Jeg har blitt sosialt awkward…

[AnonymBruker]

Finner ikke bedre ord. Jeg har blitt skikkelig klumsete sosialt. Det er flaut. Jeg skjemmes over meg selv. Men er alene hele tiden bortsett fra med ungen. Ser ingen andre på min egen alder da jeg er bare hjemme. Møter jeg på noen kjente, dummer jeg meg ut. Hver. Eneste. Gang. Det har blitt så ille, at jeg gruer meg til å møte mennesker. Alt jeg sier er dumt, jeg svarer feil på ting, alt blir tilgjort og feil og jeg er ikke meg selv lengre. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen ganger forteller jeg for mye privat, og jeg angrer i sekundet etter. I mangel på å finne på annet å si… Eller svarer feil på ting, misforstår eller blir misforstått. Man får bare lyst til å grave seg ned mens man egentlig bare ønsker seg venninner og mer omgangskrets fordi man er så sinnsykt isolert… Er redd folk tror jeg ikke er intelligent (hadde nesten bare seksere på skolen. Bare A og B på studiet)  fordi jeg oppfører meg som om jeg er dum, fordi jeg er vant med å være ydmyk og undertrykket.  Vet ikke hvordan forandre på det. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Finner ikke bedre ord. Jeg har blitt skikkelig klumsete sosialt. Det er flaut. Jeg skjemmes over meg selv. Men er alene hele tiden bortsett fra med ungen. Ser ingen andre på min egen alder da jeg er bare hjemme. Møter jeg på noen kjente, dummer jeg meg ut. Hver. Eneste. Gang. Det har blitt så ille, at jeg gruer meg til å møte mennesker. Alt jeg sier er dumt, jeg svarer feil på ting, alt blir tilgjort og feil og jeg er ikke meg selv lengre. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen ganger forteller jeg for mye privat, og jeg angrer i sekundet etter. I mangel på å finne på annet å si… Eller svarer feil på ting, misforstår eller blir misforstått. Man får bare lyst til å grave seg ned mens man egentlig bare ønsker seg venninner og mer omgangskrets fordi man er så sinnsykt isolert… Er redd folk tror jeg ikke er intelligent (hadde nesten bare seksere på skolen. Bare A og B på studiet)  fordi jeg oppfører meg som om jeg er dum, fordi jeg er vant med å være ydmyk og undertrykket.  Vet ikke hvordan forandre på det. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

Sånn har jeg og vært hele livet.. Har asperger.. Får ikke forandra så mye på det. 

Anonymkode: fef95...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Finner ikke bedre ord. Jeg har blitt skikkelig klumsete sosialt. Det er flaut. Jeg skjemmes over meg selv. Men er alene hele tiden bortsett fra med ungen. Ser ingen andre på min egen alder da jeg er bare hjemme. Møter jeg på noen kjente, dummer jeg meg ut. Hver. Eneste. Gang. Det har blitt så ille, at jeg gruer meg til å møte mennesker. Alt jeg sier er dumt, jeg svarer feil på ting, alt blir tilgjort og feil og jeg er ikke meg selv lengre. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen ganger forteller jeg for mye privat, og jeg angrer i sekundet etter. I mangel på å finne på annet å si… Eller svarer feil på ting, misforstår eller blir misforstått. Man får bare lyst til å grave seg ned mens man egentlig bare ønsker seg venninner og mer omgangskrets fordi man er så sinnsykt isolert… Er redd folk tror jeg ikke er intelligent (hadde nesten bare seksere på skolen. Bare A og B på studiet)  fordi jeg oppfører meg som om jeg er dum, fordi jeg er vant med å være ydmyk og undertrykket.  Vet ikke hvordan forandre på det. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

Hva mener du med undertrykket? 

Anonymkode: 1e1d1...451

[AnonymBruker]

Jeg merker også at jeg omtrent får fylleangst hver gang jeg har pratet med noen. 

Småbarnsmor, med null venner og sosialt liv, og har jobbet på hjemmekontor siden koronaen kom. 

Når jeg en sjelden gang prater med voksne folk, som ikke er folk i barnehagen, merker jeg at jeg blir helt rar. 

Jeg prater alt for mye, blir kjempesprudlende (noe jeg IKKE er til vanlig..), over-sharer, kommer med upassende vitser, osv osv. 

