Jenta vår på 6 år sover med oss.

[AnonymBruker]

Jenten vår fikk sitt eget rom da hun var 6 mnd gammel og har sovet i sin egen seng lenge. Sovnet uten problem og sov hele natten. Da hun fylte 3 år begynte det å bli vanskelig med innsovning og hun ville gjerne ha oss der til hun sovnet. Det gikk jo greit en periode, så begynte hun å våkne på natten og tusle inn på vårt rom og la seg sammen med oss. Jo eldre hun ble desto vanskeligere ble det med legging og vi kunne fort bruke 2-3 timer hver dag på legging, som endte ofte med utslitte foreldre og dårlig stemning. Hun våknet jo likevel på natten og kom inn til oss. Så var vi så lei av dette og ville legge henne på vårt rom for å se om det ble bedring. Og det ble det jo! Hun legger seg fint og sovner uten problem, men da ligger vi der med henne til hun sovner og hun våkner heller ikke på natten lengre. Det var så deilig å sove en hel natt uten oppvåkninger at det har bare blitt sånn. Nå har hun sovet i vår seng i ett års tid og vi begynner jo å lure når hun er villig til å prøve å sove på sitt eget rom igjen. Det går egentlig greit for oss å ha henne der, men det er vel ikke «helt etter boken?» og ikke anbefalt? Hva tenker dere? 
 

Anonymkode: 0a9aa...39c

[RockyRose]

Prøvd å ha seng/madrass på rommet hennar som ein av de kan ligge i når ho treng det? Tenkjer det er ein enklare overgangsfase å gå vekk ifrå, enn at ho er på rommet dykkar..

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke anbefalt, sier du? Så lenge plassen er stor nok og dere sover godt alle sammen, så ser jeg ikke problemet. Men skal hun på overnatting/ha overnatting, så må dere vel kanskje øve først. Om ikke annet på å sovne uten foreldre tilstede. 

Vi sitter fremdeles med våre til de sovner. Ikke eldste på ni da, hun vil gjerne lese litt før hun sovner. Men frem til hun var åtte, så gjorde vi det altså. Hun sover derimot sammen med meg da (mor). I samme seng, hvor også 6 og 3-åringen kommer om de trenger litt ekstra ila natta. Det tar tidsnok slutt. 

Anonymkode: 61c25...63f

[AnonymBruker]

Tenker det er helt greit så lenge alle i familien er fornøyde. Seksåringen vår sover også i voksensenga. Han sovner selv, men i flere år måtte vi ligge sammen med ham til han sovna. Vi pusser opp rommet hans nå i håp om at han vil sove der i stedet, men kommer ikke til å presse masse. De flytter ut av seg selv etterhvert uansett.

Anonymkode: 0672c...89d

[AnonymBruker]

Spurte venninnen min som er psykolog om dette for en stund tilbake, hun sa at så lenge alle opplever at de har god søvn så gjør det ingenting å samsove. Ungen kommer ikke til å sove der for alltid uansett 😅

Anonymkode: dba9a...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er det ikke anbefalt, sier du? Så lenge plassen er stor nok og dere sover godt alle sammen, så ser jeg ikke problemet. Men skal hun på overnatting/ha overnatting, så må dere vel kanskje øve først. Om ikke annet på å sovne uten foreldre tilstede. 

Vi sitter fremdeles med våre til de sovner. Ikke eldste på ni da, hun vil gjerne lese litt før hun sovner. Men frem til hun var åtte, så gjorde vi det altså. Hun sover derimot sammen med meg da (mor). I samme seng, hvor også 6 og 3-åringen kommer om de trenger litt ekstra ila natta. Det tar tidsnok slutt. 

Anonymkode: 61c25...63f

Har lest det en plass at barna skal sove på eget rom.
Jeg er ingen ekspert, men for oss så ble dette redningen altså. Hun har nettopp fylt 6 år og har ingen planer om å ligge på rommet sitt med første. Hun sier hun føler seg tryggere hos oss, har sluttet å våkne på natten og i det hele tatt blitt mer medgjørlig på dagen enn det hun var før. Mulig det er bare tilfeldig, men det fungerer bra for oss. Overnatting har hun ikke begynt med ennå. Må også si det at hun vil helst ha en av oss foreldre med på bursdager og slikt. Føler at hun trenger den tryggheten en stund til 😅

