så jeg skal klippe ut noe her for å lage en egen, men det passet så godt inn her også, så ville gjerne svare deg.

Hva føler du for mannen din da?
Har du hatt sex med "han andre"?
Har du dårlig samvittighet?

Tror det essensielle her er hva du føler og hvor du står. Skjønner at det ikke kan være lett.

Anonymkode: 91cad...dae

Det gjør vondt å lese hvordan du har det. Jeg kan ikke en gang prøve å forstå følelsen, men jeg vet det må gjøre vondt. 
Selv har jeg ikke fortalt mannen min om «den andre.» Da vet jeg at han hadde pakket en bag og dratt. Jeg hadde antageligvis aldri snakket med han igjen, og for barnas skyld, kan jeg ikke fortelle ham noe. Dermed går jeg rundt og faker. Han hjemme vet dog at noe er galt, og vi har slitt oss imellom en stund. Vi har faktisk slitt lenger enn han andre har vært i bildet. 
 

Men for å svare deg på spørsmålene dine.

Jeg er glad i mannen min. Han er god, snill og en bra far. Men jeg vet som sagt ikke om jeg elsker han lenger.

Nei, jeg har ikke hatt sex. Og JA, jeg har dårlig samvittighet. Konstant dårlig samvittighet.

Ts

 

Anonymkode: 9a40d...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette stemmer overhode ikke. Man kan ikke velge følelser. Hilsen INFJ

Anonymkode: e75bc...1d6

 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det kan man.

Hilsen INTJ

Anonymkode: 3b0f9...c00

Hva snakker dere om? INTJ? INFJ?

Ts

Anonymkode: 9a40d...aaa

[BlåNatt]

Du har allerede lagt det gå for langt, ts! Noe av ansvaret man har når man er gift/i forhold er å ikke la følelser for andre tar overhånd. Etter mange år med samme partner vil man mest sannsynlig ikke være stupforelsket lenger og det må man godta. Og ja, det finnes MANGE flotte og interessante mennesker der ute i verden, sikkert tusenvis man kunne passet bedre sammen med en den man har endt opp med.

Men da må man tenke hvilke verdier man selv har. Tenker man at forhold skal være midlertidig og at det er i menneskets natur og ha kortvarige forhold? Eller tenker man at man er gift i gode OG onde dager? Valget er ditt, og velger du å stå i det og være der for familien må du kjempe en stor kamp (mot deg selv) når du har latt følelsene for en annen gå for langt. Du kan jo prøve å se for deg hvordan det er å være den som blir bedratt.

Lykke til 

Endret 24. november 2022 av BlåNatt

[AnonymBruker]

Vera skrev (39 minutter siden):

Det roer seg kanskje om du klarer å sette barnet ditt foran deg selv?

Skal barnet virkelig gå gjennom en skilsmisse og miste samvær med sine foreldre - fordi du er forelsket? 
Det er egoistisk rett og slett. 
 

Noe av det mest traumatiske et barn kan oppleve er skilsmisse.

Skjønner hvor du vil, men nå har det seg slik at nær 50 % av alle barn opplever at mor og far går fra hverandre uansett. Det går som regel bra med disse. Mener du jeg potensielt skal bite tenne sammen og leve resten av mitt liv med en jeg ikke elsker? Hva med mannen min, holder jeg ikke han for narr da?

Ts

Anonymkode: 9a40d...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det gjør vondt å lese hvordan du har det. Jeg kan ikke en gang prøve å forstå følelsen, men jeg vet det må gjøre vondt. 
Selv har jeg ikke fortalt mannen min om «den andre.» Da vet jeg at han hadde pakket en bag og dratt. Jeg hadde antageligvis aldri snakket med han igjen, og for barnas skyld, kan jeg ikke fortelle ham noe. Dermed går jeg rundt og faker. Han hjemme vet dog at noe er galt, og vi har slitt oss imellom en stund. Vi har faktisk slitt lenger enn han andre har vært i bildet. 
 

Men for å svare deg på spørsmålene dine.

Jeg er glad i mannen min. Han er god, snill og en bra far. Men jeg vet som sagt ikke om jeg elsker han lenger.

Nei, jeg har ikke hatt sex. Og JA, jeg har dårlig samvittighet. Konstant dårlig samvittighet.

Ts

 

Anonymkode: 9a40d...aaa

Fælt å si det, men ikke fortell han om den andre. DERIMOT vil jeg råde deg til å gjøre det, dersom du en dag velger å gå. Vil du vite hvorfor? Fordi det vil gjøre det veldig mye lettere for din nåværende mann, å gå videre. Han vil slippe å gå å lure hele livet. Du skal isåfall videre uansett sant, så om du virkelig er glad i han - gi han den. Totalt uselvisk og vanskelig avgjørelse, men da vet DU inni DEG at du gjorde noe rett.

Jeg vil også råde deg til å ikke ha sex. Ikke før du evt har gått. 
Det at du har dårlig samvittighet, forteller meg at du fremdeles elsker han.

Ta vare på det ❤️ prøv å finn noe med han, som du en gang begynte å elske. Om ikke for å bli, så for å tillate deg selv å kjenne på følelsen igjen.

Anonymkode: 91cad...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fælt å si det, men ikke fortell han om den andre. DERIMOT vil jeg råde deg til å gjøre det, dersom du en dag velger å gå. Vil du vite hvorfor? Fordi det vil gjøre det veldig mye lettere for din nåværende mann, å gå videre. Han vil slippe å gå å lure hele livet. Du skal isåfall videre uansett sant, så om du virkelig er glad i han - gi han den. Totalt uselvisk og vanskelig avgjørelse, men da vet DU inni DEG at du gjorde noe rett.

Jeg vil også råde deg til å ikke ha sex. Ikke før du evt har gått. 
Det at du har dårlig samvittighet, forteller meg at du fremdeles elsker han.

Ta vare på det ❤️ prøv å finn noe med han, som du en gang begynte å elske. Om ikke for å bli, så for å tillate deg selv å kjenne på følelsen igjen.

Anonymkode: 91cad...dae

😢❤️ Takk.

 

Anonymkode: 9a40d...aaa