Gaaahhh.. 

Anonymkode: 266ef...2ac

[Jaytee]

Eneste måten å gjøre noe med det er å komme seg ut blant folk igjen å lære deg de sosiale kodene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med undertrykket? 

Anonymkode: 1e1d1...451

Vokste opp med far som drev med grov vold, mishandling og psykisk terror. Senere hatt grovt voldelig samboer. Og en samboer som var utro. Har blitt undertrykket hele livet fra andre. Er nå alene, og vært det i noen år, men det har ført til mye isolasjon og man blir «utrent» sosialt. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (2 minutter siden):

Eneste måten å gjøre noe med det er å komme seg ut blant folk igjen å lære deg de sosiale kodene. 

Har ingen muligheter til det dessverre. Jobber ikke. Har få venner. Så får ikke sosialisert noe.

Anonymkode: ad8b1...6f4

[SmuleSMitt]

Kan jeg spørre sånn ca hvor i landet du bor? Øst, vest, nord, sør?

Kjenner meg veldig igjen i selvbeskrivelsen din, og er i ca. samme livssituasjon. Anser meg som en smart dame, har høy utdanning, men babler i veg når jeg møter folk, deler for mye informasjon om meg selv og biter tunga av meg etterpå, etc. Om noen i lignende situasjon bor på Østlandet så er jeg iallefall tilgjengelig for litt sosial trening hvis noen er interessert. Men det blir kanskje bare en forsterkning av mønsteret hvis to eller flere som oss skal påvirke hverandre 

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre sånn ca hvor i landet du bor? Øst, vest, nord, sør?

Kjenner meg veldig igjen i selvbeskrivelsen din, og er i ca. samme livssituasjon. Anser meg som en smart dame, har høy utdanning, men babler i veg når jeg møter folk, deler for mye informasjon om meg selv og biter tunga av meg etterpå, etc. Om noen i lignende situasjon bor på Østlandet så er jeg iallefall tilgjengelig for litt sosial trening hvis noen er interessert. Men det blir kanskje bare en forsterkning av mønsteret hvis to eller flere som oss skal påvirke hverandre 

Det hadde vært så hyggelig men jeg bor ikke der. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også litt igjen. Føler jeg har blitt bedre av å komme i jobbmiljøer hvor jeg har god kjemi med kollegene. Man må trene for å bli god til å prate med folk også. Og jeg tenker man bare må bestemme seg for å prøve, og å stå i ubehaget (etter at man har sagt noe som føles dumt, litt som med sosial angst). Kanskje bestemme seg for at man ikke får lov å tenke altfor lenge på noe dumt man har sagt, tvinge vekk de tankene som kommer i ettertid. Personlig tåler jeg og har forståelse for at folk sier rare eller feil ting. Så lenge de ikke sier slemme ting eller baksnakker.

Anonymkode: 1858b...ee4

[AnonymBruker]

 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Finner ikke bedre ord. Jeg har blitt skikkelig klumsete sosialt. Det er flaut. Jeg skjemmes over meg selv. Men er alene hele tiden bortsett fra med ungen. Ser ingen andre på min egen alder da jeg er bare hjemme. Møter jeg på noen kjente, dummer jeg meg ut. Hver. Eneste. Gang. Det har blitt så ille, at jeg gruer meg til å møte mennesker. Alt jeg sier er dumt, jeg svarer feil på ting, alt blir tilgjort og feil og jeg er ikke meg selv lengre. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen ganger forteller jeg for mye privat, og jeg angrer i sekundet etter. I mangel på å finne på annet å si… Eller svarer feil på ting, misforstår eller blir misforstått. Man får bare lyst til å grave seg ned mens man egentlig bare ønsker seg venninner og mer omgangskrets fordi man er så sinnsykt isolert… Er redd folk tror jeg ikke er intelligent (hadde nesten bare seksere på skolen. Bare A og B på studiet)  fordi jeg oppfører meg som om jeg er dum, fordi jeg er vant med å være ydmyk og undertrykket.  Vet ikke hvordan forandre på det. 

Anonymkode: ad8b1...6f4

Har du tenkt på fritidsaktivitet/hobby? Jeg er selv ikke i arbeid og tenker at det er den eneste muligheten for min del akkurat nå, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg vil prøve. Jeg blir skikkelig sosialt awkward selv og synes det er flaut, når jeg går på butikken og lignende. Har levd med det slik i så mange år nå at det nesten har blitt ett mønster jeg sliter å komme meg ut av... 

