Til dere som har greie på barnevern

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg ble gravid i november i fjor og tok kontakt med en gammel kontaktperson i barnevernet for å be om hjelp da dette kom veldig brått på, jeg er ung og barnefar stakk av. Trengte hjelp til å videre formidle dette til faren min da jeg var redd for reaksjonen hans. (Jeg var 20 på tidspunktet)

i ettertid spurte hun om det var greit om jeg ble med på en «frivillig undersøkelse» for å finne tiltak for meg og baby når han ble født (ble født i august). Jeg var ikke så gira på dette men sa ja i frykt for konsekvenser hvis jeg sa nei.

her sitter jeg enda med barnevernet tett på. Har hatt miljøarbeider hjemme hos meg og de konkluderte med at jeg er god nok. Psykolog i teamet var strålende fornøyd med meg som mor og kontakten jeg har med baby, han hadde ingen anmerkninger og dette var visst sjeldent av han. På møtet virket barnevernet super fornøyde og spøkte med at da kunne de like godt trekke seg helt ut. Jeg ble så lykkelig av dette da det er en stor påkjenning å ha de så tett innpå.

På neste møte antok jeg at de ville faktisk trekke seg ut. Men nei.. De fortsetter å komme hit annen hver uke for å observere og krever en hel masse av meg. Kurs på helsestasjon, reise ofte til DPS, skal blande familie inn i observasjoner med baby osv. 

snart kommer tiden hvor jeg må tenke på hva jeg vil etter permisjon. jeg tenker å flytte inn med forloveden min og studere. MEN jeg er redd for konsekvensene av å flytte. Jeg har såvidt vært inne på det men da sier de ting som «du bør ikke flytte», «vi håper ikke du flytter»,  «det ville vært dumt å flytte nå» osv. Jeg tolker dette nesten som indirekte trusler og føler jeg må sette hele livet mitt på vent.

Jeg må understreke at jeg aldri ville flyttet et sted eller studert noe som ikke er til det beste for barnet mitt langsiktig. Dette er avgjørelser jeg tenker nøye igjennom og hvordan det vil påvirke oss nå og fremover. 
Jeg kan også love dere at det ikke er noe muffins ved min situasjon som gjør at BV fortsatt er inn som jeg ikke avdekker her. Så jeg forstår faktisk ikke hvorfor de fortsatt er inne etter så mye skryt jeg har fått i flere måneder nå😞 har vitner på alt dette også pluss skriftlige dokumenter. 
 

Hva tenker dere? Bør jeg flytte og finne riktig vei her i livet for meg og barnet mitt? Det er ingenting for oss her jeg bor nå. Vanskelig med jobb, ingen skoler jeg kan ta utdanning ved etc.. Eneste er at min far og bror bor her.. det bruker BV som argument til å bli. Men jeg og barnet har større nettverk dit jeg ønsker å flytte.. og ikke minst langt flere muligheter

Anonymkode: 93e6f...d74

[Plomm]

H

Endret 23. november 2022 av Plomm

[AnonymBruker]

Angående DPS: jeg har en mor som tok selvmord i 2018, og før det var det årevis med forsømmelse hjemme.

Barnevernet er redd jeg skal vise meg å være som moren min. Noe jeg jobber hardt for å ikke bli. De tror ikke jeg har omsorgsevne fordi moren min ikke hadde det.. Noe som ikke stemmer da det var jeg som var omsorgspersonen for alle rundt meg hele oppveksten og elsker fortsatt å gi omsorg. Det er noe jeg ser på som en av mine sterke sider. Derfor er det en så frustrerende antagelse fra barnevernet synes jeg, men vanskelig å motbevise dem virker det som. Føler de nesten har bestemt seg for at jeg kommer til å forsømme sønnen min på et tidspunkt selvom alt går strålene nå

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei.