ts

Anonymkode: 0a9aa...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har lest det en plass at barna skal sove på eget rom.
Jeg er ingen ekspert, men for oss så ble dette redningen altså. Hun har nettopp fylt 6 år og har ingen planer om å ligge på rommet sitt med første. Hun sier hun føler seg tryggere hos oss, har sluttet å våkne på natten og i det hele tatt blitt mer medgjørlig på dagen enn det hun var før. Mulig det er bare tilfeldig, men det fungerer bra for oss. Overnatting har hun ikke begynt med ennå. Må også si det at hun vil helst ha en av oss foreldre med på bursdager og slikt. Føler at hun trenger den tryggheten en stund til 😅

ts

Anonymkode: 0a9aa...39c

Jeg synes det er flott at dere tar hensyn til barnets behov 🥰

Anonymkode: 0672c...89d

[Enkefrue]

Jeg sover med min 6 åring. Gjort det i 3 år nå. Han er ikke interessert i å sove på eget rom 🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes det er flott at dere tar hensyn til barnets behov 🥰

Anonymkode: 0672c...89d

Ja, jo😅 men hvor lenge skal vi strekke den tryggheten liksom😅 Hun må jo lære seg å dra i bursdag uten foreldre og sovne selv etterhvert. Gjør ikke oss noe å være med henne og være der for henne, så lenge hun trenger det! Men de fleste barn begynner vel å bli såpass trygge på ting at noen tar til og med bussen alene til skolen. Er litt mer selvstendig generelt. Vet at man skal ikke sammenligne sine og andre barn, men det blir til at vi gjør det likevel. Vil jo ikke sy puter under armene på henne heller? 😅 at vi gjør mer skade på sikt enn å hjelpe henne?

ts

Anonymkode: 0a9aa...39c

[AnonymBruker]

Mitt barn på 8 er veldig selvstendig, men samsoving er en seig greie. Vi har blitt enige om at målet er å sove i egen seng annenhver natt. 
 

Det funker omtrent aldri, kommer inn til oss ila natten uansett. Men jeg tror det er lurt å øve. 

Anonymkode: f69a8...419

[Tanuki]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jo😅 men hvor lenge skal vi strekke den tryggheten liksom😅 Hun må jo lære seg å dra i bursdag uten foreldre og sovne selv etterhvert. Gjør ikke oss noe å være med henne og være der for henne, så lenge hun trenger det! Men de fleste barn begynner vel å bli såpass trygge på ting at noen tar til og med bussen alene til skolen. Er litt mer selvstendig generelt. Vet at man skal ikke sammenligne sine og andre barn, men det blir til at vi gjør det likevel. Vil jo ikke sy puter under armene på henne heller? 😅 at vi gjør mer skade på sikt enn å hjelpe henne?

ts

Anonymkode: 0a9aa...39c

Min 8-åring sover med oss de fleste netter. I Norge er jo ikke det vanlig, men her hvor vi bor er det ganske normalt. Noen netter sover han alene, vi lar ham velge selv.  Han har ingen problemer med å gjøre ting som overnatting hos venner, går til å fra fritidsaktiviteter selv og klarer fint å være alene hjemme. Han er svær utadvent og har ingen problemer med å gjøre ting på egen hånd, og slik har han  alltid vært.  Så ikke ta det for gitt at here "hemmer" henne ved å la henne samsove. 

[AnonymBruker]

Jeg ville øvd på å la barnet sove alene når det har startet skole. Det gir barnet en selvstendighet og trygghet når den kommer over kneika. 

Ser det blir skrevet her at man sover med barn på 8 år, det synes jeg er å ta det alt for langt! Det er jo egentlig en bjørnetjeneste.

Anonymkode: a6028...2a3

[AnonymBruker]

Så lenge alle er fornøyd gjør ikke det noe. Vi har en madrass på rommet til vår 6-åring, sover heller der enn å våkne flere ganger på natta. 

Anonymkode: d4be4...472

[AnonymBruker]

Min samsov med meg til hun var 7. Da fikk jeg meg kjæreste. ( var riktignok gift med faren hennes, men vi hadde separate soverom) Da skjønte jeg det var på tide med eget rom. Heldigvis i det nye huset vårt så er soverommene i samme gang så vi hadde bare døren åpen. Hun er en trygg, frisk og oppegående unge så jeg sa bare i fra at du må sove på eget rom, er det noe kan du bare komme inn i løpet av natten. Nå er hun 10 og det tok vel kanskje 1-2 uker før hun var vant og syns det var deilig å ligge på eget rom. 

