Når en av foreldrene dine får demens

[Anonym-bruker]

Det er desverre situasjonen jeg er kommet i. Min far har fått demens. Han er ca 70 år. Ting går veldig opp og ned. Han bor alene.

Problemet nå er at han ikke bryr seg så mye om ting lenger. Kosthold for eksempel. Lenge har det gått bra, men nå spiser han lite vanlig mat, mye godteri. Og tror han får i seg lite væske.

Syns det begynner å lukte av han, eller klærne hans. Sånn det lukter av gamle folk som ikke dusjer så ofte. Syns det begynner å bli ubehagelig å være hos han. 

Begynner også bli litt dårligere til bens, særlig balanse. Synes det er flaut når vi er sammen offentlig, eller i selskap med mye folk.

Så hva gjør man i denne situasjonen? Hjemmesykepleien er uaktuelt enda, da han nekter. Noen her med erfaring? Jeg bor 3 timer unna selv, så får ikke fulgt opp i hverdagen.

[AnonymBruker]

Sykehjem? 

Anonymkode: cdfd8...7b4

[AnonymBruker]

Du kan involvere fastlege som vil involvere et demensteam, klarer han ikke å ta vare på seg selv så vil han få noe hjelp og støtte av hjemmesykepleien. Jeg gikk gjennom alt dette med min demente far, takk gud for en forståelsesfull sjef som støttet meg i det. Jeg flyttet nærmere ham en periode mens alt dette gikk seg til. 

Mest ideelt skulle han vært på hjem, men er altfor frisk enda, baren for å komme på hjem er skyhøy. Mye faller på pårørende. 

Anonymkode: 620b4...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sykehjem? 

Anonymkode: cdfd8...7b4

Det er så lange køer og behov for det at en skal være ufattelig dårlig og litt til før en får kjempet seg til en plass på sykehjem 

Anonymkode: 620b4...566

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe annet å si enn at det er noe drit. Man får ikke tilgang til de offentlige tjenester før det er skikkelig, skikkelig ille. Selv ved innleggelse var det bare rett hjem igjen, mulig med innvilget hjemmehjelp andre eller tredje gangen. 

Vi bodde heldigvis nærmere og var flere (besteforelder), men det var et helt forferdelig og tungt år, der du konstant var redd for å finne personen i bunnen av trappa, eller at huset skulle brenne ned. 

Andre gangen vi måtte gjennom det samme vandret personen inn til sentrum midt på natta, på vinteren, og klarte ikke å gjøre rede for seg. Det var heldigvis nok til at vi fikk plass på hjem.

Anonymkode: c46cd...099

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du kan involvere fastlege som vil involvere et demensteam, klarer han ikke å ta vare på seg selv så vil han få noe hjelp og støtte av hjemmesykepleien. Jeg gikk gjennom alt dette med min demente far, takk gud for en forståelsesfull sjef som støttet meg i det. Jeg flyttet nærmere ham en periode mens alt dette gikk seg til. 

Mest ideelt skulle han vært på hjem, men er altfor frisk enda, baren for å komme på hjem er skyhøy. Mye faller på pårørende. 

Anonymkode: 620b4...566

Fastlege er involvert, men det er ikke lett når han nekter all hjelp. 

Blir ofte jeg som må stå i det, be han vaske klær, og lignende. Som fører til krangel da han blir irritert at jeg sier det. 

Greia er at han fremdeles klarer alt dette selv, han lager middag når jeg er der. Setter på oppvask maskin. Men han kommer liksom ikke på det når han er alene. 

 

[Blåjojo]

Først og fremst skal du slutte å være flau! Det er jo ikke sånn at han har valgt å bli syk. 
Få hjemmetjenesten inn i bildet i forhold til dusj, mat og klesvask. Selv om han nekter. De bruker tid på å snakke han rundt, og som regel går det seg til. 
Sjekk også om det finnes dagsenter for demente der han kan være. Da får han en bedre oppfølging. I tillegg kan det være lurt å søke plass på sykehjemmet allerede nå, så står han i kø til behovet er større. 

[AnonymBruker]

Jeg har dement mor som heldigvis fikk egen leilighet på omsorgssenter raskt. Hvis du bor 3 timer unna sier det seg selv at han må ha hjemmesykepleie. Bare krev å få det på plass. Jeg er eneste pårørende til min mor som bor i nærheten men jeg har full jobb, alene med barn og et eget liv jeg må leve. Jeg har ikke muligheten til å hjelpe henne med alt hun må ha hjelp til. Jeg må fortsatt følge til lege, tannlege, timer på sykehus, koronavaksine, influensavaksine, hørselssentral, møte med hukommelsesteam, you name it. Noen ganger må jeg si at det ikke passer, tilogmed. For jeg har en arbeidsgiver og barn som krever sitt. Jeg har lært å bli med egoistisk for å ikke selv møte veggen. 

Anonymkode: 6e586...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har dement mor som heldigvis fikk egen leilighet på omsorgssenter raskt. Hvis du bor 3 timer unna sier det seg selv at han må ha hjemmesykepleie. Bare krev å få det på plass. Jeg er eneste pårørende til min mor som bor i nærheten men jeg har full jobb, alene med barn og et eget liv jeg må leve. Jeg har ikke muligheten til å hjelpe henne med alt hun må ha hjelp til. Jeg må fortsatt følge til lege, tannlege, timer på sykehus, koronavaksine, influensavaksine, hørselssentral, møte med hukommelsesteam, you name it. Noen ganger må jeg si at det ikke passer, tilogmed. For jeg har en arbeidsgiver og barn som krever sitt. Jeg har lært å bli med egoistisk for å ikke selv møte veggen. 

