ertin /mobbing av 7 åring

[ceca]

Guttungn vår er liten og sped. Han er også veldig følsom, og liker ikke slåssing eller bråk.

Da han gikk i barnehagen var det noen gutter som var veldig etter han. De snakket stygt til han, lo av han og noen ganger dyttet.

Det ble bedere etterhvert.

De samme guttene begyntei klassen. Alle untatt en har sluttet med plagingen.

Sa ifra til lærer om peoblemet og gav henne navn.

Lærer er i tidlig tredveårene og har ingen barn.

Snakket med guttens foreldre i første klasse. De tok det bra. Men ingen bedring.

Hadde flere samtaler, mail og telefoner til lærer men hun mente det ikke var noe problem. Gutten er hissig, og våres gutt er redd for han. men denne siden viser han ikke til lærerene.

Har tatt det opp i andre klasse med lærer da gutte begynte å bli mere fysisk og våre gutt kom hjem med blåmerker. Snakket og med foreldrene til gutten, men de eksploderte i raseri og mente at våres gutt kunne skylde seg selv siden han ikke tar igjen.

Tok kontakt med rektorførst muntlig, ingen problem var svaret, så pr mail hvor jeg fortalte situasjonen og kom med noen spørsmål. Tok og kontakt med skoplehelsetjenesten.

Har nå hatt møte, mannen min og jeg, helsesøster. lærer og rektor.

Rektor var sint da vi kom og "høvlet" over oss over at vi ødela forholdet mellom lærer og vår gutt og mellom skole -hjem. Samt at han kritisete oss for å blande oss inn i skolen. Og at vi blåste dette opp. Og vi hadde ikke trengt å dra inn skolehelse-tjenesten i dette.Vi kom så og si ikke til ordet. For vår del var møte bortkastet. Kom ikke noe ut av det.

Referatet fra møtet var veldig sakelig. Skulle ikke tro vi hadde vært på samme møte.

Skal sies at gutten vår er snill, blid og omgjengelig. Han har mange venner, og er ikke redd for å snakke til eldere elever og leke med dem. Han er trygg på seg selv. Men denne ene gutten må tråkke på han hele tiden, og han blir lei seg, og det synes. Vi ber han kke bli det, da er det mere moro.

Gutten det er snakk om har vært på flere, men de tar igjen og da slutter han.

Gutten vår har begynt på karate for et år siden. Han har og prøvd å ta igjen men fikk ordentelig juling. Vennene hans henter en lærer men da er det den andre gutten som tårene triller på og han sier at "jeg tulla"

Nå unngår gutten vår de lekene i friminuttet som han andre er med på.

Siden gutten vår har flere venner og er blid og fornøyd , og ikke tar opp dette med læreren sin (han er 7 år, og mener at hun ikke bryr seg), så ser ikke skolen dette som noe problem, alle barn krangle!

I morgen skal vi vurderings-samtale, hvor rektor og skal være tilstede. (siden VI har et problem).

lurer da på:

-Synes dere vi skal si ifra om våres mening om oppførselen hans på forrige møte, eller bare la det ligge.

-hva synes dere vi skal gjøre framover?

-skal vi løse dette uten hjelp fra skolen?

Mannen min mener at vi ikke skal snakke med skolen om dette mer.

Jeg er mere i tvil om det. Gutten er på skolen mang timer hverdag, 5 dager i uken.

Han går ikke på SFO. Og det er jo faktisk skolens ansva og lrer/rektor sin jobb at ungene har det bra.

Det er en liten skole, og det er 15 elever i klassen, ingen med spes. behov og en lærling i tillegg til lærer.

klem ceca

[Gjest Gjest]

la han begynne på selvforsvar.

om et års tid er det ingen som mobber han mere.

du kan synes det er dumt og oppfordre til vold, man skal ikke ta igjen osv men poenget er at man behøver ikke utøve vold om man kan vise en gangf at man kan forsvare seg.

[Gjest gotthard]

meg over

[ceca]

Han har gått på karate i ett år. Vi ber han ta igjen.

Har du forslag til en annen type selvforsvar da?

klem ceca

[:-) anna]

Synes dere skal gi tilbakemelding om at dere er skuffet over skolens håndtering av saken. Og om dere bestemmer dere for å la dette ligge så ville jeg sagt til rektor at dere lar dette ligge på tross av at dere langt fra er fornøyd med forholdene, men fordi dere ikke føler at dere blir tatt på alvor i det hele tatt.

