Den nest beste.

[AnonymBruker]

For over 30 år siden ble jeg vanvittig forelsket i en fantastisk mann. Han er snill, trivelig og sjarmerende. En bauta i blant venner. Selv hadde jeg et veldig dårlig selvbilde, men han var også tydelig interessert i meg. Fordi jeg faktisk hadde de rette "attributter", drygde jeg med å gå inn i forholdet, da jeg var usikker på om han bare var ute etter et "par kjappe".

En dag ble jeg introdusert for en annen mann. Han var også snill, trivelig og sjarmerende. Jeg var utsultet på kjærlighet, og da han viste interesse for meg slo jeg til. 

Jeg ser i ettertid at jeg valgte som jeg gjorde fordi jeg ikke ville ha tålt "fallet", om den første hadde blitt kjæresten min, for så å dumpe meg etter kort tid. 

Forholdet med nr. 2 gikk strålende, og med tiden ble vi samboere, fikk barn, giftet oss, osv. I dag er vi besteforeldre til en og nr to er på vei.

Problemet er at jeg ALDRI har glemt følelsene for nr. 1, og jeg vet det er gjensidig. Det er faktisk gammel, ekte kjærlighet. Nå er situasjonen den at følelsene er i ferd med å ta overhånd, og jeg er klar for å avslutte forholdet til min alltid snille og oppofrende mann. Nr. 1 er nysingel, og jeg klarer ikke se for meg annet enn å gå til ham, selv om jeg har den fantastiske mannen jeg har.

Jeg vet at jeg vil såre mange om jeg går. 

Hva har dere villet gjort?

Anonymkode: 91457...e86

[AnonymBruker]

Sånn holdt min gamle mormor også på i sine eldre dager. Satt og angret seg over menn hun heller skulle ha satset på enn morfar.
Uansett, gå fra din mann siden det er det du vil, men vet du om nr. 1 er interessert i deg?

Anonymkode: 50fb3...7c0

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at kjærligheten er dyp og ekte om du aldri har vert sammen med mannen? Kan hende han slettes ikke er noen drømmemann å være sammen med, at du bare er forelsket i en tanke, en ønskedrøm.

Tenk deg godt om før du gjør noe som helst. 

Jeg har valgt å gå fra ett forhold der jeg hadde mistet følelsene for ektemannen min. Det er ikke nødvendigvis bedre på andre siden. Jeg savner kjernefamilien og sørger over at den for alltid vil være ødelagt. 

Jeg tror fortsatt jeg valgte riktig, da jeg ikke tror noen av oss ville vert lykkelige i ett forhold der den ene ikke egentlig ville være i ett forhold, men det er ikke lett likevel. 

Men du lever bare en gang, du kjenner best hva som er det rette for deg. Du må komme på at du lever for deg selv også, ikke alle andre som kan bli såret. 

Anonymkode: 10255...f8e

[H-Dchopper]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvordan vet du at kjærligheten er dyp og ekte om du aldri har vert sammen med mannen? Kan hende han slettes ikke er noen drømmemann å være sammen med, at du bare er forelsket i en tanke, en ønskedrøm.

Tenk deg godt om før du gjør noe som helst. 

Jeg har valgt å gå fra ett forhold der jeg hadde mistet følelsene for ektemannen min. Det er ikke nødvendigvis bedre på andre siden. Jeg savner kjernefamilien og sørger over at den for alltid vil være ødelagt. 

Jeg tror fortsatt jeg valgte riktig, da jeg ikke tror noen av oss ville vert lykkelige i ett forhold der den ene ikke egentlig ville være i ett forhold, men det er ikke lett likevel. 

Men du lever bare en gang, du kjenner best hva som er det rette for deg. Du må komme på at du lever for deg selv også, ikke alle andre som kan bli såret. 

Anonymkode: 10255...f8e

Jeg vet at det er dypt og ekte fra begge parter. Jeg vet også hvor vi evt. kan få problemer i forholdet, men disse er "overlevbare". Jeg kjenner ham godt, da vi har vært i samme miljø hele tiden. 

Et annet problem er at jeg er en type "bestevenn" med min mann. Vi krangler aldri, han er en god elsker, utmerket pappa/bestefar etc.

 

Endret 23. november 2022 av H-Dchopper
Ville ha det som et forklarende tillegg

[AnonymBruker]

Bare vær forsiktig med hva du ønsker deg..  Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg (bortsett fra at jeg er singel). Da det endelig «skulle bli oss», var det et eller annet jeg ikke klarte å håndtere. Jeg orket ikke kroppslukten hans (ikke noe feil med hygiene, altså..). Det ble så ille at jeg bare måtte reise hjem, og har foreløpig klart å unngå å treffe han siden. Det klarer jeg ikke i lengden - men får ta det som det kommer. 
Kjipt om du skiller deg og får en slik opplevelse… 

Anonymkode: d284b...060