AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #1 Skrevet 23. november 2022 Han har nettopp flyttet hjem til foreldrene av ulike årsaker, byttet jobb, og føler livet går imot han. Vi har holdt kontakten i flere uker, men det har nesten utelukkende vært jeg som har skrevet til han. I det siste har det blitt kortere og kortere svar, han vil ikke snakke på tlf, og virker generelt litt utenfor seg selv. Vanligvis har vi chattet nesten daglig, nå har jeg latt det gå litt tid, og det er stille. Bør jeg ta kontakt eller bør jeg la det ligge? Jeg vil jo ikke virke masete heller. Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #2 Skrevet 23. november 2022 ALLTID TA KONTAKT Anonymkode: bd4d0...d7b 9
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #3 Skrevet 23. november 2022 Fortsett å ta kontakt og send meldinger! Da jeg ble deprimert og slet med å opprettholde like hyppig kontakt med venner, så trakk de seg unna til slutt. Som deprimert følte jeg meg allerede kun til bry, og fullstendig verdiløs, og at venner trakk seg unna ble for meg bare ett bevis over hvor verdiløs jeg var. Det ble ett bevis på at jeg var lett å glemme, og at ingen savnet meg, som igjen trakk meg enda dypere i depresjonen. Anonymkode: 6ca75...e94 3 3
Purple_Pixiedust Skrevet 23. november 2022 #5 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Fortsett å ta kontakt og send meldinger! Da jeg ble deprimert og slet med å opprettholde like hyppig kontakt med venner, så trakk de seg unna til slutt. Som deprimert følte jeg meg allerede kun til bry, og fullstendig verdiløs, og at venner trakk seg unna ble for meg bare ett bevis over hvor verdiløs jeg var. Det ble ett bevis på at jeg var lett å glemme, og at ingen savnet meg, som igjen trakk meg enda dypere i depresjonen. Anonymkode: 6ca75...e94 Støtter denne!
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #6 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Fortsett å ta kontakt og send meldinger! Da jeg ble deprimert og slet med å opprettholde like hyppig kontakt med venner, så trakk de seg unna til slutt. Som deprimert følte jeg meg allerede kun til bry, og fullstendig verdiløs, og at venner trakk seg unna ble for meg bare ett bevis over hvor verdiløs jeg var. Det ble ett bevis på at jeg var lett å glemme, og at ingen savnet meg, som igjen trakk meg enda dypere i depresjonen. Anonymkode: 6ca75...e94 Huff! Håper det går bra med deg nå. Kan jeg spørre hvordan du svarte vennene dine? Var du kort i svarene, unnvikende? Hendte det du sende de en melding eller to, eller ville du ikke være til bry? Jeg er så redd for å virke klengete og masete. Vet ikke hvorfor, det er jo bare teit egentlig. TS Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #7 Skrevet 23. november 2022 Vera skrev (5 minutter siden): Har du mulighet til å besøke han? Da må jeg fly. Eller kjøre 9 timer med bil. TS Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #8 Skrevet 23. november 2022 Ikke vær redd for å være «klengete eller masete», det viser bare at du bryr deg. Kjenner du foreldrene godt? Kanskje tatt en tlf til de? De vil garantert ikke sladre til han om at det er du som har ringt-bare for at de er obs. Anonymkode: ddfb7...a34 2
Vera Skrevet 23. november 2022 #9 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Da må jeg fly. Eller kjøre 9 timer med bil. TS Anonymkode: c815c...3ff Har du mulighet til det? Om du har det, hadde jeg gjort det.
Eva-Lena Skrevet 23. november 2022 #10 Skrevet 23. november 2022 Kanskje opprette kontakt med foreldrene hans siden han bor der. Fortell at du har merket stor endring på han og høre med de hvordan det går. Kanskje de vet om det beste er om du opprettholder kontakten eller om han trenger ro.