Jeg ble gravid i november i fjor og tok kontakt med en gammel kontaktperson i barnevernet for å be om hjelp da dette kom veldig brått på, jeg er ung og barnefar stakk av. Trengte hjelp til å videre formidle dette til faren min da jeg var redd for reaksjonen hans. (Jeg var 20 på tidspunktet)

i ettertid spurte hun om det var greit om jeg ble med på en «frivillig undersøkelse» for å finne tiltak for meg og baby når han ble født (ble født i august). Jeg var ikke så gira på dette men sa ja i frykt for konsekvenser hvis jeg sa nei.

her sitter jeg enda med barnevernet tett på. Har hatt miljøarbeider hjemme hos meg og de konkluderte med at jeg er god nok. Psykolog i teamet var strålende fornøyd med meg som mor og kontakten jeg har med baby, han hadde ingen anmerkninger og dette var visst sjeldent av han. På møtet virket barnevernet super fornøyde og spøkte med at da kunne de like godt trekke seg helt ut. Jeg ble så lykkelig av dette da det er en stor påkjenning å ha de så tett innpå.

På neste møte antok jeg at de ville faktisk trekke seg ut. Men nei.. De fortsetter å komme hit annen hver uke for å observere og krever en hel masse av meg. Kurs på helsestasjon, reise ofte til DPS, skal blande familie inn i observasjoner med baby osv. 

snart kommer tiden hvor jeg må tenke på hva jeg vil etter permisjon. jeg tenker å flytte inn med forloveden min og studere. MEN jeg er redd for konsekvensene av å flytte. Jeg har såvidt vært inne på det men da sier de ting som «du bør ikke flytte», «vi håper ikke du flytter»,  «det ville vært dumt å flytte nå» osv. Jeg tolker dette nesten som indirekte trusler og føler jeg må sette hele livet mitt på vent.

Jeg må understreke at jeg aldri ville flyttet et sted eller studert noe som ikke er til det beste for barnet mitt langsiktig. Dette er avgjørelser jeg tenker nøye igjennom og hvordan det vil påvirke oss nå og fremover. 
Jeg kan også love dere at det ikke er noe muffins ved min situasjon som gjør at BV fortsatt er inn som jeg ikke avdekker her. Så jeg forstår faktisk ikke hvorfor de fortsatt er inne etter så mye skryt jeg har fått i flere måneder nå😞 har vitner på alt dette også pluss skriftlige dokumenter. 
 

Hva tenker dere? Bør jeg flytte og finne riktig vei her i livet for meg og barnet mitt? Det er ingenting for oss her jeg bor nå. Vanskelig med jobb, ingen skoler jeg kan ta utdanning ved etc.. Eneste er at min far og bror bor her.. det bruker BV som argument til å bli. Men jeg og barnet har større nettverk dit jeg ønsker å flytte.. og ikke minst langt flere muligheter

Anonymkode: 93e6f...d74

Flytt fra disse idiotene. 

Anonymkode: ea7fb...d7d

[AnonymBruker]

Du skaffer deg en advokat og får advokaten til å gjøre jobben for deg. Du blir ikke kvitt dem uten hjelp TS. Har du alt på det reine har de ingenting med å blande seg inn i deres liv. 

Her må en advokat sette ned foten for deg. 

Anonymkode: d469e...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du skaffer deg en advokat og får advokaten til å gjøre jobben for deg. Du blir ikke kvitt dem uten hjelp TS. Har du alt på det reine har de ingenting med å blande seg inn i deres liv. 

Her må en advokat sette ned foten for deg. 

Anonymkode: d469e...6c1

Vet du hva advokater pleier å ta betalt?

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

foreslår at du sender en skriftlig melding til dem hvor du takker for god hjelp, og at du - i likhet med dem - ikke ser behovet for videre oppfølging. Så kan du si at du ber om tilbakemelding på om de ser grunnlag for tiltak som ikke bygger på ditt samtykke, og at du anser samarbeidet som avsluttet hvis du ikke hører noe.