Anonymkode: b2f04...f02

[mingus]

Jeg kjenner meg så igjen. Lang permisjon, venner bor milevis unna dit jeg har flyttet, alltid dummer jeg meg ut, alltid upassende morbid dårlig humor på lur, føler meg som en idiot når jeg forlater den sosiale situasjonen. 😅 Har funnet ut av at det er sånn jeg egentlig bare er nå og jeg elsker å ha det sånn med meg selv. Omfavne galskapen heller, og ikke prøv å late som du er annerledes enn det. Så får de bare tro vi ler hele veien til galehuset. Man forandrer seg jo ofte etter hvordan livet er 🙂

 

Ps hjemme med ungene og mannen min er jeg jo oppegående, men så skal jeg ut på jobb og prate til andre.. nei. Da kortslutter man.

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at folk dømmer deg så hardt?

Anonymkode: 5978e...647

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg føler meg permanent som en dust sammen andre. Har det aldri hyggelig, men er sammen folk for å ikke miste de. Må jobbe med det. men kjenner jeg trenger en pause her. Så j kjipt å ha det sånn og tungt å skulle oppsøke det. 

Det er også helt umulig for meg å vurdere hvordan andre er mot meg. Folk kan være ekle over lang tid og det tar år før jeg ser det for jeg er innhyllet i min egen skrekk. Nok om meg.

Ts: du må øve om du skal komme noen vei. Kurs, hobbyklubb, snakke med folk på nett ? jeg er sikker på at verken du eller jeg egentlig virker så håpløs på andre som vi føler det selv. 

Anonymkode: b588d...503

[AnonymBruker]

Det kjipe er jo som du sier Ts: en er jo ikke en dust egentlig. Hjemme. Men angsten får meg til å hoppe og hakke og si dummeste ting. 

Anonymkode: b588d...503

[Eryn]

Det gjør ingen verdens ting! Jeg elsker at folk er seg selv! ❤️ 

Tror ikke folk tenker det samme om deg som du gjør....! 😉

[AnonymBruker]

Eryn skrev (6 minutter siden):

Det gjør ingen verdens ting! Jeg elsker at folk er seg selv! ❤️ 

Tror ikke folk tenker det samme om deg som du gjør....! 😉

Ikke for å kuppe tråden.. men det er jo ofte det : en er ikke seg selv. En blir en helt håpløs versjon av seg selv.. Og så må en stå for å være en en selv syns er dust og som ikke er en selv.

Og antar Ts kjenner på det også. Men du virker som ett fint menneske da  

Anonymkode: b588d...503

[Eryn]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke for å kuppe tråden.. men det er jo ofte det : en er ikke seg selv. En blir en helt håpløs versjon av seg selv.. Og så må en stå for å være en en selv syns er dust og som ikke er en selv.

Og antar Ts kjenner på det også. Men du virker som ett fint menneske da  

Anonymkode: b588d...503

Det er akkurat det jeg mener; jeg liker folk uansett om de opptrer «klumsete, rare, deler for mye» etc. Fordi da hiver jeg meg på og deler og tuller tilbake. Og folk slapper av og vi finner alltid tonen😉 Jeg bryr meg ikke om folk ikke er «sosialt perfekt». 

Ikke vær så hard mot deg selv, du er bra nok!

Tusen takk for det ❤️ 

[AnonymBruker]

Gå til psykolog, eller annen form for samtale, en eller annen coach, rådgiver, kurs… 

Anonymkode: 7738b...e8b

[AnonymBruker]

Eryn skrev (8 timer siden):

Det er akkurat det jeg mener; jeg liker folk uansett om de opptrer «klumsete, rare, deler for mye» etc. Fordi da hiver jeg meg på og deler og tuller tilbake. Og folk slapper av og vi finner alltid tonen😉 Jeg bryr meg ikke om folk ikke er «sosialt perfekt». 

Ikke vær så hard mot deg selv, du er bra nok!

Tusen takk for det ❤️ 

Jeg ønsker meg en verden hvor flere var som deg!

Hilsen enda en sosialt klumsete person.

Anonymkode: 7179f...463