- Spør læreren om dere skal være fornøyd med at læreren sier at dette ikke er et problem, når gutten deres kommer hjem med blåmerker.

- Spør læreren om det er slik at skolen heller vil at barna skal løse problemer seg i mellom med å "ta igjen" fysisk. Enn ved bruk av ord.

Om det ikke bedrer seg ville jeg vurdere å sende inn en skriftlig klage til skolekontoret i kommunen, der dere setter opp med noen få punkter hva dere er misfornøyd med, og der et av punktene er at protokollen for møtet ikke på noen måte refererte det som faktisk ble sagt på møtet.

Om gutten deres kommer hjem med blåmerker ville jeg tatt bilde av disse og vist dem til rektor.

Endret 8. desember 2005 av :-) anna

[Lealaus]

Han har gått på karate i ett år. Vi ber han ta igjen.

Har du forslag til en annen type selvforsvar da?

klem ceca

←

Litt OT, men ja. Dersom en person bruker karate utenfor treninger, er sjangsen stor for at dette får følger (7 år eller ikke, karate er farlig hvis man bruker det feil). :-)

[Gjest gotthard]

karate er hovedsakelig selvforsvar, kickboksing osv er angrep.

han burde lære og ikke ta igjen men heller forsvare seg.

vise at du får tre forsøk på og slå meg, det fjerde er mit og jeg bommer ikke.....

mange som kan forsvare seg men de tør ikke, han klarer og ta noen av disse drittungene, men han tør ikke.

jeg var slik når jeg var liten, helt til en dag hvor jeg tippa over, det blei foreldremøter og styr men jeg slapp unna det meste av mobbing etter det.

ønsker deg virkelig lykke til

[Gjest Gjest]

Bland litt Valium i maten til ungen. Vedder på at han lar gutten deres være i fred etter det.

[:-) anna]

Jeg synes ikke det er en god ide å si til gutten at det er greit å bruke karate.

Det ER ikke greit å løse problemer med vold. Selv når det var de andre som slo først.

At en guttunge til slutt blir frista til å ta igjen er noe man ikke kan annet enn å forstå når det skjer. Men det blir feil å oppfordre om det.

[Gjest Piper]

Så lenge både foreldre, lærer og rektor ikke vil gjøre noe med det, hadde jeg tatt for meg denne gutten en gang for alle. Det vil si at jeg hadde "kjeftet" på den andre gutten, og bedt han holde seg langt unna gutten din.

Ville aldri akseptert noe slikt, men jeg hadde også tatt for meg læreren en gang for alle. Om h*n ikke anser det som et problem, hadde vært for meg totalt likegyldig, for det er et problem for deg og gutten.

[Væren]

Min mening er at alle barn har rett til å gå i fred på skolen, uten å måtte ty til noen form for selvforsvar. Det ideelle er at problemet løses før det blir nødvendig. Altså at de barna som mobber og plager må få klar melding om at dette er uakseptabelt, og at det settes inn tiltak for å stoppe mobbingen! Det er disse barna som må endre atferden sin; ikke sønnen deres som må endre sin til å bli mer "voldelig" for å kunne hevde seg!!! Det er heller ikke "lov" å bruke karate utenfor treningene og lite ønskelig. Selv om man kunne ha lyst... ;-)

Hvis skolen fortsatt ikke lytter til dere og tar saken alvolig, noe det dessverre høres ut som om den ikke gjør, så ville jeg også tatt dette til neste trinn på tjenesteveien - gått forbi rektor og tatt kontakt med skolekontoret. Skriftlig. Prøv å ha skriftlig så mye som mulig, så det kan dokumenteres hva som skal settes inn av tiltak, og hva som faktisk har blitt gjort. Ta vare på disse papirene.

Blir det ikke noen bedring innen rimelig kort tid, ville jeg ha vurdert å bytte skole. Det viktigste nå er at gutten deres ikke mister selvbildet sitt totalt pga. disse bøllene som ikke kan la ham i fred. Jeg vet om konkrete eksempler på barn som har byttet skole og gått fra status som mobbeobjekt nr. 1 til å bli kjempepopulære nykommere i klassen med helt blanke ark.