Barnevernet må gjerne tvinges litt til å tenke juss. Dette med samtykke fra den det gjelder sklir ofte ut for dem, og plutselig driver de i realiteten med skjult tvang. Sier ikke at det er det som skjer her, men det skjer helt klart innimellom, særlig på små steder.

Masse lykke til!

Anonymkode: ec674...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

foreslår at du sender en skriftlig melding til dem hvor du takker for god hjelp, og at du - i likhet med dem - ikke ser behovet for videre oppfølging. Så kan du si at du ber om tilbakemelding på om de ser grunnlag for tiltak som ikke bygger på ditt samtykke, og at du anser samarbeidet som avsluttet hvis du ikke hører noe.

Barnevernet må gjerne tvinges litt til å tenke juss. Dette med samtykke fra den det gjelder sklir ofte ut for dem, og plutselig driver de i realiteten med skjult tvang. Sier ikke at det er det som skjer her, men det skjer helt klart innimellom, særlig på små steder.

Masse lykke til!

Anonymkode: ec674...40f

Men kan ikke dette bli brukt imot meg? Er ihvertfall det jeg har hørt fra andre og er derfor veldig redd for å takke nei til «hjelp».. selvom de har ingenting annet å ta meg på

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

Hei😊 Forskning viser at det er forhøyet risiko for at mennesker som har opplevd omsorgssvikt kan utsette egne barn for det samme. Det betyr ikke at det alltid er sånn, men at risikoen er der. Det er nok derfor de vil være helt sikre før de trekker seg ut. Barnets behov vil forandre seg etterhvert som det blir eldre, så det kan hende at de vil observere dere i flere faser. Se på det som at de vil forsikre seg om at ikke flere barn skal oppleve det samme som deg. 

Det høres ut som at det største problemet er at de har kommunisert dårlig med deg og ikke gitt seg tilstrekkelig med informasjon. Dersom det er satt inn tiltak så skal du ha rett på innsyn i sakspapirene i saken. Hvis de fortsatt holder på med undersøkelser så har de en frist på 3 mnd på å ta en beslutning. Jeg mener du skal få beskjed hvis det tar lenger tid enn det. Vet du om du har fått et vedtak på hjelpetiltak? Eller er undersøkelsessaken fortsatt pågående?

 

Anonymkode: 03fe2...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei😊 Forskning viser at det er forhøyet risiko for at mennesker som har opplevd omsorgssvikt kan utsette egne barn for det samme. Det betyr ikke at det alltid er sånn, men at risikoen er der. Det er nok derfor de vil være helt sikre før de trekker seg ut. Barnets behov vil forandre seg etterhvert som det blir eldre, så det kan hende at de vil observere dere i flere faser. Se på det som at de vil forsikre seg om at ikke flere barn skal oppleve det samme som deg. 

Det høres ut som at det største problemet er at de har kommunisert dårlig med deg og ikke gitt seg tilstrekkelig med informasjon. Dersom det er satt inn tiltak så skal du ha rett på innsyn i sakspapirene i saken. Hvis de fortsatt holder på med undersøkelser så har de en frist på 3 mnd på å ta en beslutning. Jeg mener du skal få beskjed hvis det tar lenger tid enn det. Vet du om du har fått et vedtak på hjelpetiltak? Eller er undersøkelsessaken fortsatt pågående?

 

Anonymkode: 03fe2...91c

Vi er under tiltak nå. Var tiltak tidligere som ble avsluttet, nå er det nytt tiltak

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

Tenker at du kanskje ikke har så mye selvinnsikt. Du ble gravid uten et far til barnet, er ikke engang ferdig med permisjon men har allerede rukket å få en "forlovede"..? Definitivt mye som skurrer her og jeg tror nok dømmekraften din er en av dem.

