Jeg blir psykisk sliten av meg selv..

[AnonymBruker]

Takk til deg som tar deg tid til å lese og svare meg❤️

Jeg blir psykisk sliten av meg selv… Jeg er en jente på 20 år som ble diagnosert med adhd da jeg var 12 år. Jeg har alltid hatt problemer med meg selv, så lenge jeg kan huske. Men de siste årene har jeg begynt å tenke at det kanskje kan være noe mer enn bare adhd. 

Kort fortalt:

Jeg har alltid hatt oppturer og nedturer gjennom hele livet, men det er jo vanlig - alle har jo det.  Jeg vil beskrive meg selv som en ganske sårbar og sint person. Jeg har ingen venner og sliter med skyldfølelse, traumer fra barndommen og forlatt av far (fikk mye stygt kastet i trynet før han dro). Jeg ble mobbet på vgs og droppet ut før jeg rakk å fullføre, så nå er jeg for det meste bare hjemme. Jeg sliter en del med angst   og får mamma til å handle for meg når jeg trenger noe, dette er vell mest på grunn av alle menneskene som var kjipe mot meg bor i nærheten og jeg ikke ønsker å møte på dem. Jeg sliter også med å få i meg mat og sulter meg selv ganske ofte. Uansett så er vell hovedproblemet  mitt at jeg har perioder hvor jeg blir denne fantastiske jenten som jeg beundrer når jeg er «meg selv». Jeg begynner å se for meg en lys framtid og planlegger alt som skal skje om jeg skal oppnå - og jeg er så selvsikker på at jeg klarer det der og da. Jeg begynner å trene, spise bra, jobbe og gå daglige turer som er bra for helsa mi når jeg bare sitter hjemme vanligvis. Men etter 2 uker så faller alt sammen og jeg er tilbake til å deppe i sengen, spise lite, hate livet og ikke se for meg en framtid. Slik har livet mitt vært de siste 2 årene. 2 uker med lykke hvor jeg jobber med meg selv og målene jeg ønsker å oppnå også havner jeg på bunnen igjen  

Det er slitsomt og jeg skjønner ikke hvorfor jeg er slik. Jeg har begynt å tenke at jeg kanskje kan være bipolar og at jeg derfor har så mange unormale oppturer og nedturer?

Setter pris på tips og råd

Anonymkode: e59b7...9cb

[AnonymBruker]

Tenker også at det kan være bipolar. Så snakk med fastlegen din om hvordan du har det og be om utredning.

Anonymkode: fd345...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker også at det kan være bipolar. Så snakk med fastlegen din om hvordan du har det og be om utredning.

Anonymkode: fd345...288

Fastlegen min vet jeg er ustabil, men hun mener alt er på grunn av Adhd’en min.. Hun mener det er vanlig å ha slike perioder når man har Adhd. Må også legge til at i de dårlige periodene sover jeg 12 timer eller mer fordi kroppen min er så sliten og dette mener hun også er pga Adhden. Men hun er en god fastlege så jeg har alltid tenkt at hun har rett, men det føles ikke normalt å ha det slik

Anonymkode: e59b7...9cb

[AnonymBruker]

Ingen?🙁

Anonymkode: e59b7...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen?🙁

Anonymkode: e59b7...9cb

Slapp av. Det er knapt 10 min siden du postet hovedinnlegget og du har allerede fått et svar. 

Anonymkode: 113fe...8b3

[Kullsyrevann]

Man skiller mellom bipolar type 1 og 2, du kan lese om forskjellene her . Man skal være forsiktig med å diagnostisere seg selv, men uansett så er det alltid en lur idé å oppsøke hjelp hvis man sliter. Har du dialog med fastlege utover det du skriver, går du til psykolog eller har henvisning og utredning som venter? Har du vært innom DPS før?

Fikk selv diagnosen i tjueårene, og vil oppfordre deg til å søke hjelp så fort som mulig. Psykiske lidelser er ikke noe å skamme seg over, men det er mye sorg i det å se tilbake på år brukt på å tryne for så å reise seg opp igjen. Uansett hva slags diagnose man har, eller ikke har, så skal man ikke gå rundt å ha det slik som du beskriver.

Uansett om du har diagnosen eller ikke så er rutine, søvnhygiene og god ernæring essensielt. Det å ha en dårlig livsstil er ille nok for de som er A4, men for de som allerede har sårbarheter er det totalt katastrofe. Jeg sier ikke at du skal dra den helt ut, men ta vare på den fysiske helsa, så er det lettere for det psykiske å følge etter. 