Det er barnet deres det handler om, så jeg synes det er kjempeflott at dere har stått på og ikke gitt dere!

Jeg har selv en sønn som har slitt med slike problemer, og vi ga oss ikke før det ble tatt skikkelig tak i problemet. Heldigvis har gutten vår det mye bedre nå, og overgang til ungdomsskole og splitting av klassen og nye klassekamerater gjorde også sitt i positiv retning!

Lykke til videre; stå på og følg magefølelsen!

Klem fra førskolelærer og trebarnsmamma

[ceca]

Gutten våres går på karate for å lære seg at man IKKE trenger å vær sterk eller stor for å kunne "vinne" en evt. ta igjen kamp. Det er å bruke hodet.

Tenkte at det kunne gjøre han trygg på at han turde å ta igjen verbalt, selv om han visste at det er en sjangs for at han blir slått.

Han vet at det ikke er lov å bruke karate utenfor trenings-studio.

Men hadde hans redsel for at han andre ble sinna forsvunnet, og han turde å slenge litt tilbake..hadde det vært deilig.

Han vet og at det er greit å ta igjen, men ALDRI begynne.

Både helsesøster og BUP (snakket med på telefon, før jeg kontaktet rektor første gang) de har begge sagt at nå MÅ vi be gutten ta fysisk igjen når han blit "tatt" fysisk.

Da har vi foreslått bla å spenne ben på han , og sette seg på han mens en i nærheten løper etter en lærer. Helsesøser foreslo å bite...syntes ikke det er riktig.

Vi har også hatt "rollespill" hjemme hvor vi tar opp situasjonene av psykisk karakter, og hatt ide-myldring om hva si eller bare gå-ikke bry seg.

Håper dette oppklarer en missforståelse jeg har forstått det er her.

KARATE BRUKES IKKE UTENOM TRENING, SKAL KUN STYRKE GUTTEN PSYKISK.

klem ceca

[Gjest Gjest]

Skjønner godt dere er frustrerte. Jeg hadde ikke gitt meg før lærer og rektor tok ptroblemet på alvor. Gå videre med det hvis dere ikke får gehør og blir trodd. Godt forlag å ta bilder av blåmerken også..

Stiller meg forresten litt undrende til at "plagåndens" foreldre heller ikke tar dette på alvor... Kanskje det er noe der som gjør at gutten er agressiv og tar det ut på deres barn? Ikke gi dere, stå på til dere finner en løsning som er god god for gutten deres..

[:-) anna]

Men hvordan gikk det på møtet med skolen?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gitt fullstednig blaffen i hva rektor mener om dere oppførsel og fremgangsmåte.

Du kjenner ungen din,ingen kan engasjere og beskytte barnet sitt så godt som foreldre.

<stå på,ikke la disse overpedagogiske forståmegihjelfolka tråkke på deg/dere.

Hadde flere episoder her vi også,gikk den riktige veien flere ganger,altså via rektor og lærer,det ble ikke bedringer,så vi møtte opp på skoleplassen og tok for oss denne aktuelle gutten mens alle så på.

Det hjalp.

det er mange måneder sidennå og vår metod funka.

Noen ganger må man bare sette hardt mot hardt.

Begynner bråket igjen så skal jeg gjenta det samme igjen og igjen og igjen,helt til disse pøblene skjønner lunta.

Greit at skolen og andre foreldre kanskje tåler denne plagingen og mobbingen,men det gjør ikke jeg.

Unga mine har krav på en fin og trygg skoledag der de blir ivaretatt,og hvis det viser seg at det ikke finnes noe tak i lærerene og rektor,ja da får jeg faen meg gjøre jobben sjøl.

Det får jaggu finnes grenser.

Ikke gi opp,stå på.

[Gjest gjesta]

Gutten våres går på karate for å lære seg at man IKKE trenger å vær sterk eller stor for å kunne  "vinne"  en evt. ta igjen kamp. Det er å bruke hodet.

Tenkte at det kunne gjøre han trygg på at han turde å ta igjen verbalt, selv om han visste at det er en sjangs for at han blir slått.