 

Synes det er bra at de holder kontakten og hjelper deg, både for deg og babyens beste. Det er jo ikke slik at de tar barnet fra deg, men de føler nok på at de ikke helt kan avslutte oppfølgingen av flere grunner som du ikke nødvendigvis ser selv. Slik er det vel somregel. Masse lykke til 😊

Anonymkode: bf330...3de

[AnonymBruker]

Da 6åringen var 2.5 år, ønska den første barnehagen han gikk i å sende melding til bv. Jeg godtok det og hadde ikke noe å skjule. Vi er enda til oppfølging flere år etter. Men vi får god veiledning. Her var det faktisk veldig bra selvom jeg var kjempe redd i starten. Barnefar har alltid slitt med sinne og frustrasjon som gjorde at 6åringen fikk traumer. Vi gikk fra hverandre i fjor sommer, og jeg har begge barna 100% alene, men barnefar har en del timer samvær i helger. 

For min del er jeg kjempe glad for veiledning når jeg har så og si alt ansvar alene. Så for min del blir det rart når de ikke er der mer😅

Men i ditt tilfelle er det rart de er der enda. Du får prøve å få en samtale der du spør hvorfor, så får du ordentlig svar.

Anonymkode: 61430...892

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er under tiltak nå. Var tiltak tidligere som ble avsluttet, nå er det nytt tiltak

Anonymkode: 93e6f...d74

Hva slags informasjon har du fått om tiltakene og begrunnelsen for tiltakene? Alle beslutningene barnevernet tar skal både ha hjemmel i loven og være begrunnet ut fra hvordan det skal være til hjelp for sønnen din. Står det noe om varighet for tiltaket i vedtaket?

Anonymkode: 03fe2...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker at du kanskje ikke har så mye selvinnsikt. Du ble gravid uten et far til barnet, er ikke engang ferdig med permisjon men har allerede rukket å få en "forlovede"..? Definitivt mye som skurrer her og jeg tror nok dømmekraften din er en av dem.

 

Synes det er bra at de holder kontakten og hjelper deg, både for deg og babyens beste. Det er jo ikke slik at de tar barnet fra deg, men de føler nok på at de ikke helt kan avslutte oppfølgingen av flere grunner som du ikke nødvendigvis ser selv. Slik er det vel somregel. Masse lykke til 😊

Anonymkode: bf330...3de

Jeg var såvidt sammen med barnefar i noen uker før jeg ble gravid og det tok slutt. Kort tid etterpå ble jeg sammen med en ny mann som behandler meg bra, støttet meg gjennom graviditeten og har vært der for meg og sønnen min fra begynnelsen av. Barnevernet har forresten møtt han og de har skrevet i vedtak at han er bra og ordentlig mann som er god støttespiller for meg og barnet mitt.

men du får synes hva du vil såklart 🙃 men snakk om å dømme noen du ikke kjenner eller en situasjon du ikke vet noenting om.

jeg tror heller grunnen til at de fortsatt er inne er av grunnen nevnt over, at de vil forsikre seg over flere stadier i barnets liv at jeg ikke viser meg å være som moren min. 

jeg har heller aldri takket nei til hjelp, og er glad for all veiledning og kurs jeg har fått. Men jeg vil også kunne leve livet mitt og ikke bo på et sted som ikke har noen fremtid for meg.

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da 6åringen var 2.5 år, ønska den første barnehagen han gikk i å sende melding til bv. Jeg godtok det og hadde ikke noe å skjule. Vi er enda til oppfølging flere år etter. Men vi får god veiledning. Her var det faktisk veldig bra selvom jeg var kjempe redd i starten. Barnefar har alltid slitt med sinne og frustrasjon som gjorde at 6åringen fikk traumer. Vi gikk fra hverandre i fjor sommer, og jeg har begge barna 100% alene, men barnefar har en del timer samvær i helger. 

For min del er jeg kjempe glad for veiledning når jeg har så og si alt ansvar alene. Så for min del blir det rart når de ikke er der mer😅

Men i ditt tilfelle er det rart de er der enda. Du får prøve å få en samtale der du spør hvorfor, så får du ordentlig svar.