Rent personlig så byttet jeg fra en eldre lege med utdaterte holdninger til en ung person i starten av trettiårene. De er som regel mer oppdatert på psykofarma, behandlinger og har ofte et mer skjerpet blikk når det kommer til diagnoser som kan falle under radaren. De er også ivrige på å praktisere det de kan da det ikke er så lenge siden de fullførte studiet. Jeg fullførte skolen, pisket meg selv til å fungere og ble ikke fanget opp før jeg ble innlagt. Hvis du opplever den mildere varianten, hypomani, kan det godt være at du og andre bare tolker det som økt livslyst og godt humør. Men man kan bli veldig sliten av det og bli deprimert når ting går nedover. Syns det er rart at legen din ikke tenker over at det går an å ha mer enn én diagnose?

Anbefaler deg å gå innom legelisten.no og lese tilbakemeldinger. Alder, kjønn og alt det der er ikke nødvendigvis noe som bestemmer hvor flinke og empatiske legene er, men jeg gikk fra å stange hodet i veggen med fastlegen til å få et helt nytt liv. Så vurder det hvis det er ledige fastleger der du bor. Man kan bytte 2-3 ganger i året såvidt jeg husker. Eller gi det et hardt forsøk til, også bytt.

Noe som er lurt når man skal stille diagnose er å få inn familiemedlemmer som kan beskrive hvordan de tolker din situasjon og hvordan du er, da kan legen høre fra både deg og de som står deg nærmest. Det som er frustrerende med bipolar er at man ikke helt oppfatter hvilken tilstand man glir inn i og det er vanskelig å huske hvordan man var da man var oppe vs nede. Har flere ganger tatt meg selv i å tenke "hvordan kom jeg hit egentlig?". Behandlingene jeg gikk til før jeg ble diagnostisert ble også avsluttet og påstartet her og der fordi jeg gikk fra syk (deprimert) til frisk (hypoman) om hverandre, det var veldig krevende for meg og sløsing av ressurser for samfunnet. Kanskje du burde skrive journal for å lettere se tilbake på hvordan du føler deg over lengre perioder? Finne et mønster?

Husk at du kjenner deg best, fastlegen vet ikke hva som foregår på innsiden og hvordan du har det 24/7. Stå på kravene dine!

Nå har du fått et langt og godt svar av meg, fikk helt vondt av å lese innlegget ditt. Igjen - uansett hva du lider av så fortjener du å bli hørt, sett og tatt på alvor. Legen din er ikke en psykolog eller en psykiater, de har en tendens til å glemme det noen ganger. Det blir bedre, men man må i mange tilfeller kjempe for det og trå utfor komfortsonen. Jeg sier det rett ut - mange fastleger er overarbeidet, opplever tidspress og ser ikke lenger enn sin egen nesetipp. Men det er også mange skjulte juveler der ute, de som har flinke fastleger er heldige folk! Anbefaler deg å lytte til podcaster eller lese om mennesker som er bipolare hvis du vil høre flere personlige historier også kan du se om det er noe du kjenner deg igjen i. Det som står på helsenorge er en veldig generell beskrivelse. Bipolar lidelse er på et større spekter enn det folk tror, selv om det samme går igjen.

For all del ikke gå på tiktok og lytt til mennesker som spekulerer, det er en større trygghet i å se til mennesker som har vært gjennom mølla og fått konstatert en diagnose. 

Vil bare presisere at jeg ikke er interessert i å nikke med hodet her og bekrefte det du spør etter, jeg kjenner jo ikke deg. Jeg er ikke lege eller annet helsepersonell. Men jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, og det å endelig få vite at det var en grunn til problemene mine og at det var løsninger der ute, det var uvurderlig.

[Purple_Pixiedust]

Det er ikke unormalt å ha både ADHD og bipolar. Det er typisk kormorbide lidelser. 

Jeg har selv bipolar 2 pluss andre lidelser og det tok mange år før de sluttet å legge skylda på en av de andre diagnosene mine. Men mine høye perioder ble gradvis mer kraftig og langvarig så tvilen falt bort. 

[AnonymBruker]

Hvor lenge er du nedfor etter disse to lykkelige ukene? Følger dette mønsteret din menstruasjonssyklus?

Anonymkode: a0cd1...54a