Anonymkode: 6e586...329

Det kalles ikke å være egoistisk. Men å også ta vare på deg selv. Noe din mor også hadde ønsket for deg. 

Jeg har hatt så mye dårlig samvittighet, og samtidig vært utslitt selv (tre runder med besteforeldres sykdom og død, så mamma). Men som min mann hele tiden minner meg på; jeg gjør jo enormt mye, det er det jeg må fokusere på. 

Anonymkode: c46cd...099

[Vera]

Får han medisinsk behandling? 
 

At han ikke lenger steller seg, kan komme av flere ting..bl.a depresjon. Han må få skikkelig oppfølgning hos fastlege, men også spesialisthelsetjenesten (mtp demens og medisinering). Riktig medisinering kan gjøre underverker.

[Anonym-bruker]

Vera skrev (39 minutter siden):

Får han medisinsk behandling? 
 

At han ikke lenger steller seg, kan komme av flere ting..bl.a depresjon. Han må få skikkelig oppfølgning hos fastlege, men også spesialisthelsetjenesten (mtp demens og medisinering). Riktig medisinering kan gjøre underverker.

Ja, han står på medisin mot både alzheimer og depresjon. Siste ukene har ting blitt litt verre. Vet ikke hvorfor. Håper det stabiliserer seg igjen.

Han steller seg jo, han vasker håret hver dag. Men vet ikke med resten. Og klesvask.

[Vera]

Anonym-bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, han står på medisin mot både alzheimer og depresjon. Siste ukene har ting blitt litt verre. Vet ikke hvorfor. Håper det stabiliserer seg igjen.

Han steller seg jo, han vasker håret hver dag. Men vet ikke med resten. Og klesvask.

Er han i oppstarten av antidepressiva? I oppstarten er det ofte forverring av symptomer før man blir bedre. 
Om han ikke blir bedre ifht tungsinn må andre medisiner og behandling vurderes. Får han annen oppfølgning eller behandling? 
Å få tredd en slik diagnose over hodet er traumatiserende. Det burde automatisk utløse et pakkeforløp ifht terapi, tilrettelegging, oppfølgning i dagliglivet, gruppeterapi osv..spesielt når man er i en tidlig fase. Men dette er jo Norge..så da blir oppfølgning så som så.

Har han annet nettverk enn deg? 

[Anonym-bruker]

Vera skrev (2 timer siden):

Er han i oppstarten av antidepressiva? I oppstarten er det ofte forverring av symptomer før man blir bedre. 
Om han ikke blir bedre ifht tungsinn må andre medisiner og behandling vurderes. Får han annen oppfølgning eller behandling? 
Å få tredd en slik diagnose over hodet er traumatiserende. Det burde automatisk utløse et pakkeforløp ifht terapi, tilrettelegging, oppfølgning i dagliglivet, gruppeterapi osv..spesielt når man er i en tidlig fase. Men dette er jo Norge..så da blir oppfølgning så som så.

Har han annet nettverk enn deg? 

Han har stått på de 1 år snart. Han er mindre deprimert enn Han var. Han har søsken heldigvis i nærheten. 

[Wit]

Du må få hjemmetjenesten på banen selv om han ikke vil selv. De kan vurdere situasjonen og gi hjelp dersom du og de er enige i at dette er nødvendig.

Har erfaring selv med demente svigerforeldre og de nektet også hjelp. Heldigvis hørte kommunen mer på oss enn på dem, så de var innom hver dag. Det var da også de selv som økte frekvensen på besøkene når de så at behovet økte.

Så snakk med hjemmetjenestene i kommunen så kan de muligens hjelpe deg videre.

Og sender deg en stor  for jeg vet at dette ikke er enkelt.

[AnonymBruker]

Det er best å komme i gang med hjemmetjeneste så fort som mulig mens han ennå er relativt frisk, slik at han kan bli vant til å ha dem der, få en trygg rutine på det og kanskje bli litt kjent med noen av pleierne. Det er mye vanskeligere å innføre nye ting når man blir dårligere. Helsen hans blir mye bedre ivaretatt når det er helsepersonell innom hver dag, de kan fange opp og kanskje også gjøre at man unngår forverringer. Våre oppdaget urinveisinfeksjoner slik at hen fikk tidlig behandling, hjalp oss få på plass hjelpemidler og til slutt omsorgsbolig mm. Det var gull verdt.

Anonymkode: 903c6...5e0

[Brunello]

Om det ikke er ordnet allerede, så få på plass fremtidsfullmakt asap.

[AnonymBruker]

Fremtidsfullmakt sporenstraks! 

 

Så få hjemmesykepleien på banen, balansen kan bli bedre med nok og god nok ernæring/drikke evt. ganghjelpemidler. Jobber 3 år i hjemmesykepleien, og hadde noen ganske demente hjemmeboende. Vi fikk de fleste i dusjen, og regelmessig skiftet tøy. De vi ikke fikk i dusjen, var det fordi demensen vanskeliggjorde relasjonsbygging.

 

Vi var også på banen når det skulle søkes sykehjemsplass, greit å ha skikkelig dokumentasjon på hjelpebehov da. Vi hjalp også til å skrive søknader sammen med pårørende ol. 

Anonymkode: 2ab70...ff7