Anonymkode: 61430...892

Ja det kommer nok ikke helt frem i innlegget mitt heller men jeg er selvfølgelig takknemlig for hjelp og veiledning jeg har fått! Det jeg er redd for er at det skal bli en stygg situasjon den dagen jeg vil flytte på meg. Har ikke planer om å flytte enda, men vet det er i fremtiden min og er nervøs for konsekvensene av det

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva slags informasjon har du fått om tiltakene og begrunnelsen for tiltakene? Alle beslutningene barnevernet tar skal både ha hjemmel i loven og være begrunnet ut fra hvordan det skal være til hjelp for sønnen din. Står det noe om varighet for tiltaket i vedtaket?

Anonymkode: 03fe2...91c

Om varighet står fra «til januar og fremover», så ingenting konkret..

står heller ikke godt forkler hvorfor, men har forstått at det er på bakgrunn av fortiden min og å være sikker på at det fortsetter å gå bra med meg og baby fremover

Anonymkode: 93e6f...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det kommer nok ikke helt frem i innlegget mitt heller men jeg er selvfølgelig takknemlig for hjelp og veiledning jeg har fått! Det jeg er redd for er at det skal bli en stygg situasjon den dagen jeg vil flytte på meg. Har ikke planer om å flytte enda, men vet det er i fremtiden min og er nervøs for konsekvensene av det

Anonymkode: 93e6f...d74

Det er jo veldig forståelig, samtidig også merkelig av dem å si du ikke burde flytte, når dem også har sagt og sett han er en bra mann. 🙈 jeg hadde også reagert på det der. Skal ikke være sånn at man skal frykte for å få en ny start på livet. Ville bedt om et møte og tatt en ordentlig prat. Sagt alt du føler. Og spurt rett ut hvorfor de holder på sånn

Anonymkode: 61430...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg var såvidt sammen med barnefar i noen uker før jeg ble gravid og det tok slutt. Kort tid etterpå ble jeg sammen med en ny mann som behandler meg bra, støttet meg gjennom graviditeten og har vært der for meg og sønnen min fra begynnelsen av. Barnevernet har forresten møtt han og de har skrevet i vedtak at han er bra og ordentlig mann som er god støttespiller for meg og barnet mitt.

men du får synes hva du vil såklart 🙃 men snakk om å dømme noen du ikke kjenner eller en situasjon du ikke vet noenting om.

jeg tror heller grunnen til at de fortsatt er inne er av grunnen nevnt over, at de vil forsikre seg over flere stadier i barnets liv at jeg ikke viser meg å være som moren min. 

jeg har heller aldri takket nei til hjelp, og er glad for all veiledning og kurs jeg har fått. Men jeg vil også kunne leve livet mitt og ikke bo på et sted som ikke har noen fremtid for meg.

Anonymkode: 93e6f...d74

Tja, det er jo en grunn til at barnevernet er så opptatt av å følge deg opp tenker jeg. Det med moren din er sikkert en del av det, men neppe hele historien. Det er jo ikke uvanlig dessverre at de som følges opp klarer å se selv hvorfor de trenger oppfølging.

 

Uansett, håper der går fint samme hva som skjer videre 😊

Anonymkode: bf330...3de

[AnonymBruker]

Advokat!

Anonymkode: 2b6f2...efb

[Flintis]

De kan ikke nekte deg å flytte, men de kan melde fra til barnevernet der du flytter som så vil vurdere den meldingen da kan det bli undersøkelse og eventuelle tiltak der. 

Jeg synes det var merkelig det med kontakten din som skulle ha deg med på en undersøkelse. 

Advokat kan være lurt å ha med på telefon eller elektroniske medier i møte med barnevernet dit du kommer, tipper du kommer langt med 10 000 til dette.

Jeg vil råde deg sterkt til å flytte så dere får danne bånd og du får selvtillit som forelder for barnet ditt. 

Gratulerer med baby og forlovelse og studier, lykke til😊