Anonymkode: 2596d...c1c

[AnonymBruker]

Det er vel ikke et stort problem. Både 6- åringen vår og 9-åringen kommer til oss i løpet av natta. Egentlig bare koselig. De flytter vel ut før de blir konfirmanter likevel😂

Anonymkode: b6b1b...8ce

[solsolsol]

Jeg tenker at natta er en utrolig lettvint og «billig» måte å gi ungen trygghet på. 
 

De fleste av ungene mine har sovet sammen med enten en av oss voksne eller begge til de var ganske store, en hadde seng på rommet vårt til han var ti 😅 Vi har bare sørget for å ha nok store senger til at alle kan få sove godt. Trygghet i verden har ikke hatt noe med soving å gjøre hos oss forresten. Har hatt to ganske engstelige barn, den ene ble brått supertrygg første dag i andre klasse, den andre er fremdeles ganske engstelig for sosiale ting som ung voksen, gruet seg til fadderuke og hvert år litt mer nerver enn de fleste før nye forelesere og sånt, men har et fint liv uansett. 

[Grüner]

Når hun er 1.klassing og fortsatt sover med mor og far, ennå ikke har overnattet borte og fortsatt må ha med foreldre i bursdag, så synes jeg jenta virker i overkant engstelig. Så det er jo noe med å ikke bygge opp under dette, og dermed gjøre jenta en bjørnetjeneste. Navlestrengen må strekkes til den på et punkt kan kappes. Å overnatte hos andre og gå alene i bursdag er nok litt for tøft å begynne med, men å begynne med å sove i egen seng kan være en god start. Så kan en heller lage regler rundt dette som at hvis en har hatt en vond drøm, og blir redd, er det lov å gå inn til mor og far, og at på søndag morgen er det lov å komme inn til mor og far og ligge og kose seg der.  For noen barn kan det hjelpe å sove med lyset på på rommet og ha kosedyr.

[AnonymBruker]

Jeg har endel erfaring som mangeårig fostermor med tett samarbeid med barnepsykologer og spesialpedagoger. Det er ikke skadelig å gi barn trygghet. Senk skuldrene og samsov så lenge det fungerer best for familien. 

Anonymkode: d8494...10b

[AnonymBruker]

Hvis du spurte dette for 10 år siden,ville jeg sikkert anbefalt å TRENE barnet til å sovne på eget rom. Ingen grunn til at hun skal sove på deres rom så stor som hun er. Det finnes massevis av råd, med madrass, i samme seng, leie barnet tilbake nå hun kommer til dere osv. 

MEN, nå har jeg fått 3 barn. Barna trenger trygghet og kos, trygghet, lukt av sin mor, alt som er varmt og godt og kjent. Det er også derfor vi mennesker har bodd og sovet sammen i århundrer. Så la barnet ditt få en bit av deg, la henne sove ved siden av. Så kommer en cliché, de vokser så fort. Straks skal hun bli bare på rommet sitt, høre på musikk og få seg kjæreste. La henne bli på rommet ditt med deg enn så lenge. 

PS jeg har en kollega på jobben som er 55 år eller så. Hun husker ennå hvordan hun sov med mora si.

Anonymkode: 2b073...50a

[AnonymBruker]

Grüner skrev (43 minutter siden):

Når hun er 1.klassing og fortsatt sover med mor og far, ennå ikke har overnattet borte og fortsatt må ha med foreldre i bursdag, så synes jeg jenta virker i overkant engstelig. Så det er jo noe med å ikke bygge opp under dette, og dermed gjøre jenta en bjørnetjeneste. Navlestrengen må strekkes til den på et punkt kan kappes. Å overnatte hos andre og gå alene i bursdag er nok litt for tøft å begynne med, men å begynne med å sove i egen seng kan være en god start. Så kan en heller lage regler rundt dette som at hvis en har hatt en vond drøm, og blir redd, er det lov å gå inn til mor og far, og at på søndag morgen er det lov å komme inn til mor og far og ligge og kose seg der.  For noen barn kan det hjelpe å sove med lyset på på rommet og ha kosedyr.

Hun har overnattet hos tante og besteforeldre, det har gått helt fint. Så hun har bare sovet hos de hun kjenner godt. Ikke hos noen venner liksom. Det har ikke de begynt med i hennes klasse heller. 
ts

Anonymkode: 0a9aa...39c