Både helsesøster og BUP (snakket med på telefon, før jeg kontaktet rektor første gang) de har begge sagt at nå MÅ vi be gutten ta fysisk igjen når han blit "tatt" fysisk.

←

Sønnen min var liten og spinkel og likte ikke bråk og slåssing. Han ble også mobbet.

Han forsvarte seg verbalt da han hadde et veldig godt språk for alderen. Det funket overhode ikke.

Han gikk som din sønn og trente kampsport. Bruk for det hadde han ute. Ikke å angripe andre, men å stoppe andres slag.

Ja, jeg skulle ønske at han var mer fysisk og tålte en trøkk, men han gjorde altså ikke det. Og det må han vel egentlig få lov til? Skal han tvinges til noe som ikke er ham bare fordi han må forsvare seg? Det signaliseres at han ikke er god nok som han er.

Vi kjempet mot skolen. De prøvde å løse problemet, men klarte det ikke. Da var alt plutselig oss foreldre sin feil. Jeg endte opp med en sønn som knapt var på skolen. Noen endring fikk vi ikke til før jeg flyttet. Ny skole og nytt nærmiljø har gjort underverk på sønnen min. Nå har jeg en glad gutt.

Væren hadde mange fine tanker om dette.

[Gjest gjesta]

Glemte å si at i dag er han tenåring.

Nå først tåler han litt røff behandling av medelever og kamerater og han tar igjen.

Det er helt herlig.

Ungdomsskolen har også vært sitt ansvar bevisst og tatt tak i alle episoder som sønnen min har følt har vært leie.

[Gjest Fruktfat]

KARATE BRUKES IKKE UTENOM TRENING, SKAL KUN STYRKE GUTTEN PSYKISK.

klem ceca

←

bra, for om han gjør det -bruker det utenom trening- skal han bli utvist/ikke få være med på trening av trenerne.

[Gjest Gjest]

JEG HAR VÆRT I SAMME SITUASJON SELV, og har noen råd.

For det første: Når rektor klarer å snakke dere i senk, selv om han egentlig ikke har noen sak (det er manglende oppfølging av deres sønn som er problemet), så kan det lønne seg å kontakte forskjellige instanser SKRIFTLIG, fordi det da er lettere å FÅ UTTRYKT ALLE VESENTLIGE PUNKTER, og det er vanskelig for rektor å vri seg unna med god skriftlig kommunikasjon.

Gutten kommer hjem SKADET. Da tar du BILDE og leverer politianmeldelse. Dere kan sende bilder til rektor også.

Men selv om dere spiller alle kortene deres riktige mht. skolebyråkratiet er det begrenset hva disse kan gjøre i praksis. Det kunne derfor kanskje vært lurt å lage seg en strategi for å finne ut av hva som er årsaken til at gutten deres blir mobba. Dette kan hjelpe dere på en ny skole også. For å få bedre svar fra sønnen deres er det viktig at dere IKKE LEGGER VEKT PÅ SKYLD.

Det kan godt være at sønnen deres er en liten dust som oppfører seg provoserende, men vi snakker om en 7åring, og hvem kan laste syvåringer for at de ikke har forståelse på hvordan de virker på andre?

Det kunne vært en ide å snakke med en spesialist i barnepsykologi. Hvem trenger å vite at barnet deres besøker psykolog? Det er mulig det er flaut i begynnelsen, men believe me, det kan lønne seg på lang sikt. Skaff en mannlig en, så får du kanskje et bedre syn på om det lønner seg å ta igjen eller ikke.

[Gjest Gjest]

Litt om karatetrening og mobbing.

De fleste unger lærer ingenting de har bruk for når de begynner med karatetrening. Jeg var med i en sånn sekt i et tiår, og det tok lang tid før jeg lærte meg matnyttige saker. Karatetrening bærer preg av linjegymnastikk.

Jeg tipper det største problemet for 7åringen din er at han VISER REDSEL. Han er REDD. Sannsynligvis vil det beste være å finne en sport hvor han kan jobbe med REDSELEN sin, f.eks terrengsykkel, stuping eller liknende.

Karatetrening for 7åringer har ikke kroppskontakt. Gutten deres trenger å lære seg å SLOSS!! Få han til å begynne med BRYTING eller BOKSING i stedet. Mye bedre.

Ikke hør på politisk korrekte jenter her.