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #11 Skrevet 23. november 2022 Hvis du er redd for å virke klengete høres det mer ut som du liker han eller hatt en greie med han enn at dere kun er venner stemmer det? Anonymkode: 40775...aba 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #12 Skrevet 23. november 2022 Eva-Lena skrev (4 minutter siden): Kanskje opprette kontakt med foreldrene hans siden han bor der. Fortell at du har merket stor endring på han og høre med de hvordan det går. Kanskje de vet om det beste er om du opprettholder kontakten eller om han trenger ro. Nei nei og atter nei! Voksne har rett til privatliv og man kontakter ikke foreldrene til noen på den måten. For alt vi vet har han det helt greit men bare prøver å fase ut vennskapet med trådstarter Anonymkode: 40775...aba 1 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #13 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Huff! Håper det går bra med deg nå. Kan jeg spørre hvordan du svarte vennene dine? Var du kort i svarene, unnvikende? Hendte det du sende de en melding eller to, eller ville du ikke være til bry? Jeg er så redd for å virke klengete og masete. Vet ikke hvorfor, det er jo bare teit egentlig. TS Anonymkode: c815c...3ff Det går bra med meg nå ja, har gått fra moderat/alvorlig depresjon til mild. Men mange av de som trakk seg unna når jeg ble veldig deprimert har jeg fortsatt ikke kontakt med, og noen har jeg fått litt kontakt med igjen men jeg har ikke samme tillit som før. Jeg var kortere i svarene, og jeg sleit med å holde samtalen i gang. Jeg kunne bruke lang tid på å prøve tenke ut litt smarte svar, men alt jeg tenkte på var bare uinteressant og kjedelig, så da ble det korte svar. For i mitt hode var jeg verdens mest uinteressante og kjedelige menneske. Og jeg forsto ikke hvorfor noen skulle gidde bry seg om meg. Jeg sendte noen snaps, men det var veldig sjeldent. For hvorfor skulle noen være interessert i hva som foregikk i mitt liv? Hvorfor skulle jeg bry noen andre med hvor vondt jeg hadde det? eller det kjedelige livet mitt? Det kunne jo umulig være interessant for dem å høre på at jeg hadde sett en ny tv-serie, eller kommet meg på butikken, for det var det mitt liv besto i. Og jeg ville jo absolutt ikke bry dem med at jeg følte meg så lite verdt at de hadde det bedre uten meg. Anonymkode: 6ca75...e94
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #14 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Huff! Håper det går bra med deg nå. Kan jeg spørre hvordan du svarte vennene dine? Var du kort i svarene, unnvikende? Hendte det du sende de en melding eller to, eller ville du ikke være til bry? Jeg er så redd for å virke klengete og masete. Vet ikke hvorfor, det er jo bare teit egentlig. TS Anonymkode: c815c...3ff Men så si det da! "Jeg merker at du ikke svarer meg, og jeg er redd for å bli klengete og masete, samtidig vil jeg at du skal vite at jeg er her for deg. Derfor kommer jeg til å fortsette å sende meldinger selv om du ikke svarer så mye, bare så du vet det." Anonymkode: 74b06...27b 3 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #15 Skrevet 23. november 2022 Hvis du har plass: hva med å høre om han har lyst å komme til deg én ukes tid? Så kommer han seg litt bort. Hvis han har det dårlig, hjelper det neppe på humøret å måtte flytte hjem.. Anonymkode: 720cb...4fe 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #16 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Hvis du er redd for å virke klengete høres det mer ut som du liker han eller hatt en greie med han enn at dere kun er venner stemmer det? Anonymkode: 40775...aba Vi hadde det, i fjor vinter, men fikk avklart at det ikke ble noe på daværende tidspunkt. Vi ble enige om å være venner og det har vi vært. TS Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #17 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Det går bra med meg nå ja, har gått fra moderat/alvorlig depresjon til mild. Men mange av de som trakk seg unna når jeg ble veldig deprimert har jeg fortsatt ikke kontakt med, og noen har jeg fått litt kontakt med igjen men jeg har ikke samme tillit som før. Jeg var kortere i svarene, og jeg sleit med å holde samtalen i gang. Jeg kunne bruke lang tid på å prøve tenke ut litt smarte svar, men alt jeg tenkte på var bare uinteressant og kjedelig, så da ble det korte svar. For i mitt hode var jeg verdens mest uinteressante og kjedelige menneske. Og jeg forsto ikke hvorfor noen skulle gidde bry seg om meg. Jeg sendte noen snaps, men det var veldig sjeldent. For hvorfor skulle noen være interessert i hva som foregikk i mitt liv? Hvorfor skulle jeg bry noen andre med hvor vondt jeg hadde det? eller det kjedelige livet mitt? Det kunne jo umulig være interessant for dem å høre på at jeg hadde sett en ny tv-serie, eller kommet meg på butikken, for det var det mitt liv besto i. Og jeg ville jo absolutt ikke bry dem med at jeg følte meg så lite verdt at de hadde det bedre uten meg. Anonymkode: 6ca75...e94 Fy søren så trist å lese. Håper virkelig det går bra med deg og at du har fått opp selvfølelsen hundre hakk. Vet det sikkert ikke betyr mye, men klem fra en fremmed på internett. ❤️ TS Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #18 Skrevet 23. november 2022 Er du sikker på at han har det vanskelig? Anonymkode: 78075...19e
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #19 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvis du har plass: hva med å høre om han har lyst å komme til deg én ukes tid? Så kommer han seg litt bort. Hvis han har det dårlig, hjelper det neppe på humøret å måtte flytte hjem.. Anonymkode: 720cb...4fe Det spurte jeg om tidligere i høst da jeg merket at han var deppa. Han takket, men svarte at han ikke hadde tid til å reise så langt. TS Anonymkode: c815c...3ff
AnonymBruker Skrevet 23. november 2022 #20 Skrevet 23. november 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Er du sikker på at han har det vanskelig? Anonymkode: 78075...19e Ja, han har fortalt meg det ved flere anledninger. TS Anonymkode: c815c...3ff
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå