Mistenker depresjon hos min datter.... tips....

[AnonymBruker]

Jeg mistenker depresjon hos min datter som er i tenårene. Hav kan gjøres og hva bør ikke gjøres? Kanskje du er her som selv har opplevd lignende og kan gi noen gode råd.

Hvorfor mistenker jeg depresjon?

Det aller første er hennes egen omsorg. Hun spiser svært lite, hun bryr seg ikke så mye om egen omsorg. Håret sitt, negle klipp, klær osv. Det neste er hennes nedstemthet. Hun er rolig og litt nedstemt. Har lett for å begynne å gråte når frustrasjonen kommer. I utgangspunketet er dette ei jente med mye glede og energi. I allefall når hun var mindre. En annen ting er at hun sover dårlig om nettene. 

Slik har det vært kanskje i ett år. Med opp og nedturer.

 

Så hva kan gjøres?

Vi har ingen fast lege. Når jeg kontaktet en annen lege eller en helsestasjon, opplever jeg litt å ikke bli trodd. Eller at dette er liksom noe som er lite. Det vil bli stor belastning for henne om hun blir satt opp til en legetime og kanskje ikke blir trodd. For hun selv er ikke den som skriker høyest.

Hva kan jeg som mor gjøre? Hun er veldig glad i natur og dyr, kan det hjelpe om jeg inkluderer mer av det? Kan det hjelpe med miljø skifte. Eller er psykolog veien å gå.... liksom hva er best å gjøre uten å gjøre det verre....

Anonymkode: 81a54...2a1

[AnonymBruker]

Har hun tatt blodprøve og sjekket verdiene?

Anonymkode: 75751...996

[c_buk]

Depresjon er jo særdeles komplekst. Derfor er det jo nærmest umulig å komme med gode tips uten mer kontekst og kjennskap til datteren din.

Depresjon kan jo skyldes mye forskjellig, og det kan også bare være noe man sliter med uten at noe er galt. 

Det eneste tipset jeg er komfortabel til å komme med er vel å være der for henne. Følee hun for å gråte så vær der. Trenger hun bare at dere sitter ved siden av hverandre og ser på tv, gjør det. Åpner hun seg så er det viktig å lytte. Ikke prøv å løs problemet, men bare lytt. Oppmuntre til psykolog, om hun virker åpen for det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, c_buk said:

Depresjon er jo særdeles komplekst. Derfor er det jo nærmest umulig å komme med gode tips uten mer kontekst og kjennskap til datteren din.

Depresjon kan jo skyldes mye forskjellig, og det kan også bare være noe man sliter med uten at noe er galt. 

Det eneste tipset jeg er komfortabel til å komme med er vel å være der for henne. Følee hun for å gråte så vær der. Trenger hun bare at dere sitter ved siden av hverandre og ser på tv, gjør det. Åpner hun seg så er det viktig å lytte. Ikke prøv å løs problemet, men bare lytt. Oppmuntre til psykolog, om hun virker åpen for det.

Tusen takk

Har gjort akkurat det du sier. Men føler at det ikke er nok. Hun svinner liksom bort fra meg. Vil gjerne hjelpe. Hun har selv sagt at hun ønsker å snakke med en psykolog.

Anonymkode: 81a54...2a1

[AnonymBruker]

Vær der for henne, lytt, vis at du forstår henne, spør henne rundt. Rett og slett gi henne omsorg❤️
Du kan jo nevne en psykolog hvis dette kunne være noe for henne

Anonymkode: eec8f...6b6

[c_buk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk

Har gjort akkurat det du sier. Men føler at det ikke er nok. Hun svinner liksom bort fra meg. Vil gjerne hjelpe. Hun har selv sagt at hun ønsker å snakke med en psykolog.

Anonymkode: 81a54...2a1

Jeg har ikke hatt en datter med disse utfordringene, men har hatt nære venner jeg har fulgt opp gjennom årene. 

Det er en lang og seig prosess, og det tar på for alle parter. Man føler aldri man gjør nok. Det er rett og slett vanskelig.

Har hatt venner som har kommet seg ut av depresjon, noe som gravde seg dypere og så noen som ikke holdt ut mer. 

Hadde også noen år selv som var tunge, uten at det forelå noen ytre faktorer. Bare periodisk dype depresjonsperioder. Jeg vokste det av meg (modning, ro osv). Jeg husker st det jeg satt mest pris på var de som var der uansett. Det være seg å se på tv sammen, trene, snakke, ta noen øl osv. De som gravde eller tvang seg på ble et forverrende element (selv om det var godt ment).

[AnonymBruker]

Det å være tenåring idag er ikke lett. Det er så sinnsykt mye som foreldre ikke ser, eller forstår. 
Som mor må du trå varsomt, for ja, du må være der for henne, samtidig som det kanskje er vanskelig for datteren din å fortelle alt til deg. Ville foreslått en psykolog om hun ikke letter på sløret til deg om hva som er vanskelig for tiden. 

 

Om jenta er glad i mye skog og natur; hva med å sette igang topptur? Skogstur? etc sammen. Du må nesten være pådriver på dette, for om hun er deprimert, så er det sjeldent man er den som tar ansvar for å gå på tur/gjøre noe med det. 

Det å gå ute i frisk luft er noe som også hjelper mot nedstemthet og depresjon. 

Anonymkode: 6a251...ec4

[AnonymBruker]

Send henne til psykolog om hun ønsker å prate med en da? 

Anonymkode: 16349...39d

[AnonymBruker]

Be fastlegen henvise til BUP

Anonymkode: cd9c8...aa7

[AnonymBruker]

Hadde prøvd alternativ behandling, healing eller hompat

Anonymkode: 7e957...6f1

[AnonymBruker]

Be legen henvise til Bup. Tør ikke datter å snakke selv og kreve det hos legen dere har vært hos,bli med og snakk med store bokstaver selv. 

 

Anonymkode: 77c4d...c6c

[AnonymBruker]

Hadde tatt en prat med helsesøster jeg:)

Anonymkode: 37b5d...2b8

[Embla Othea]

Be om utredning hos BUP.

[Chantielle]

Ryddet for  helseskadelig innhold.

Chantielle mod.

Edit : også ryddet for svar til regelbrudd,samt avsporing.

Endret 24. november 2022 av Chantielle

[AnonymBruker]

Husker at når jeg var tenåring og slet så ble jeg "sendt til" BUP. I følge min mor var dette noe helsesøster på skolen stelt i stand, kanskje dere kan starte der? Eventuelt så har noen kommuner også lavterskel tilbud.

Anonymkode: 0559a...2d5

[AnonymBruker]

Be om utredning hos bup, eller fiks en time hos privat psykolog om dere har økonomi til det (det koster en del men er mye kortere ventetid, og man slipper å gå gjennom lege for å få henvisning, søke om hjelp, vente på godkjenning/avslag osv)… 

Anonymkode: b0dd0...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2022 den 13.09):

Jeg mistenker depresjon hos min datter som er i tenårene. Hav kan gjøres og hva bør ikke gjøres? Kanskje du er her som selv har opplevd lignende og kan gi noen gode råd.

Hvorfor mistenker jeg depresjon?

Det aller første er hennes egen omsorg. Hun spiser svært lite, hun bryr seg ikke så mye om egen omsorg. Håret sitt, negle klipp, klær osv. Det neste er hennes nedstemthet. Hun er rolig og litt nedstemt. Har lett for å begynne å gråte når frustrasjonen kommer. I utgangspunketet er dette ei jente med mye glede og energi. I allefall når hun var mindre. En annen ting er at hun sover dårlig om nettene. 

Slik har det vært kanskje i ett år. Med opp og nedturer.

 

Så hva kan gjøres?

Vi har ingen fast lege. Når jeg kontaktet en annen lege eller en helsestasjon, opplever jeg litt å ikke bli trodd. Eller at dette er liksom noe som er lite. Det vil bli stor belastning for henne om hun blir satt opp til en legetime og kanskje ikke blir trodd. For hun selv er ikke den som skriker høyest.

Hva kan jeg som mor gjøre? Hun er veldig glad i natur og dyr, kan det hjelpe om jeg inkluderer mer av det? Kan det hjelpe med miljø skifte. Eller er psykolog veien å gå.... liksom hva er best å gjøre uten å gjøre det verre....

Anonymkode: 81a54...2a1

Start hos en lege med bp,for løsningen kan være så enkel at hun har mangler

Anonymkode: 92bcc...124

[AnonymBruker]

Hvorfor har hun ikke en fastlege? Det er det første jeg ville ordnet med. Sett henne på en venteliste. 
Snakk med helsesøster på skolen, hun/han kan ha samtaler i mellomtiden mens dere venter på BUP eventuelt. Om dere bor i en by med psykolog-utdanning, har flere av universitetene gratis behandling på studentklinikken. I Trondheim har de oppstart i januar. 

Ellers vil jeg råde deg til å forsøke gjøre hyggelige ting sammen med henne, som å være sammen med dyr og ute i naturen som du sier. Ha jentekvelder hvor hun kan bestemme film eller noe. Komme litt nærmere hverandre slik at det skapes rom for å snakke om det som er vanskelig. Spør hvordan hun har det rett og slett. Ikke sikkert du får noe svar, men da vet hun ihvertfall at du bryr deg om henne og ønsker å hjelpe. Lykke til ❤️ Håper det blir en løsning. 

Anonymkode: f340f...fe8

[AnonymBruker]

Skaff henne en profesjonell. Snakk med henne, spør henne om det er noe du kan gjøre. Ikke vær for påtrengende, gi henne litt rom. Du kan også selv ta kontakt med en profesjonell og be om råd som forelder. 

Anonymkode: 8de55...671

[AnonymBruker]

Hun kan være under mobbing og press

Anonymkode: 55720...ef0